Panikklangst kommer gjerne uten en klar årsak, det vil si uventet. Ofte som lyn fra klar himmel. De fleste omtaler et panikkanfall som "panikkangst" eller "angstanfall", og hvis man opplever det flere ganger kan man ha en panikklidelse.

- Det er karakteristisk for panikkanfall at de utvikles i løpet av få minutter og oppleves sterkest innen ti minutter. Intensiteten avtar gradvis. Hos ganske mange vil det oppstå en påfølgende agorafobi: redsel for den situasjonen som panikkanfallet oppstod i, sier lege Tormod Huseby. Han er spesialist i psykiatri og veileder i psykoterapi, og forfatter av boka "Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv?".

Ifølge Huseby er panikkanfall ganske vanlig i løpet av et liv. Men når kalles panikkanfall en panikklidelse?

- Ved panikklidelse er anfallende tilbakevendende og uventede og følges av frykt for å få nye panikkanfall, samt frykt for følgene av anfallene. Og det oppstår betydelig endring av adferden vår i forbindelse med disse anfallene.

LES OGSÅ: Dette er bipolar lidelse

Panikklidelser oppstår ofte i ung alder

I dagliglivet er vanlig å si at vi "fikk panikk".

- Men når jeg for eksempel oppdager at jeg har mistet nøkkelknippet til huset, får jeg ikke nødvendigvis panikk. Men jeg føler meg panisk desperat og prøve febrilsk å finne ut hvor det har forsvunnet. Da har jeg opplevd en konkret situasjon som for de fleste vil oppleves som stressende. Men det er ikke vanlig å utvikle panikkanfall ved en slik hendelse.

De fleste panikklidelser oppstår og utvikler seg i ung alder. Gjerne i perioden mellom tenårene og slutten av trettiårene.

- I overkant av én prosent av menn og ca. tre prosent av kvinner har panikklidelse i løpet av et år. Det er altså en overvekt av kvinner som rammes. Det er ingen sikker forklaring på årsaken til panikkanfall. Stress kan være en årsak. En svært stor andel som får panikkanfall har erfart unormalt vanskelige livshendelser det siste året. Hyperventilasjon er når du puster dypt og voldsomt (som del av opplevd angst). Dette kan hos noen utløse panikkanfall. Arvelighet kan også være en årsak.

Hvis pasientene ikke har en klar oppfattelse av angst under anfallene, vil de ofte oppsøke legevakt.

- Ikke sjelden er det mistanke om hjerteinfarkt. Det er mange som kommer til legevakt og sykehus med mistanke om symptomer på hjerteinfarkt, men hvor det dreier seg om panikkanfall, sier Huseby.

LES OGSÅ: De fleste vil oppleve angst

Ulike typer behandling for panikkangst

Behandlingen er ifølge Huseby primært basert på prinsipper innen kognitiv adferdsterapi. Der hvor panikklidelsen opptrer samtidig med andre psykiske problemer, kan behandlingen bli vanskeligere og mer langvarig.

- Spesielt ser vi dette der anfallene oppstår hos en person med personlighetsproblematikk/personlighetsforstyrrelser. For eksempel kan separasjonstraumer fra barndommen være en medvirkende årsak.

Behandlingen blir ofte fokusert på de kroppslige symptomene.

- Terapeuten hjelper pasienten til å eksponere seg for symptomene. Dermed blir det lettere å erfare dem som viljestyrt samt se at de oppleves som aktivt utløst. De kan gjennom dette lettere erfare at de kroppslige symptomene er ufarlige. Slik reduseres katastrofetenkningen. Opplevelsen av katastrofe, som jo er basisen ved panikkanfall, reduseres også ved å analysere de situasjonene som utløste anfallene. Anvendt avspenning er et behandlingstiltak.

Helseangst

Psykomotorisk behandling kan ifølge Huseby også være til hjelp.

- Ved slik behandling ser behandleren på hvordan pusten samt spenninger i muskulaturen samsvarer med følelsene. Antidepressive medisiner er ganske effektive. Men det brukes kanskje for ofte vanedannende medisiner som benzodiazepiner (for eks. Valium, Vival, Sobril). Xanor er et godt medikament, men må brukes med ekstra forsiktighet på grunn av større fare for avhengighet. Dette medikamentet (da kalt Xanax) brukte forresten ’Sopranos’ for sin panikklidelse. Som mange husker gikk han også til samtalehandling hos psykolog, sier Huseby, og legger til at det er betydelig bedre prognose for lidelsen hvis den behandles enn når den forblir ubehandlet. Effekten av terapi er bedre hvis tilstanden ikke har vart for lenge.

ME (kronisk utmattelsessyndrom)

Gode muligheter for å bli kvitt panikkangst

Med riktig behandling er, ifølge Helsedirektoratets hjemmesider helsenorge.no, sjansene gode for at du klarer å holde panikkangsten under kontroll eller bli helt frisk.

- Rundt halvparten av alle som får behandling, blir helt friske. Ulike personer har forskjellige erfaringer med panikkanfall. Gi derfor ikke opp håpet om den første behandlingen du forsøker ikke har den effekten du ønsker. Kanskje må du prøve en annen behandling, skriver Helsedirektoratet.

LES OGSÅ: Dette er posttraumatisk stresslidelse

Symptomer ved panikkangst

Følgende symptomer er vanlig ved panikkanfall (Basert på Diagnosesystemet DSM):

• Hjertebank /brystsmerter
• Svetting
• Åndenød
• Fornemmelse av å bli kvalt
• Skjelving
• Ubehag i brystet
• Ubehag i mage
• Svimmelhet, følelse av å besvime
• Følelse av å være utenfor seg selv/Følelse av at virkeligheten er ’uvirkelig’
• Redsel for å miste kontroll/Redsel for å bli gal
• Redsel for å dø
• Parestesier; for eksempel prikkinger eller nummenhetsfølelse
• Kulde eller varmefølelse

For å kalle tilstanden et panikkanfall må minst fire av de ovennevnte symptomene være tilstede. Symptomene kan veksle fra anfall til anfall.

LES OGSÅ: Dette er scizofreni