Kronisk stress endrer hjernen

En psykosomatisk modell til ny forståelse av hvordan ulike typer avhengighet utvikles og opprettholdes som følge av stress.

Vi har lenge visst at stress av typen langvarig stress, populært kalt negativt stress, er svært skadelig for oss. Ikke bare psykisk, ved at vi blir deprimerte eller utvikler angst, men også rent fysisk eller somatisk.

Forskning har vist at kronisk langvarig stress bidrar til hjertesykdom (ved at hjertets blodårer blir harde, forkalkede og til slutt tette), gir oss høyt blodtrykk og øker risikoen for diabetes og Alzheimer. I tillegg svekker stress immunforsvaret.

Vi tror at det som forårsaker mange av de fysiske skadene er hormonet kortisol, som kroppen vår produserer for mye av når vi ikke takler stresset vårt enten ved hjelp av stressreduksjon eller ved å legge om livsstilen vår.

Stress påvirker hjernenDet vi tidligere imidlertid bare har hatt en mistanke om er om stress muligens kan påvirke hjernen vår direkte og føre til at områder i hjernen skrumper inn og at nye nervebaner dannes. Man har altså vært usikker på om hjernen vår er så plastisk og lett å forme at stresset fører til nydannelse av nervebaner, noe som igjen kan påvises i mikroskop.

Lenge trodde vi at hjernen ikke var utsatt for nydannelse og at vår intelligens og evne til å bli frisk etter hjerneskader var lite påvirkelig. Vi vet nå at dette ikke er tilfelle.

Hjernen vår påvirkes og forandrer seg hele livet. I dag har vi med andre ord håp om å kunne helbrede svært mange lidelser vi tidligere ikke trodde det var mulig å behandle på en måte som kunne gi pasientene et meningsfullt liv.

Når vi snakker om stress og dets påvirkning av hjernens strukturer snakker vi ikke om økning av intelligens, snarere tvert i mot. Vi snakker om nervebaner som har med vanedannelse å gjøre; vaner som i det lange løp er lite hensiktsmessige og som på sikt ikke fører til at vi lever lenger. Ofte er disse nervebanene svært lite hensiktsmessige, ja til og med sykdomsfremkallende.

Hvordan påvirker kronisk stress hjenen?Tenk deg at du hele tiden er utsatt for et press om å oppnå bestemte resultater på jobb.
I en periode klarer du det bra, men så svikter det. Du klarer ikke å levere lenger, og du forstår ikke hvorfor. Du fortsetter imidlertid å utføre jobben din på samme måte og håper at resultatene vil bli de samme - men uten hell. Til slutt møter du veggen, og du blir syk. Du blir utbrent, og ender gjerne opp med alkoholproblemer eller hjerteinfarkt.

Hvorfor skjer dette? Hvorfor har du ikke tilpasset og forbedret arbeidsmetoden din slik at du når målene dine i tide? Eller kanskje du gir sjefen din skylden for at arbeidet ditt ikke er tilpasset slik at du får de forventede resultatene?

Kanskje kan rotteforsøk gi en forklaring på hvorfor du ikke tilpasser deg i tide og i stedet blir syk. Setter kronisk stress ”spor” i hjernen din, slik at du lettere tyr til sykdomsfremkallende atferd som arbeidsnarkomani, overspising, røyking, økt alkoholbruk og misbruk av narkotika? Eller sagt på en annen måte - fører kronisk stress til at enkelte områder i hjernen vår skrumper inn, mens andre områder vokser?

Kan man påvise hjerneforandringer hos mennesker som utsettes for kronisk stress? Og hvilke hjerneforandringer kan vi i så fall se? Ved Universitetet i Minho i Nord-Portugal har forskere forsøkt å gi noen svar på disse spørsmålene. To grupper med rotter, der den ene inneholdt kronisk stressede rotter, mens den andre innehold normale rotter, ble observert over tid.

Resultatene viste at de kronisk stressede rottene mistet sin evne til å tilpasse seg og foreta rasjonelle beslutninger. Spesielt valg som hadde med overordnede mål og langtidsplanlegging syntes å bli borte, mens vanedannelse så ut til å blomstre.

Stress kan føre deg inn i en ond sirkelMan så at oppførsel raskere ble vaner (uvaner) hos stressede rotter, men det aller verste var at de stressede rottene ikke så ut til å klare å endre atferden sin og få tilbake en rasjonell og målorientert atferd.

