Flyskrekk

15-20 prosent av alle nordmenn opplever stort ubehag når de skal fly. Ekspertene gir gode råd til hvordan du kan håndtere angsten for å fly.

FLYANGST: Svært mange nordmenn har flyskrekk. Heldigvis finnes det gode råd, slik at man kan takle angsten. Foto: NTB Scanpix
FLYANGST: Svært mange nordmenn har flyskrekk. Heldigvis finnes det gode råd, slik at man kan takle angsten. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Ifølge Store norske leksikon har fem prosent av befolkningen såpass stor angst for å fly, at de unngår det helt. 15-20 prosent av oss opplever angst og ubehag ved flyreiser (hovedandelen er kvinner). Det er altså svært utbredt.

LES OGSÅ: Fobier er en form for angst

Hva er flyskrekk?

- Flyskrekk er et samlebegrep for mange forskjellige ting. Noen er redde for teknisk svikt eller ulykker, mens andre bekymrer seg for været, turbulens eller er usikre på hvor mye et fly tåler. Enkelte har klaustrofobi, mens andre bekymrer seg for om pilotene kan jobben sin og har kontroll, eller er redde for andre passasjerer. Noen er redde for å få panikk, sier Ellen Halvorsen.

Halvorsen jobber som leder for kabinbesetningen i SAS. Hun holder også kurs i mestring av flyangst.

Det finnes ikke ett råd som passer for alle som har flyskrekk, men for mange vil fakta og kunnskap bidra til å minske frykten, ifølge Halvorsen.

- For de aller fleste så er det en stor hjelp å få forståelse for hvorfor man reagerer som man gjør, hvorfor frykten ikke lytter til fornuften, hvorfor det er så vanskelig å tenke og snakke seg selv til fornuft. Mange kan oppleve bedring ved å lære strategier for å mestre og håndtere frykten, sier hun.

Leder for kabinbesetningen i SAS: Ellen Halvorsen. Foto: Privat
Leder for kabinbesetningen i SAS: Ellen Halvorsen. Foto: Privat Vis mer

Naturlig årsak

Ifølge Lars Dehli, som er spesialist i kognitiv terapi, med egen psykologpraksis i Oslo, er det en naturlig årsak som ligger bak flyskrekk.

- Det er normalt å bli fysiologisk aktivert når man flyr, da det er høye lyder og bevegelser, og man sitter fastspent til en stol uten vante muligheter til å påvirke omgivelsene. Det er uvanlig for menneskekroppen å bevege seg i luften i så stor hastighet, sier han, og tilføyer:

- I en flykabin fungerer kroppen som om du er til fots på jorden i 2500 meters høyde, hjerteraten er økt, og du blir raskt ør i hodet, forklarer Dehli. Ofte er du også ekstra sårbar på grunn av faktorer som ofte ledsager flyturer, særlig søvndeprivasjon, tidspress og stress som følge av uvante oppgaver og belastninger.

Beroligende midler

En del personer som sliter med flyskrekk bruker beroligende midler. Ifølge Dehli er alkohol mest utbredt.

- Av medikamenter er det Vival, Valium, Sobril og andre typer preparater fra benzodiazepin-familien som blir mest brukt. Disse har kortvarig angstdempende effekt for flere, men mange får faktisk mer angst av slike medisiner, fordi de opplever at de i ytterligere grad mister kontrollen over seg selv.

Kan forverre flyskrekken

Ifølge Dehli er det aller viktigste å forstå trygghetsstrategier, og hvordan de fungerer. Dette for å kontrollere angsten som kan forverre problemet og gjøre situasjonen verre enn den er.

- De vanligste forholdsreglene er sjekking av vær og flyveforhold, preferanser for et spesielt sete om bord på flyet, utspørring av flypersonalet om teknisk stand på flyet og flygernes erfaring, bedømmelse av trygghet i kapteinens stemmeleie, monitorering av lyder og lukter, distraksjon med musikk og film, medisinering med alkohol, medisiner eller ulovlige rusmidler, og mye mer.

Spesialist i kognitiv terapi: Lars Dehli. Foto: Privat
Spesialist i kognitiv terapi: Lars Dehli. Foto: Privat Vis mer

Disse handlingene kan ha motsatt effekt. Det kan føre til at angsten opprettholdes eller forverrer seg ytterligere, noe som igjen fører til enda mer fokus på trygghetsstrategier.

- Raskt er personen i en ond sirkel der redselen eskalerer. Det kan være lurt å bli bevisst på dette. Som ved all kognitiv terapi, er kunnskap makt, forklarer Dehli.

LES OGSÅ: Helseangst - er du redd for kreft eller annen sykdom?

Hvordan håndtere andres flyskrekk

Kanskje du ikke er redd for å fly selv, men skal fly sammen med noen som er det. Halvorsen anbefaler da å spørre personen om hvordan du kan være til best mulig hjelp.

- Noen ønsker kanskje at du snakker mye med dem, holder dem i hånden, eller at du tar hånd om barna, hvis de reiser med barn. Andre ønsker kanskje bare å være i fred. Personer har ulike behov.

- Hvordan berolige barn som er redde?

Barn på fly: Å fly kan også være skummelt for de minste. Foto: NTB Scanpix
Barn på fly: Å fly kan også være skummelt for de minste. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Det kommer selvfølgelig an på alder og hva barnet frykter. Men forutsigbarhet gir trygghet; snakk med barnet, forklar hva som skal skje, og repeter dette underveis. Gjør det ukomplisert, sier Halvorsen, og legger til:

- Fokuser på fordelene og gleden ved turen. Finn på ting dere kan gjøre om bord i flyet, slik at barnet får en best mulig opplevelse. Ta kontakt med kabinpersonalet, og spør om de kan bidra, slik at dere i fellesskap hjelper barnet. Men ikke snakk over hodet på barnet og si: «Dette barnet er redd, hva kan vi gjøre?». Skap heller trygge, gode rammer.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer