Panikkangst

Panikkangst er en tilstand med anfall av sterk følelse av redsel og indre uro. Psykiater gir deg råd om hvordan du kan få hjelp og få det bedre.

PANIKKANGST: Et anfall som kommer plutselig med sterk uro og frykt. FOTO: NTB Scanpix/Shutterstock
PANIKKANGST: Et anfall som kommer plutselig med sterk uro og frykt. FOTO: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Panikkangst kalles også panikkanfall, angstanfall eller panikkangstanfall. Panikkangst er en angstlidelse.

Hva er panikkangst?

Panikkangst er en tilstand med anfall av sterk følelse av redsel og indre uro. Å være redd når det skjer noe skremmende, som å møte et farlig dyr, er normalt. Den følelsen som kommer da er en respons på noe farlig. Den skal hjelpe oss å forstå at vi må gjøre noe for å redde livet. Redsel og frykt er normale og livsviktige reaksjoner og er ikke sykdom. Når man får panikkangstanfall starter fryktreaksjonene uten at det er noe spesielt farlig i omgivelsene, og det er derfor det kalles en lidelse. Anfallene kommer altså plutselig og uten noen spesielle utløsende faktorer.

Forventningsangst

Hvis du har panikkangst kan du oppleve anfall noen få ganger i året eller mange ganger hver dag. Noen som har panikkangst tenker mye på hvilke situasjoner som kan bidra til å utløse panikkanfallene. Det er lett å begynne å unngå slike situasjoner når man er redd for å få anfall. Mange blir også så redd for nye anfall at de får angst for å få angst. Denne typen angst kan man kalle forventningsangst. For mange mennesker blir angsten for angsten et større problem enn selve panikkangsten, og kan bli en hindring for livsutfoldelse.

image: Sosial angst hos unge

Sosial angst hos unge

Symptomer

Det er som sagt helt normalt å kjenne seg urolig iblant. Det er helt vanlig å grue seg til ting og å være redd i skremmende situasjoner. Men sterke anfall hvor du blir overveldet av frykt og redsel uten at det skjer noe skremmende i omgivelsene, kan være uttrykk for at du har panikkangst.

I tillegg til å kjenne sterk uro eller frykt innvendig, blir mange redde for at de skal bli gale eller miste kontrollen over seg selv. Noen er redde for at de skal dø eller besvime. Det er vanlig å kjenne sterk hjertebank og rask puls. Noen opplever det vanskelig å puste, og noen ganger kan det gjøre vondt i brystet. Kvalme og svimmelhet er heller ikke uvanlig. Noen svetter mye, og noen kjenner prikking i leppene og fingrene.

Når man får panikkangstanfall, kan man blir redd for de kroppslige reaksjoner. Det å kjenne rask puls kan for eksempel gjøre at man tenker at det er noe galt med hjertet. Det er lett å komme inn i onde sirkler når man blir redd. Hvis man blir redd for at hjertebank betyr sykdom, vil man bli reddere, og hjertet vil slå fortere, og så blir man enda reddere og hjertet slår enda fortere osv.

Hjertebank er naturlig når man blir redd og det utløses stresshormoner i kroppen. Prikking i lepper og fingre skyldes at blodet strømmer til de store musklene i kroppen når man blir redd og at vi kvitter oss med for mye karbondioksid når vi puster fort og dypt (hyperventilering). Naturen har lagd det slik for at vi skal kunne løpe fort hvis vi møter et farlig dyr, for eksempel. Ved panikkangst tror kroppen at vi er i en farlig situasjon, og gjør de samme tingene selv om det ikke er nødvendig.

Å puste rolig vil minske prikking i fingrene og svimmelhet.

LES MER: Symptomene på panikkangst

image: Bekymring, stress eller angst?

Bekymring, stress eller angst?

Hvorfor får noen panikkangst?

Panikkangst er ganske vanlig. I løpet av livet vil omtrent 3% av alle mennesker i Norge oppleve panikkangst (1). Det er vanligere hos unge mennesker, og kvinner har det dobbelt så ofte som menn. Når noen får panikkangst, er det ikke så uvanlig at det er noen andre i familien som også har det. Det betyr at det kan være noe arvelig med panikkangst. Å ha det stressende eller veldig slitsomt i livet sitt, kan også bidra til at man får panikkangst.

