Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse kjennetegnes av en stadig følelse av nervøsitet, ubehag og angst. Ofte er det mange kroppslige plager forbundet til angsten.

NERVØSITET OG BEKYMRINGER: Generalisert angst gjør det vanskelig å kontrollere tankene. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
NERVØSITET OG BEKYMRINGER: Generalisert angst gjør det vanskelig å kontrollere tankene. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Generalisert angstlidelse er en psykisk lidelse kjennetegnet av uttalt bekymring, uten at dette er knyttet til bestemte situasjoner. Lidelsen blir ofte omtalt som «GAD» etter det engelske begrepet Generalized Anxiety Disorder.

Hva er generalisert angstlidelse?

Diagnosesystemet ICD-10 oppgir at GAD er en angsttilstand som i ikke er begrenset til noen bestemte situasjoner eller omstendigheter. Det er altså ikke angst knyttet spesielt til situasjoner som for eksempel sosial angst eller fobier.

Det er viktig å huske på at man kan ha flere, ulike angstlidelser samtidig, det kommer vi tilbake til.

Angsten er gjerne beskrevet som frittflytende. For å få diagnosen skal man ha en overdreven og vedvarende angst, som i tillegg er vanskelig å kontrollere og medfører nedsatt funksjon.

Symptomer

Den vedvarende angsten ledsages ofte av mange ulike plager som skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet eller ubehag i øvre del av magen.

Lidelsen kjennetegnes av overdreven bekymring rundt små problemer.

Vanlige bekymringer kan for eksempel være at en selv eller en slektning snart vil bli syk eller utsatt for en ulykke.

Hvor vanlig er GAD?

I løpet av livet vil 5-10% rammes av generalisert angstlidelse. Personer med GAD går ofte til legen på grunn av sine mange bekymringer. Dette gjør lidelsen til den vanligste psykiske lidelsen folk oppsøker fastlegen for. Kvinner er litt mer utsatt enn menn.

Hvorfor får noen generalisert angstlidelse?

I likhet med de fleste psykiske lidelser forstås generalisert angstlidelse innenfor en biopsykososial-modell. Det betyr at man tenker lidelsen er et resultat av både gener, personlighet, oppvekst og livserfaringer.

Noen faktorer gir litt økt risiko for å utvikle lidelsen:

  • GAD i nær familie. Denne økte risikoen er på grunn av de samme genene som gir risiko for depresjon.
  • En personlighet kjennetegnet av forsiktighet, nervøsitet og fokus på potensielle trusler.
  • Traumatiske livserfaringer og en vanskelig barndom.
  • En måte å tenke hvor man bekymrer seg over problem som ikke kan løses og blir ukomfortabel av usikkerhet

Andre lidelser

Det er vanlig å ha andre psykiske sykdommer samtidig: Sosial angst, fobier og panikkangst er hyppigst.

Flere lidelser kan ligne på generalisert angstlidelse og må også vurderes før diagnosen stilles. Disse inkluderer depresjon, hypokondri, panikkangst, OCD og separasjonsangst.

Les også: Panikkanfall

BEHANDLING AV ANGST: De fleste fastleger kan tilby samtaler ved GAD. Alternativet er henvisning til psykiatrisk poliklinikk for utredning, test og behandling. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
BEHANDLING AV ANGST: De fleste fastleger kan tilby samtaler ved GAD. Alternativet er henvisning til psykiatrisk poliklinikk for utredning, test og behandling. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Behandling for generalisert angst

De fleste som har generalisert angst behandles av allmennpraktiserende leger. Dersom plagene er store eller dersom man har tilleggsproblemer som for eksempel depresjon, vil man kunne bli henvist videre til en psykiatrisk poliklinikk.

For de som har lettere plager vil ofte støttende samtaler være tilstrekkelig. En vanlig strategi er å finne ut hva som gir mest angst, og deretter hvordan man kan redusere denne angsten.

Ved å kartlegge de største påkjenningene i livet kan man starte en prosess for forsoning eller endring. Det er viktig å være klar over at det ikke er farlig å ha slik angst, selv om det kan være plagsomt.

Avspenningsøvelser og fysisk aktivitet kan også være nyttig.

Medisiner

De som har større plager vil ofte få tilbud om medisiner. Det finnes flere aktuelle typer som alle har sine fordeler og ulemper. Det kan være fornuftig å prøve et av midlene mot depresjon (SSRI) som for mange vil kunne redusere angsten.

Depresjonsmedisiner er særlig til nytte for de som samtidig er plaget med depresjon. Disse midlene har relativt lite bivirkninger og er ikke vanedannende, men man må være

Tidligere ble beroligende medisiner av typen benzodiazepiner anbefalt, slik som for eksempel Sobril eller Vival. Disse virker raskt og reduserer angsten, men når virkningen går ut er angsten minst like ille og det er derfor stor fare for å bli avhengig av slike midler. Det er også vanskelig å lære seg å mestre angsten når man bruker denne type medikamenter.

Andre aktuelle midler er buspiron og betablokkere. Buspiron er et middel mot angst som ikke gir avhengighet, mens betablokkere kan dempe fysiske plager som hjertebank og skjelving på hendene.

SLIK FOREGÅR SAMTALETERAPI OG SLIK KAN DET HJELPE DEG. VIDEO: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) v. Marianne Opaas, spesialist i klinisk psykologi og forskningsleder. Vis mer

Terapi

De som blir henvist videre til psykiater eller psykolog kan få tilbud om ulike former for psykoterapi. Noen vil kanskje kunne ha nytte av behandling som går ut på å få større innsikt i egen situasjon. En type terapi som er mer målrettet fokuserer på tankene rundt angsten og hvordan endre uhensiktsmessig atferd (kognitiv atferdsterapi).

Kilder:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer