Hva er panikklidelse?

Hovedtrekket her er tilbakevendende anfall av alvorlig angst (panikk). Denne angsten er ikke som ved fobiene begrenset til spesielle situasjoner eller omstendigheter og er derfor uforutsigbar.

Symptomer

Plagene kan være de samme som ved andre angstlidelser og omfatter:

• Plutselig innsettende hjertebank
• Brystsmerter
• Kvelningsfornemmelse
• Svimmelhet
• Opplevelse av uvirkelighet

Mange tror naturlig nok at de er kroppslig syke når de merker slike ting, for eksempel har mange som blir sendt til sykehus med brystsmerter og mistanke om hjertesykdom egentlig en angstlidelse. På grunn av disse plagene kan det i neste omgang oppstå frykt for å dø, miste kontrollen eller å bli gal. Noen ganger kan man få slike anfall i forbindelse med en depresjon. Hvis man er deprimert når anfallene starter, bør man først få behandling for depresjonen. Halvparten av dem som har panikkangst har samtidig agorafobi.

LES MER:

Panikkanfall: Symptomer og kjennetegn

Hvem får det?

Omtrent 1 av 20 kvinner og 1 av 50 menn vil få en slik lidelse i løpet av livet. Det oppstår gjerne fra tenårene til 40-årsalder og dersom man ikke får behandling kan lidelsen vare livet ut. Barn som er overdrevent engstelige og sjenerte vil ha større risiko for å få det og særlig når i tillegg minst en av foreldrene har en angstlidelse. Antagelig er både arv og miljø viktig for å utvikle panikkangst.

Bortsett fra at det er ubehagelig, kan det være farlig?

Selv om opplevde kroppslige plagene ikke skyldes at det er noe galt med kroppen, er det faktisk vist at menn med panikkangst har en litt øket risiko for å dø av hjerte- eller karsykdommer. Dette kan kanskje tyde på at det er belastende for kroppen å være utsatt for stadige panikkanfall.

For både menn og kvinner ser det ut til at det generelt er en noe større risiko for å få ulike kroppslige sykdommer. Det er også en fare for at man kan bli avhengig av beroligende medikamenter som man bruker for å dempe angsten. Tanker om å ta sitt eget liv er heller ikke uvanlige.

Hvor kan jeg få hjelp?

Du bør ta kontakt med din egen lege dersom du har slike plager som reduserer livskvaliteten. Det er ingenting i veien for at en interessert fastlege kan ta seg av slike plager, men behandlingen er ofte så omfattende og tidkrevende at det vil være naturlig med henvisning til spesialist.

LES MER:

Behandling av angst

Hva slags behandling finnes?

Innen psykiatrien er det flere måter å tenke om hvorfor man får panikkangst. Hvilken type behandling man får vil ofte avhenge av interesser og kunnskaper hos den man søker hjelp hos.

Man kan tenke på panikkanfall som reaksjoner på ubevisste og uløste konflikter. For eksempel kan man ha problemer med å uttrykke aggresjon, men kanskje ikke være klar over at det er dette som fører til panikkanfall. I så fall vil behandlingen gå ut på å avdekke disse ubevisste konfliktene for på den måten å få kontroll over de psykiske plagene.

Alternativt kan man fokusere på den måten man opplever/tolker de kroppslige symptomene på, og å lære seg til å tenke på en annen måte om hva som skjer med kroppen.

Mange vil ha nytte at et antidepressivt medikament, da det er vist at disse kan redusere panikkanfallene. Det er viktig å starte forsiktig og trappe opp gradvis for å unngå at symptomene forverres i første del av behandlingen. Slik behandling bør vanligvis pågå i minst et halvt år og kombineres med annen terapi for at resultatene skal bli varige.

Beroligende medikamenter (Valium, Sobril og lignende) er ofte effektive på kort sikt, men er vanedannende og hindrer muligheten for å lære seg å mestre angsten. Slike medisiner anbefales ikke.

Behandlingen vil ofte bestå i kombinere flere måter å jobbe på for å redusere angsten, og en grundig kartlegging av alle plager og aktuelle belastninger hører med.

Er det noe jeg kan gjøre selv?

Det kan kanskje hjelpe å lese om dette (som du har gjort nå), for å bli klar over at de kroppslige plagene ikke betyr at det er noe alvorlig galt med kroppen din og at det er mange som har det sånn.

Noen har nytte av fysisk aktivitet og avslappingsøvelser. Det kan også være nyttig å redusere inntak av koffein (kaffe, Cola m.m.). Det vil imidlertid ofte være vanskelig å klare å behandle seg selv for en panikklidelse og det første du bør gjøre er derfor å søke hjelp.

Kilder og revisjon:

Denne artikkelen ble skrevet av Bjørn Haakon Hansen, lege, 26.03.2004. Kilder:
- ICD-10. Psykiske lidelser og atferdsforstyrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. Gyldendal Norsk Forlag, 8. opplag, 2005
- Malt U E, Rettersdøl N, Dahl A A. Lærebok i psykiatri. Gyldendal Akademisk, 2. utgave, 4. opplag, 2006
Revisjon 28.04.09 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
Revisjon 13.11.2018av: Elisabeth Lofthus, sykepleier