De stressede rottene endte med andre ord i en svært ond sirkel, ikke ulik den vi ser hos mennesker med ulike typer misbruksproblematikk eller hos mennesker som er i ferd med å bli utbrent.

Utenfra kan handlingene deres virke helt meningsløse, men for dem selv har det blitt en ond sirkel som de ikke klarer å bryte, da områdene i hjernen som styrer målorientert og rasjonell atferd har skrumpet inn, mens områdene som har med vanedannelse å gjøre har økt i størrelse.

Er løpet da kjørt for disse menneskene, som over tid har latt negativt stress føre til at hjernen har blitt strukturelt forandret? Er det ikke mulig å endre på disse negative koblingene i hjernen, som fører til at de ender opp med å gjøre de samme feilene om og om igjen?

Det er lys i den andre enden av tunnelenDet kroniske stresset førte ikke til at rottene hadde problemer med å lære seg hvordan de skulle trykke på en knapp slik at de fikk vann eller en matbit. Stresset førte imidlertid til at de hadde vansker med å bestemme seg for når de skulle slutte å trykke på knappene som ga dem mat og vann. Dette hadde kontrollgruppen, de ustressede rottene, ingen problemer med.

Hvordan skulle man så få de stressede rottene til å reagere normalt igjen? Måtte det hjernekirurgi til?

Nei, det viste seg at de stressede rottene etter fire uker i en støttende setting, borte fra mobbere og andre stressfaktorer, utviklet forandringer i de områdene av hjernen som har med målorientert atferd og overordnet tenkning å gjøre, nemlig den prefrontale cortex (hjernebarken). Her så man såkalt sprouting (ny vekst) av nerveforbindelser i tidligere atrofierte (innskrumpede) områder.

Motsatt så man også at de overgrodde områdene som hadde med vanedannelse (etablering av dårlige vaner) å gjøre skrumpet inn. Forsøkene viste med andre ord at det er lys i den andre enden av tunnelen, dersom man kan overføre resultatene fra disse rotteforsøkene til mennesker.

Utslettelse av minnerDet vi i dag snakker om som viktig i rusbehandlingen er såkalt eradikasjon (utslettelse) av minner i hjernen som gjør at den rusavhengige faller tilbake til misbruket og selvskadingen (injeksjon av opiater etc.).

Dette kan vi til og med se i et mikroskop. I den delen av hjernen som har med vanedannelse å gjøre kan vi se disse overgrodde områdene med uhensiktsmessige forbindelser (dendritter). Dette er altså minner som både i en primærbehandling og i en oppfølging av ulike typer avhengigheter må utslettes.

Spørsmålet til behandlere blir da hvordan dette kan gjøres på en best mulig måte - hvordan kan man altså få områdene i hjernen som har med høyere tenkning og langtidsplanlegging å gjøre til å blomstre samtidig som man utsletter de uhensiktsmessige forbindelsene i hjernen?

Mange ulike tilnærmingerI dag finnes det et sant virvar av ulike tilnærminger og interessegrupper i rus og -avhengighetsfeltet, alt fra en ren biologisk tilnærming til regelrett religiøs omvendelse. Andre sverger til oppdragelsesfilosofier (Phoenix House), mens andre igjen tar sjansen på å skulle lære folk med åpenbare alkoholproblemer å drikke med måte.

De som ironisk nok har best resultater å vise til, i hvert fall innenfor alkoholfeltet, er nok behandlingene som har utspring i selvhjelpsgrupper som AA og lignende (ifølge Cochrane Library).

Det kan virke som om en demokratisering av behandlingen, altså det at folk får en følelse av ansvar for sin egen sykdom, har god effekt. Det er også viktig at man slipper til flere yrkesgrupper som har greie på rusbehandling og at man ikke minst drar nytte av kompetansen til tidligere rusmisbrukere som har lært seg å mestre avhengigheten sin.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Eller sagt på en lett polemisk måte - kanskje det er på tide å la psykiaterne få konsentrere seg om de virkelig psykisk syke, hvor de faktisk har en unik spisskompetanse, og la dem slippe å streve med de rusavhengige, som de åpenbart ikke har noen suksess med.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Michael Kumar
Ledig nå
Harald Dobloug
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-