Angst eller ME?

Spørsmål

Hei, jeg er diagnosert med sosial angst, og har alltid slitt med å 'fryse til' i sosiale situasjoner (spesielt litt større grupper), der jeg nesten ikke greier å bevege meg. Jeg tvinger med selv til å snakke med folk rundt meg for å passe inn, men det virker veldig unnaturlig og ubehagelig både for meg og den jeg snakker med. Det har blitt litt verre i det siste, men det som er helt nytt er at jeg i de siste månedene har blitt veldig utmattet etter slike stressende situasjoner. Jeg får sterk hodepine i flere dager, og får såkalt 'tåkete hode', der jeg ikke greier å konsentrere på noen ting. Jeg blir svært svimmel, og glemmer ting og ord mens jeg snakker. Jeg får også mildere vondt i hjertet og pusteproblemer. Slik var det ikke før, og dette går veldig ut over meg både sosialt, mentalt, og spesielt utdanningsmessig, ettersom jeg ikke har energi til noen ting. Det kjennes litt ut som kraftig influensa lignende symptomer, kan dette være begynnelse på ME grunnet angsten? Jeg kan si at jeg spiser sunt og trener litt styrke + jeg går en del tur. Jeg har venner og det går egentlig fint sosialt sett (untatt angsten og utmattelsen ved større grupper). At jeg nå har disse plagene gjør meg veldig trist, og jeg griner hver dag. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram. Jeg snakker med psykolog, men han jeg snakker med skal slutte nå, og jeg har ikke fått ny behandler enda. Jeg har ganske lyst til å prøve ut angst- eller muskeldempende medisin, bare i korte perioder så jeg kan få fred i veldig gale stunder. Hvis det viser seg at jeg har ME grunnet angsten, må jeg da gå i behandling for ME eller angst? Bør jeg gå til psykolog eller fastlege først? Hva slags medisiner vil du anbefalle til mitt behov? Er det noe du vil legge til? Takk på forhånd, hilsen redd student.

Kvinne 18
Svar

  

Hei,


du beskriver at du har fått diagnosen sosial angst og skriver at du opplever at du er blitt verre i det siste. Du forteller at du føler deg helt utmattet etter sosiale situasjoner der angsten er tilstede og at du opplever «tåkete hode», opplever konsentrasjonsvansker, ordletingsvansker, svimmelhet samt trykk ved hjertet og pusteproblemer. Dette er symptomer som er typisk for angst. 


Du spør om det kan være ME. Ved diagnostikk for ME må all både fysisk og psykisk sykdom som kan være en mulig årsak til symptomene være utelukket. 

Dine symptomer derimot kan – ut ifra det du beskriver - godt forklares med angst, særlig siden allerede har fått diagnosen sosial angst. 


Angst er en naturlig del av livet. Angst skal beskytte oss og skal øke sannsynligheten for å overleve også i situasjoner der vi blir truet, for eksempel når vi møter en bjørn. 

Kroppen blir da satt i stand til å enten kunne kjempe, overgi seg eller løpe fra faren. 

Dette krever noen tilpasninger sammenlignet med det kroppen har behov for på en vanlig hverdag.

Disse tilpasninger kalles «fysiologisk aktivering».

For eksempel må kroppen sørge for - for å kunne kjempe eller løpe - at det kommer mer surstoff til cellene. Pustefrekvensen øker derfor vanligvis; likeså hjertefrekvensen som skal pumpe surstoffet rundt. Stresshormoner blir skilt ut som bidrar til at bjørnen blir satt i fokus og kroppen får knapt med seg noe annet av det som foregår rundt. 


Ved sosial angst kan man forestille seg det slik at hjernen slår feilaktig på «alarm-knappen». 

Feilaktig fordi det vanligvis ikke finnes en reell fare, men hjernen er av en aller annen grunn blitt opplært til å tro det allikevel.

Når hjernen slår på «alarm-knappen” blir den samme fysiologiske aktiverings-reaksjonen utløst som om man hadde for eksempel møtt en bjørn. 

Overstiger angsten et visst nivå kan man oppleve svimmelhet og «tåke i hodet» slik du beskriver. 


Dersom man sliter med angst har man vanligvis tre valg:

1. unnvikelse = Man unngår situasjoner som utløser angst for å slippe unna angsten. 

2. trygghets-økende atferd = Man tyr til en atferd som minker angsten, for eksempel at man trekker 

seg tilbake på toalettet i sosiale situasjoner eller at man tyr til tabletter.

3. eksponering = Man utsetter seg for angsten.

Valgene 1 og 2 vil føre til at hjernen får en positiv tilbakemelding og dermed en bekreftelse at det å slå på «alarm-knappen» har vært riktig. Angsten vil derfor øke. 

Veien ut av angst er altså valgmulighet 3, det å utsette seg for angsten. 

Dette bør gjøres både planlagt og gradvis, gjerne med profesjonell hjelp av helsepersonell, siden det er meget viktig at det blir et vellykket prosjekt. 


Slik du legger frem problemet ditt vil jeg altså anbefale at det er viktigst for deg å fortsette i behandling hos psykolog. 

Siden bruk av tabletter ved angst vanligvis er trygghets-økende atferd som igjen øker angsten pleier jeg å fraråde tabletter ved angst. Det finnes etter min erfaring heller ingen gode medisiner mot angst. 

I tillegg kan det lønne seg å ha en kontakt i kommunen, for eksempel i psykiatri-tjenesten som du kan ty til i hverdagen når psykologen ikke er tilgjengelig. 

Psykiatri-tjeneste er et lav-terskel-tilbud slik at du bare kan ta kontakt uten å ha behov for en henvisning. 

Jeg håper at jeg har klart å hjelpe deg på veien videre og ønsker deg god bedring!