Tvangslidelser kalles på fagspråket OCD (obsessive-compulsive disorder). For å fylle diagnosekriteriene for OCD skal enten tvangstanker og/eller tvangshandlinger ha vært tilstede de fleste dager over mer enn to uker og i en slik grad at de er plagsomme for pasienten og innvirker på dagliglivet og sosial fungering. I tillegg er det andre punkter som skal være oppfylt for å sikre at det ikke egentlig dreier seg om en annen type psykisk lidelse.
Tvangstanker og tvangshandlinger hos barn
LES OGSÅ: Tvangslidelser hos barn
"Normal tvang" eller sykdom?
De fleste av oss kan av og til føle på at man skulle sjekket en gang til om komfyren var slått av, eller kanskje føle behov for å vaske hendene selv om det egentlig ikke er nødvendig. Men det er forskjell på å ha flyktige tanker av og til rundt dette, til at disse tankene og eventuelt påfølgende handlinger gjør at man ikke rekker bussen for eksempel og at det gjør det vanskelig å delta i sosiale tilstelninger.
Forekomst
Tilstanden OCD er relativt vanlig og rammer både kvinner og menn. Tvangshandlinger og tvangstanker kan forekomme hver for seg eller samtidig. Lidelsen debuterer oftest i ungdomsårene/tidlig voksen alder. Halvparten debuterer i barneårene.
LES OGSÅ: AAutisme gi symptomer med rigid, stereotyp atferdsmønstre med mange repetisjoner
Årsak
Tvangslidelser oppstår vanligvis i barne- og tenårene eller som ung voksen. Årsaksforholdene er sannsynligvis sammensatte, og man vet ikke den egentlige årsaken. Man tror det er sammensatt av både biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer. Det er vist at det er opphopning av tvangslidelser i noen familier. Av miljømessige faktorer, kan tvangslidelse utløses av store påkjenninger i livet.
LES OGSÅ: Panikkangst
Symptomer
Tvangstanker (obsesjoner) Tankene kan bestå av gjentatte, vedvarende tanker eller bilder som er påtrengende, meningsløse eller ubehagelige. De kan og være aggressive, seksuelle eller skremmende. Tankene er ikke bare en normal overdreven engstelse. Personen forsøker å undertrykke tankene, fordi personen er klar over at tankene kommer innenfra.
Tvangshandlinger (kompulsjoner) kan bestå i gjentatt atferd som personen føler seg tvunget til å utføre. Handlingene reduserer ubehag og angst. Personen er klar over at tvangen er overdrevet, og at den i neste omgang medfører ubehag, er tidkrevende og forstyrrende.
Sykdomsbildet kan være preget av hva vi på folkemunne ville kalle tellesyke, sjekkesyke, tvilesyke, ordensmani, vaskemani, samlemani. Lidelsen deles opp i lett, middels, alvorlig eller ekstrem.
LES OGSÅ: Fobier er en form for angst. Denne behandlingen hjelper
Tvangspreget personlighets-forstyrrelse
Behandling
Akseptering og trygghet er en forutsetning for en vellykket behandling. Det bør gis god og grundig informasjon om hva tvangslidelser er og hvordan forløpet og behandling er. Dette bør gis både i begynnelsen og underveis i behandlingsforløpet.
Hvis det er mest tvangshandlinger som gir plager, er kognitiv terapi i form av eksponering og trening på utsettelse av handlingen, dokumentert å ha god effekt. Legemidler kan også her ha god effekt. Hvis det er mest av tvangstanker uten påfølgende tvangshandling, angis legemidler å ha best effekt. Ofte er det en blanding og man må også tilpasse behandlingen etter hva den som har tvangslidelsen ønsker og hva slags muligheter man har for å gjennomføre kognitiv terapi.
Kognitiv terapi er den best dokumenterte ikke-medikamentelle behandlingen. Her er undervisning av pasienten, som nevnt ovenfor, viktig. Eksponering innebærer at pasienten blir tatt med i en situasjon hvor han eller hun gjerne får tvangstanker og behov for å utføre tvangshandlinger. Dette gjøres gradvis, slik at man begynner veldig forsiktig. Man trener deretter på å utsette responsen, med mål om å bli kvitt responsen helt, samt en omgjøring av pasientens tankemønster, hvor det oppmuntres til å identifisere og stille spørsmålstegn ved tvangstanker og tvangshandlinger. For eksempel kan pasienten bli bedt om å ta på noe han/hun føler er skittent og deretter utsette/avvenne overdreven, gjentakende håndvask.
Den medikamentelle behandlingen skjer med SSRI preparater eller klomipramin (trisykliske antidepressiva), som begge også brukes blant annet ved depresjon. Andre medikamenter kan også unntaksvis benyttes dersom det er grunnlag for dette. Det tar gjerne 10-12 uker før effekt sees og man bør fortsette med behandlingen minst ett år dersom man har effekt.
LES OGSÅ: Bipolar lidelse
Prognose
Ubehandlet kan sykdommen enten forverres eller spontant bli bedre. Tvangslidelser rammer også forskjellige mennesker på forskjellig vis, noen opplever at plagene kommer og går, mens andre har plagene kontinuerlig. Kognitiv adferdstertapi og legemidler gir god hjelp for de fleste. 4-5 av 10 personer opplever at symptomer på tvangslidelse bedrer seg etterhvert.
LES OGSÅ: Har du helseangst? Dette er symptomene.
Annet
Tvangslidelser har ofte vært skjult, og har vært forbundet med stor skam og ensomhet. Tvangshandlinger og symptomer kan og være knyttet til andre lidelser, som spiseforstyrrelser, psykoser og depresjoner. Da må grunnlidelsen behandles i tillegg.
Opprinnelig skrevet av: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning og publisert på Lommelegen i 2006 med foreningens tillatelse. Saken er oppdatert i sin helhet av lege Katharina Eimind og sykepleier Elisabeth Lofthus, 6. februar 2017. Kilder ved oppdatering: helsebiblioteket.no, Norsk legemiddelhåndbok, terapikapitler T5.1.1.4, ICD-10 diagnosekriterier. Denne artikkelen er ikke ment å erstatte kontakt med lege.
LES OGSÅ: Psykopati er en personlighetsfortyrrelse
LES HOS KK.NO: Sliter du med tvangstanker?