Å drikke mye kaffe eller andre energidrikker med koffein kan øke risikoen for panikkangstanfall. Hvis man ikke spiser nok, slik at blodsukkeret blir lavt, kan det også være lettere å få panikkangstanfall.

Når trenger man hjelp?

Det er flere ting man kan gjøre selv hvis man opplever panikkangst. Bare det å erfare at man overlever et panikkangstanfall er i seg selv god egenbehandling. Da erfarer man at selv om det er fryktelig slitsomt og ubehagelig, dør man ikke av det. Å utsette seg for anfall som går over, er en form for eksponeringsterapi. For mange er det lettere å komme seg gjennom panikkangstanfall når man har støtte av noen andre, mens andre har behov for å være i fred.

God døgnrytme, nok søvn, regelmessige måltider og å unngå inntak av store mengder koffeinholdige drikker er lurt for alle, men spesielt hvis man har panikkangst.

image: Dette er bipolar lidelse

Dette er bipolar lidelse

Hvis man klarer å redusere belastninger og stress i livet sitt, vil det være til hjelp. Det er ikke alltid så lett å få til, i hvert fall ikke på egen hånd, men hvis man begynner med å snakke med noen man stoler på, kan det være en god start.

Hvis man opplever at panikkanfallene går ut over livskvaliteten og hindrer en i å leve livet sitt slik man ønsker, er det lurt å oppsøke hjelp.

Plages man av panikkangst har man en risiko for å utvikle depresjon også, særlig hvis man blir gående alene med problemene, isolerer seg og unngår situasjoner på grunn av redsel for nye anfall.

Hva slags behandling finnes?

For mange vil det være naturlig å oppsøke fastlegen sin først. Fastleger kan gjøre kroppslige undersøkelser og sjekke at det ikke er noe galt med hjertet eller luftveiene. Noen fastleger tilbyr kognitiv terapi, en behandlingsform som er veldig nyttig for å behandle panikkangst. Kognitiv terapi er en måte å snakke sammen på som gjør at man blant annet lærer å tolke kroppens signaler på en lurere måte slik at man ikke blir så redd. Ved hjertebank kan man for eksempel jobbe med å bytte ut tanken på at man får hjerteinfarkt med andre tanker som for eksempel:

- Rask puls og hjertebank trenger ikke å bety at jeg er syk, det kan bare bety at jeg har anstrengt meg.

Noen mennesker har nytte av medisiner, men mange klarer å mestre angsten sin uten. Det er ikke mulig å si på forhånd om en medisin vil hjelpe en person eller ikke, så man må prøve seg fram sammen med legen sin. Alle medisiner har bivirkninger, og man skal få informasjon om fordeler og ulemper ved bruk av et medikament før man begynner med det. Det er lurt å unngå beroligende medisiner. Selv om beroligende medisiner kan dempe et angstanfall der og da, løser de ingen problemer på sikt. Beroligende medisiner er det lett å bli avhengig av, og det er ofte fryktelig vanskelig å slutte med dem igjen. Det samme gjelder alkohol.

Hvor kan jeg få hjelp?

Fastlegen kan også henvise til en psykolog som tilbyr kognitiv terapi eller andre former for terapi.

En del kommuner har tilbudet Rask psykisk helsehjelp (5). Det er et lavterskeltilbud, noe som betyr at man ikke trenger henvisning fra lege for å be om hjelp, man kan ringe dit selv.

For studenter finnes det studenthelsetjeneste hvor det er mulig å få hjelp. Hvis man søker på studiestedet sitt og «studenthelsetjeneste» på nett, vil man finne sitt nærmeste tilbud. Noen eksempler:

Slik foregår samtaleterapi. Video: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Vis mer

Kan man bli frisk av panikkangst?

Mange blir kvitt panikkangsten sin, og andre igjen plages ikke så mye av den når de lærer seg at den ikke er farlig. De vet hva de skal gjøre dersom et anfall kommer. Når man har en mestringsstrategi og ikke har redsel for nye anfall, blir tilstanden lettere å leve med også, om man ikke skulle bli helt kvitt den.

Kilder:

Referanser ble benyttet 06.03.2020

1. Helsenorge.no. Angst og angstlidelser. 2. Studenthelsetjenesten i Oslo. 3. Studenthelsetjenesten i Bergen. 4. Studenthelsetjenesten i Trondheim. 5. Norsk forening for kognitiv terapi. Rask psykisk helsehjelp.