- Man skiller mellom det å være vanlig sjenert og det å ha en diagnostisert lidelse. Det er knyttet til hvor plagsomt det er og om det går ut over funksjonen din i arbeid, skole eller fritid. Sosial angstlidelse er invalidiserende, sier Asle Hoffart, seniorforsker ved Modum Bad og professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo.

Han forteller at det er helt normalt å blir nervøs eller få sommerfugler i magen i sosiale sammenhenger.

- Men det vil gå over når du merker at folk er vennlig innstilt. Ved sosial angstlidelse vil ikke dette gjøre en forskjell, sier Hoffart. Personen har ofte gått inn i sin egen ”boble”og tar inn lite av hvordan andre faktisk reagerer.

Selvfokusert ved sosial angst

Personer som har sosial angstlidelse frykter ifølge Norsk psykologforening at andre skal se på dem og danne seg en negativ mening om dem. De er særlig redde for at andre skal legge merke til at de er nervøse.

Man frykter for eksempel å skulle skjelve på hendene eller få en dirrende stemme, begynne å rødme og svette, eller glemme hva man skal si.

- Man blir veldig selvfokusert og opptatt av og redd for å dumme seg ut, handle klønete og vise angst. Så blir man opptatt av å kjenne etter om disse symptomene er der og gjøre alt for at det ikke skal vises. Man bruker all oppmerksomhet på hvordan man selv reagerer, og følger ikke med på hvordan andre reagerer eller på samtalen. Dermed ødelegges samtalen og fokuset på å ha det fint sammen. Det blir ingen naturlig flyt i samspillet, forklarer Hoffart.

LES OGSÅ: Symptomer på panikkangst

Kroppslige symptomer på sosial angst

De kroppslige symptomene ved sosial angst er de samme som ved annen angst, men personen vil ifølge Hoffart være mest opptatt av:

• følte skjelvinger og rykninger,
• følt dirring i stemmen
• varmefølelser
• følt svetting
• tanketomhet

- At du gruer deg på forhånd kan være det mest plagsomme. For eksempel hvis man vet at man skal i en konfirmasjon om ett år, kan man da gå å grue seg til dette hele året, sier Hoffart.

Unngår sosiale situasjoner

Personer med sosial angstlidelse unnviker sosiale situasjoner mest mulig, ifølge Hoffart.

- Da begrenses livet i vesentlig grad, sier han.

Sosial angst knytter seg særlig til noen bestemte situasjoner. Ifølge et informasjonsskriv fra Lundbeck knytter det seg særlig til å:

• Snakke i grupper eller forsamlinger (for eksempel i skolen, på jobben, på foreldremøte)
• Spise eller drikke på offentlig sted (for eksempel i kantina, på kafé, i selskap)
• Gjøre noe mens andre ser på eller hører på (for eksempel lære opp andre, signere)
• Bli kjent med noen med tanke på et forhold (for eksempel be ut noen på kino eller middag)
• Snakke til autoriteter eller fremmede (for eksempel til sjefen eller spørre om veien)
• Klage på noe du har kjøpt (for eksempel levere tilbake en vare med feil)
• Snakke i telefonen (for eksempel på offentlig sted, ringe opp noen)
• Prestere noe framfor andre (for eksempel hode tale, muntlig eksamen, seksuell kontakt)

LES OGSÅ: Hva er forskjellen på angst og depresjon?

Sikringsstrategiene forsterker angsten

Man prøver gjerne ifølge Norsk psykologforening å beskytte seg ved å unngå sosiale situasjoner, for eksempel ved å unnlate å si noe på et møte eller takke nei til invitasjoner. Dessuten bruker man såkalte sikringsstrategier. Her er noen eksempler på sikringsstrategier som kan gi en slags beskyttelse på kort sikt, men som over tid dessverre bare bidrar til å forsterke sosial angst.

• Hvis en frykter å ikke komme på noe å si, så vil en for eksempelse se ned for å unngå øyekontakt, planlegge replikker, virke opptatt.
• Jeg kommer til å skjelve på hendene (ha langsomme bevegelser, spenne musklene, holde koppen med begge hender)
• Jeg kommer til å si noe dumt (la være å si noe, øve mentalt på setninger, ha en overtydelig uttale, bare stille spørsmål, unngå å gi uttrykk for egne meninger)
• Jeg kommer til å rødme og svette (ha hånd eller hår foran ansiktet, drikke mye kaldt vann, ha mye sminke, unnlate å bruke varme klær)

Unge mest utsatt

Hoffart forklarer at det ses en økt frekvens av debut av sosial angstlidelse i tidlige ungdomsår.

- Negative erfaringer kan utløse sosial angstlidelse. Skolesituasjon, betydningen av å bli akseptert i venneflokken, det å stå fram i skolesammenheng, høytlesning, pubertet og usikkerhet rundt egen identitet kan være noe av forklaringen, sier Hoffart.

LES OGSÅ: Angstanfall

Behandling

Den mest effektive behandlingen av sosial angst er ifølge Asle Hoffart kognitiv terapi. Kognitiv terapi er en strukturert form for samtaleterapi som forener elementer fra atferdsterapi og mer tradisjonell psykoterapi. Terapien er et aktivt samarbeid mellom pasient og terapeut. Ved sosial angstlidelse finner terapeut og pasient sammen fram til personens frykttanker, bruk av oppmerksomheten, og sikringsstrategier i sosial situasjoner. Ved ulike øvelser finner en ut hvordan disse reaksjonen påvirker angsten. Deretter prøver en ut alternative reaksjoner når en er sammen med andre. Særlig viktig er det å komme ut av ”bobla” og engasjere seg i det en snakker om og gjør sammen med andre.

- Man kan bli bedre, slik at man ikke er hemmet av sosial angst. Mange tror at sosial angstlidelse er en del av deres personlighet, men det stemmer ikke. Du kan bli kvitt den hemmende og ødeleggende delen, du kan bli bedre. Men vi vil alle ha ”litt” av dette, for eksempel synes de fleste at det er ubehagelig å snakke i forsamlinger. Vi er opptatt av å ikke støte andre eller bli utstøtt, vi handler ikke kritikkløst og skamløst, sier Hoffarti.

Revisjon 14.12.2018: Elisabeth Lofthus, psykiatrisk sykepleier.