Hva er sosial angst?

Sosial angst er en tilstand med vedvarende uro innvendig eller en følelse av frykt for situasjonen hvor du må møte andre mennesker eller gjøre ting som for eksempel å spise mens andre mennesker ser på deg. Sosial angst som lidelse har mye til felles med andre angstlidelser, og det går også an å ha flere typer angst samtidig.

Alle mennesker kan føle seg urolige. Det er helt naturlig. Uro og ubehag er vanlige menneskelige reaksjoner. Det er også normalt å være redd og grue seg til ting.

Å snakke i forsamlinger er også noe som veldig mange mennesker synes er ubehagelig. Du har ikke sosial angst selv om du har det sånn iblant.

Bekymring, stress eller angst?

Hvordan kjennes det ut å ha sosial angst?

Hvis du kjenner sterk og plagsom indre uro ofte, eller hvis du som regel føler stor grad av frykt når du er sammen med andre mennesker, kan det være uttrykk for sosial angst. Det er også vanlig å bekymre seg mye for hva andre kan komme til å tenke om deg når du har sosial angst. Det er ikke så lett å sette en klar grense mellom «vanlig angst» som for eksempel angst for å snakke i forsamlinger og angst som er så belastende at den kan kalles en lidelse.

Indre uro, frykt og bekymringer fører ofte til kroppslige reaksjoner som hjertebank, tørrhet i munnen, svetting, skjelving eller rødming. Disse reaksjonene kan i sin tur gjøre at du blir redd for at andre skal se det på deg at du har det vanskelig. Når det skjer er det lett å bli enda mer stresset, og da kommer du inn i en ond sirkel.

Å ha sosial angst er svært ubehagelig. For mange vil sosial angst legge begrensninger for hvordan livet leves i hverdagen. Sosial angst følges ofte av ensomhet og begrenset livsutfoldelse. Noen kan utvikle depresjon.

Hvor mange har sosial angst?

Sosial angst er ganske vanlig. Det er gjort mange forskjellige anslag av hvor mange unge mennesker i Norge har en slik tilstand og tallene varierer helt opp til 13 %. (1) Sosial angst begynner oftest i tenårene, men kan oppstå både tidligere og senere.

Dette er generalisert angstlidelse

Hvorfor får noen sosial angst?

De fleste sykdommer kan ikke forklares med én årsak. Slik er det også med sosial angst. Både arv og miljø har betydning. Belastninger i livet som en vanskelig oppvekst, ensomhet eller mobbing kan være faktorer som øker risikoen for å utvikle sosial angst. Kritiske voksne med altfor store forventninger som barn ikke kan leve opp til, kan også være en bidragende faktor. Hvis du har foreldre med sosial angst kan det hende at du har arvet en sårbarhet fra dem, men det kan også hende du har lært en måte å være på og å håndtere livet på av dem. Det er vanskelig i bevise hva som har mest betydning.

Noen har sosial angst i tillegg til en annen psykisk lidelse (2).

Hva kan du gjøre hvis du har sosial angst?

Hvis den sosiale angsten hemmer deg i å gå på skole, studere eller være sammen med andre mennesker på jobb eller i fritida, bør du oppsøke hjelp.

«Det aller viktigste hvis du har sosial angst, er å ikke gi opp. Det er IKKE best å bare bli hjemme.» Anne Kristine Bergem, psykiater

Å snakke med noen om hvordan du har det kan være første skritt på veien til å endre situasjonen din. En venn, en forelder eller en hjelpetelefon eller chattetjeneste kan være et sted å starte. Hvis du får støtte der, kan det være lurt å kontakte fastlegen din eller studenthelsetjenesten hvis du er student. Der kan du få henvisning eller hjelp til å komme i kontakt med psykolog eller annet egnet behandlingstilbud der du bor. Mange steder finnes også Rask psykisk helsehjelp, som er et lavterskeltilbud til mennesker med psykiske plager som er etablert mange steder i landet (3).

Skolestart og sosial angst: Kjempeutfordrende!

Skam over å ha sosial angst og ensomhet bidrar til at mange personer med sosial angst får dårligere psykisk helse. Noen forsøker å behandle seg selv med alkohol eller beroligende medisiner. Den sosiale angsten blir ikke bedre på sikt ved slik «egenmedisinering», selv om beroligende midler eller alkohol kan gjøre at man kommer seg igjennom enkeltsituasjoner. Beroligende medisiner er svært avhengighetsskapende.

Hvordan behandles sosial angst?

De vanligste formene for behandling er det som kalles kognitiv terapi. I tillegg har noen mennesker hjelp av medisiner. Målet for behandling av sosial angst er å lære seg å mestre de vanskelige situasjonene uten å trekke seg unna og isolere seg. For noen kan medisiner som påvirker signalstoffet serotonin i hjernen være til hjelp. For andre kan medisiner som bremser hjertefrekvensen oppleves nyttig. Slike medisiner kan hindre hjertet i å ”løpe løpsk”.

Kognitiv terapi dreier seg om å utforske negative tankemønstrene som ofte utvikler seg når man har sosialt angst, for eksempel tanker som «hva tenker de andre om meg nå». Sammen med en terapeut kan man utfordre sannhetsinnholdet i egne tanker. Etter hvert vil mange finne ut at egne tanker ikke alltid medfører riktighet. Som et ledd i behandlingen kan man også øve seg i reelle situasjoner, og gradvis skaffe seg erfaringer for at man mestrer ulike situasjoner uten at det forferdelige man frykter skjer.

Det er mulig å bli kvitt sosial angst, men det skjer ikke av seg selv. Anne Kristine Bergem, psykiater

Det er mulig å bli kvitt sosial angst. For mange vil det viktigste være at angsten ikke lenger styrer livet deres, og det kan oppnås selv om ikke alle plager blir borte.

Det er alltid mulig å få det bedre, men det skjer ikke av seg selv.

Gruppeterapi hjelper ved sosial angst

Referanser

1) Aune, Tore. (2011, 5. januar). Sosial angstlidelse hos barn og unge. Psykologtidsskriftet. Hentet 18. februar 2020 fra
2) Malt, Ulrik. (2019, 15. oktober). sosial fobi. I Store medisinske leksikon. Hentet 18. februar 2020
3) Rask psykisk helsehjelp