Symptomer på angst

Det er forskjell på redsel og angst. Mange tror de har en angstlidelse, selv om det er helt normalt å føle på frykt og uro i blant. Går det utover hverdagen, kan det være lurt å søke hjelp.

Symptomer på angst

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Det finnes flere ulike typer angst, og det er mange som sliter med det, selv uten å vite om det. En rekke undersøkelser viser at hver fjerde til femte person opplever en angstlidelse i løpet av livet. Hver tiende person har en vedvarende angstlidelse.

Les også: Ulike typer angst

De vanligste formene for angst

  • Generalisert angstlidelse: Kommer ikke av spesielle situasjoner, men er tilstede mesteparten av tiden. Kan beskrives som bekymringsangst.
  • Sosial angst: Vil helst unngå oppmerksomhet, og er redd for å dumme seg ut eller bli ydmyket. Sosiale settinger føles vanskelig.
  • Fobier: Det er normalt å være redd for høyder, små rom, edderkopper og hunder, men når redselen tar overhånd og tar over hverdagen, kan det bli en psykisk lidelse.
  • Tvangslidelse: Påtrengende tanker, følelser eller ideer som du ikke klarer å fjerne med egen vilje. Ofte er tankene skremmende, slik at de fremkaller angst. For å dempe angsten vil mange gjøre bestemte handlinger gjentatte ganger, og dersom det ikke blir gjort, vil angsten forverre seg.

Angst kan komme av undertrykte følelser

Lege og psykiater Gunnar Cramer, mener at angst kan komme av undertrykte følelser.

– Angst kan komme av at man er veldig sint, eller i stor sorg, men ikke får utløp for følelsene sine. At man på utsiden later som at alt er bra. Følelsene må stemme overens, både på utsiden og på innsiden. Man kan få en uro, og det kan over tid føre til overdrevent alkoholbruk, eller narkotikamisbruk.

Bekymringer fra fortiden kan skape angst. Om man mister en av sine nærmeste, vil man etter lang tid tro at man har kommet over det. Men det er ikke unormalt å utvikle en angstlidelse selv lenge etter en slik hendelse.

– Man kan få angst uten å forstå hvorfor, men ofte kommer det av bekymringer, stress eller bestemte hendelser. For eksempel dersom man har hatt en vanskelig oppvekst, da kan minnene og bekymringene føre til angst.

Les mer: Ta angsten på alvor

Symptomer på angst

Redsel eller angst?

Noen har vansker for å skille på redsel og angst. Det er normalt å være redd for noe – kroppen lager adrenalin, slik at vi klarer å overleve nesten-uhell. Men det er når denne frykten blir irrasjonell, at det kan være angst.

– Dersom en mann er redd for hunder, er det normalt at han blir redd når han møter en hund. Men om han ser et bilde av en hund, og er like redd, er det sannsynligvis en angstlidelse, sier Cramer.

Når angsten blir veldig plagsom og går utover hverdagen, er det på tide å ta kontakt med en lege.

Les også: Post-traumatisk stresslidelse

Symptomer på angst

Det er mange symptomer som kan komme av angst, og et klart tegn er ved panikk- eller angstanfall. Det kan vare i 10-30 minutter, men som regel roer det seg så fort man kommer ut av situasjonen.

Andre symtomer er smerter i brystet eller hjertebank, skjelvinger, økt puls, svetting, søvnproblemer, tretthet, uro, kribling og hodepine.

Behandling av angst

LES VÅR SAK OM DETTE: Behandling ved ulike former for angst

– Tabletter mot angst kan fungere bra på noen, men for mange hjelper det mest å gå i terapi, og finne grunnen til at man har angst. Da er man nødt til å gjøre forandringer og endre atferd, forklarer Cramer.

Mange blir møtt med kartleggingsskjemaer og spørreskjemaer, og ut ifra symptomene skal man kunne finne ut av hva slags angsttype man har. Det er ikke alle som tar seg tid til å se mennesket bak denne lidelsen.

– Mange terapauter bryr seg ikke om hva slags type angst man har, de bare setter en diagnose. Men skal man behandle angst, må man finne årsaken, sier Cramer.

LES OGSÅ HOS KK.NO: Sliter du med angst?

Kilder: Kognitiv.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer