Generalisert angstlidelse er en psykisk lidelse kjennetegnet av uttalt bekymring, uten at dette er knyttet til bestemte situasjoner. Lidelsen blir ofte omtalt som «GAD» etter det engelske begrepet Generalized Anxiety Disorder.
Hva er generalisert angstlidelse?
Diagnosesystemet ICD-10 oppgir at GAD er en angsttilstand som i ikke er begrenset til noen bestemte situasjoner eller omstendigheter. Det er altså ikke angst knyttet spesielt til situasjoner som for eksempel sosial angst eller fobier.
Det er viktig å huske på at man kan ha flere, ulike angstlidelser samtidig, det kommer vi tilbake til.
Angsten er gjerne beskrevet som frittflytende. For å få diagnosen skal man ha en overdreven og vedvarende angst, som i tillegg er vanskelig å kontrollere og medfører nedsatt funksjon.
Skolestart og sosial angst: Kjempevanskelig!
Symptomer
Den vedvarende angsten ledsages ofte av mange ulike plager som skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet eller ubehag i øvre del av magen.
Lidelsen kjennetegnes av overdreven bekymring rundt små problemer.
Vanlige bekymringer kan for eksempel være at en selv eller en slektning snart vil bli syk eller utsatt for en ulykke.
Hvor vanlig er GAD?
I løpet av livet vil 5-10% rammes av generalisert angstlidelse. Personer med GAD går ofte til legen på grunn av sine mange bekymringer. Dette gjør lidelsen til den vanligste psykiske lidelsen folk oppsøker fastlegen for. Kvinner er litt mer utsatt enn menn.
Håkon forsto ikke hva som feilte ham. Så fikk han et råd fra en venn
Hvorfor får noen generalisert angstlidelse?
I likhet med de fleste psykiske lidelser forstås generalisert angstlidelse innenfor en biopsykososial-modell. Det betyr at man tenker lidelsen er et resultat av både gener, personlighet, oppvekst og livserfaringer.
Noen faktorer gir litt økt risiko for å utvikle lidelsen:
- GAD i nær familie. Denne økte risikoen er på grunn av de samme genene som gir risiko for depresjon.
- En personlighet kjennetegnet av forsiktighet, nervøsitet og fokus på potensielle trusler.
- Traumatiske livserfaringer og en vanskelig barndom.
- En måte å tenke hvor man bekymrer seg over problem som ikke kan løses og blir ukomfortabel av usikkerhet
Andre lidelser
Det er vanlig å ha andre psykiske sykdommer samtidig: Sosial angst, fobier og panikkangst er hyppigst.
Flere lidelser kan ligne på generalisert angstlidelse og må også vurderes før diagnosen stilles. Disse inkluderer depresjon, hypokondri, panikkangst, OCD og separasjonsangst.
Les også: Panikkanfall
Behandling for generalisert angst
De fleste som har generalisert angst behandles av allmennpraktiserende leger. Dersom plagene er store eller dersom man har tilleggsproblemer som for eksempel depresjon, vil man kunne bli henvist videre til en psykiatrisk poliklinikk.
For de som har lettere plager vil ofte støttende samtaler være tilstrekkelig. En vanlig strategi er å finne ut hva som gir mest angst, og deretter hvordan man kan redusere denne angsten.
Ved å kartlegge de største påkjenningene i livet kan man starte en prosess for forsoning eller endring. Det er viktig å være klar over at det ikke er farlig å ha slik angst, selv om det kan være plagsomt.
Anne-Pia var alvorlig syk. - Jeg målte min verdi etter hvor mye jeg veide
Avspenningsøvelser og fysisk aktivitet kan også være nyttig.
Medisiner
De som har større plager vil ofte få tilbud om medisiner. Det finnes flere aktuelle typer som alle har sine fordeler og ulemper. Det kan være fornuftig å prøve et av midlene mot depresjon (SSRI) som for mange vil kunne redusere angsten.
Depresjonsmedisiner er særlig til nytte for de som samtidig er plaget med depresjon. Disse midlene har relativt lite bivirkninger og er ikke vanedannende, men man må være
Tidligere ble beroligende medisiner av typen benzodiazepiner anbefalt, slik som for eksempel Sobril eller Vival. Disse virker raskt og reduserer angsten, men når virkningen går ut er angsten minst like ille og det er derfor stor fare for å bli avhengig av slike midler. Det er også vanskelig å lære seg å mestre angsten når man bruker denne type medikamenter.
Andre aktuelle midler er buspiron og betablokkere. Buspiron er et middel mot angst som ikke gir avhengighet, mens betablokkere kan dempe fysiske plager som hjertebank og skjelving på hendene.
Terapi
De som blir henvist videre til psykiater eller psykolog kan få tilbud om ulike former for psykoterapi. Noen vil kanskje kunne ha nytte av behandling som går ut på å få større innsikt i egen situasjon. En type terapi som er mer målrettet fokuserer på tankene rundt angsten og hvordan endre uhensiktsmessig atferd (kognitiv atferdsterapi).
