NERVØSITET OG BEKYMRINGER: Generalisert angst gjør det vanskelig å kontrollere tankene. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
NERVØSITET OG BEKYMRINGER: Generalisert angst gjør det vanskelig å kontrollere tankene. Foto: NTB Scanpix / ShutterstockVis mer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse kjennetegnes av en stadig følelse av nervøsitet, ubehag og angst. Ofte er det mange kroppslige plager forbundet til angsten.

Generalisert angstlidelse er en psykisk lidelse kjennetegnet av uttalt bekymring, uten at dette er knyttet til bestemte situasjoner. Lidelsen blir ofte omtalt som «GAD» etter det engelske begrepet Generalized Anxiety Disorder.

Les også: Sosial angst

Hva er generalisert angstlidelse?

GAD er en angsttilstand som i motsetning til fobiene ikke er begrenset til noen bestemte situasjoner eller omstendigheter. Angsten er gjerne beskrevet som frittflytende. For å få diagnosen skal man ha en overdreven og vedvarende angst, som i tillegg er vanskelig å kontrollere og medfører nedsatt funksjon.

Symptomer

Den vedvarende angsten ledsages ofte av mange ulike plager som skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet eller ubehag i øvre del av magen. Vanlige bekymringer er at en selv eller en slektning snart vil bli syk eller utsatt for en ulykke. Men lidelsen kjennetegnes også av overdreven bekymring rundt små problemer.

Hvor vanlig er GAD?

I løpet av livet vil 5-10% rammes av generalisert angstlidelse. Personer med GAD går ofte til legen på grunn av sine mange bekymringer. Dette gjør lidelsen til den vanligste psykiske lidelsen folk oppsøker fastlegen for. Kvinner er litt mer utsatt enn menn.

Hvorfor får noen generalisert angstlidelse?

I likhet med de fleste psykiske lidelser forstås generalisert angstlidelse innenfor en biopsykososial-modell. Det betyr at man tenker lidelsen er et resultat av både gener, personlighet, oppvekst og livserfaringer. De følgende faktorene gir litt økt risiko for å utvikle lidelsen:

  • GAD i nær familie. Denne økte risikoen er på grunn av de samme genene som gir risiko for depresjon.
  • En personlighet kjennetegnet av forsiktighet, nervøsitet og fokus på potensielle trusler.
  • Traumatiske livserfaringer og en vanskelig barndom.
  • En måte å tenke hvor man bekymrer seg over problem som ikke kan løses og blir ukomfortabel av usikkerhet

Andre lidelser

Det er vanlig å ha andre psykiske sykdommer samtidig: Sosial angst, fobier og panikkangst er hyppigst.

Flere lidelser kan ligne på generalisert angstlidelse og må også vurderes før diagnosen stilles. Disse inkluderer depresjon, hypokondri, panikkangst, OCD og separasjonsangst.

Les også: Panikkanfall

BEHANDLING AV ANGST: De fleste fastleger kan tilby samtaler ved GAD. Alternativet er henvisning til psykiatrisk poliklinikk for utredning, test og behandling. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
BEHANDLING AV ANGST: De fleste fastleger kan tilby samtaler ved GAD. Alternativet er henvisning til psykiatrisk poliklinikk for utredning, test og behandling. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Behandling for generalisert angst

De fleste som har generalisert angst behandles av allmennpraktiserende leger. Dersom plagene er store eller dersom man har tilleggsproblemer som for eksempel depresjon, vil man kunne bli henvist videre til en psykiatrisk poliklinikk.

For de som har lettere plager vil ofte støttende samtaler være tilstrekkelig. En vanlig strategi er å finne ut hva som gir mest angst, og deretter hvordan man kan redusere denne angsten. Ved å kartlegge de største påkjenningene i livet kan man starte en prosess for forsoning eller endring. Det er viktig å være klar over at det ikke er farlig å ha slik angst, selv om det kan være plagsomt.

Avspenningsøvelser og fysisk aktivitet kan også være nyttig.

Medisiner

De som har større plager vil ofte få tilbud om medisiner. Det finnes flere aktuelle typer som alle har sine fordeler og ulemper. Det kan være fornuftig å prøve et av midlene mot depresjon (SSRI) som for mange vil kunne redusere angsten. Depresjonsmedisiner er særlig til nytte for de som samtidig er plaget med depresjon. Disse midlene har relativt lite bivirkninger og er ikke vanedannende, men man må være

Tidligere ble beroligende medisiner av typen benzodiazepiner anbefalt, slik som for eksempel Sobril eller Vival. Disse virker raskt og reduserer angsten, men når virkningen går ut er angsten minst like ille og det er derfor stor fare for å bli avhengig av slike midler. Det er også vanskelig å lære seg å mestre angsten når man bruker denne type medikamenter.

Andre aktuelle midler er buspiron og betablokkere. Buspiron er et middel mot angst som ikke gir avhengighet, mens betablokkere kan dempe fysiske plager som hjertebank og skjelving på hendene.

Terapi

De som blir henvist videre til psykiater eller psykolog kan få tilbud om ulike former for psykoterapi. Noen vil kanskje kunne ha nytte av behandling som går ut på å få større innsikt i egen situasjon. En type terapi som er mer målrettet fokuserer på tankene rundt angsten og hvordan endre uhensiktsmessig atferd (kognitiv atferdsterapi).

Kilder:

Baldwin, David. Generalized anxiety disorder in adults: Epidemiology, pathogenesis, clinical manifestations, course, assessment, and diagnosis. Uptodate. 2018.

Denne saken ble i sin helhet revidert, oppdatert og utvidet 24.06.18 av Brage Ulvmoen. Opprinnelig skrevet av Dr. Haakon Bjørn Hansen og publisert 01.01.2000.