Sosial angst er kronisk angst for dagligdagse situasjoner hvor man skal møte andre mennesker eller prestere noe.
For mange blir angsten trigget når de skal starte på skolen eller skal tilbake på skolebenken, hvor de hver dag skal inngå i sosiale og faglige relasjoner med klassekamerater og lærere.
Hva er sosial angst?
Sosial angst er kjennetegnet ved stor og overdreven angst for en eller flere sosiale, dagligdagse situasjoner. Angsten går ikke vekk etter noen dager, men varer i lang tid og påvirker livet på forskjellige måter.
Angsten kan for eksempel vise seg som angst for å snakke med fremmede, snakke i telefonen eller ta ordet i grupper. Noen kan ha angst for å spise eller drikke foran andre mennesker.
Sosial angstlidelse kan begrense livet i vesentlig grad
Mennesker med sosial angst frykter å bli kritisert eller oppføre seg pinlig. De er ofte svært kritiske mot seg selv, og er veldig opptatt av å lete etter tegn på at andre tenker eller snakker negativt om en. Som regel er de selv klar over at angsten er overdreven, men de kan ikke styre angsten.
Angsten er til stede hver gang man befinner seg i den situasjonen man er engstelig for. Det er ikke uvanlig at bare tanken på de utrygge situasjonene utløser et angstanfall.
Når får man sosial angst?
Sosial angst viser seg typisk i tenårene, men kan hos noen allerede vise seg fra barnealder, for eksempel i forbindelse med skolestart hvor det er mange nye mennesker og situasjoner å forholde seg til.
Angsten kan utvikle seg gradvis, eller komme etter en enkelt stressende eller ydmykende sosial opplevelse. Sosial angst kan bli en kronisk lidelse uten behandling.
Skolestart og tilrettelegging
Skal ungdommen begynne i en ny klasse, eller på en ny skole og har sosial angst, vil skolestart ofte være en kjempeutfordring. For moen vil det være stor hjelp å møte lærer, helsesøster og/eller miløterapeut før selve skolestarten og få se skolen, klasserom og vite hvor man skal sitte i klasserommet.
Det er viktig at både eleven og foreldrene snakker med skolen om eventuelt behov for tilrettelegging, og har jevnlig kontakt ved behov.
Symptomer på angst
Fysiske symptomer på angst
Ved et angstanfall får man ofte fysiske symptomer. Det kan være rødme, svetting, skjelving, munntørrhet, hjertebank, følelse av å ikke kunne puste og svimmelhet.
Noen får følelsen av å skulle besvime. Ofte blir man kvalm og redd for å skulle kaste opp. Det er ikke uvanlig at man får en trang til å gå på toalettet, eller frykter å skulle tisse i buksene.
Angstanfall
Normalt å være sjenert
Sosial angst er ikke det samme som å være litt sjenert, eller ha sommerfuglen i magen og litt svette hender når du skal opp til tavla for å forklare noe. Dette er normalt. Det er også helt naturlig å føle seg litt ved siden av seg selv i møte med nye mennesker, og når man står i nye situasjoner. Redsel for nye situasjoner er helt vanlig, og det er normalt å grue seg til ting.
Sosial angst er en alvorlig tilstand hvor angsten er langvarig og klart overdrevet i forhold til det normalt forventede, og hvor livskvaliteten er svært påvirket, enten av selve angsten eller av unngåelsesatferden som følger med.
Unngåelsesatferd betyr at man forsøker å unngå situasjoner som trigger angsten. Dette fører til at man trekker seg fra andre mennesker, og man blir isolert, ensom og motløs. I verste fall kan det utvikle seg til en depresjon eller alkohol -og stoffmisbruk.
Behandling av angst
Snakk med noen
Hvis du har sosial angst bør du ta dette på alvor. Det er viktig å snakke med noen og få hjelp. Første skritt kan være å fortelle det til foreldre, søsken eller en nær venn.
Det kan være vanskelig for barn selv å sette ord på følelser som angst og frykt. Foreldre og lærere bør være oppmerksomme på barn som isolerer seg og virker ensomme, og ta initiativ til å snakke med barnet om hvordan det har det.
Hvordan kan man få hjelp?
Hvis du har sosial angst er det en god idé å ta kontakt med helsesøster eller en miljøterapeut på skolen din. Hvis du allerede har fortalt om problemene dine til en venn eller et familiemedlem, kan de bli med deg og støtte deg i samtalen. Helsesøster vet godt hva sosial angst er, og kan hjelpe deg.
Ved mistanke om sosial angst bør du også snakke med fastlegen din, og få en henvisning til en psykolog eller psykiater. Det kan hende du blir henvist til Barne- og Ungdomspsykiatrien (BUP). Her er de vant til å hjelpe mennesker med angst.
Gruppeterapi hjelper ved sosial angst
Kognitiv læringsterapi er en vanlig behandling mot sosial angst. Behandlingen går ut på at du skal avlære angsten gjennom gradvis og skånsom eksponering for situasjoner man frykter. På denne måten blir angsten etter hvert mindre. Noen ganger foregår behandlingen i grupper.
I tillegg kan du få opplæring i avspenningsøvelser og distraksjonsteknikker for at det blir enklere å holde angsten ut. En distraksjonsteknikk kan for eksempel være å telle veldig langsomt til 10 innvendig mens du puster dypt når du føler at angsten blir for stor.
Noen mennesker med svært uttalt angst vil ha bruk for medisiner.
