Bekymring
Bekymringer er tanker om at noe kan gå galt i fremtiden. Det kan dreie seg om helse, jobb, relasjoner, klima eller andre ting. Alle bekymrer seg iblant. Noen mye, andre mindre. I hvor stor grad vi bekymrer oss, henger blant annet sammen med hva slags personlighet vi har. I tillegg vil hvordan vi har det i livet, med helse, økonomi, jobb, samliv påvirke oss. Å bekymre seg er normalt, selv om det kan være slitsomt.
Hvis man bruker svært mye tid og krefter på å bekymre seg eller bekymrer seg for ting som de fleste ville mene det ikke er grunn til å bekymre seg for, kan det gå ut over livskvaliteten. Noen ganger vil overdreven bekymring kunne være en del av en angstlidelse. Det vil være glidende overganger.
Hvis du bekymrer deg mye og har lyst til å prøve å bekymre deg mindre, er det noen ting du kan forsøke.
Angst for angsten
Du kan øve deg på å bli klar over når du bekymrer deg og stoppe opp et øyeblikk. Hvis du blir bevisst bekymringstankene dine er det lettere å bestemme seg for å vente med å tenke videre på det du bekymrer deg for til senere enn hvis bekymringene er i fri flyt. Det høres banalt ut, men det er faktisk mange som bruker slike utsettelsesteknikker med god virkning.
Det kan også være lurt å minne deg selv på at tanker ikke er noe annet enn tanker. Fordi om en tanke dukker opp i hodet ditt, er den ikke dermed et bevis på at innholdet i tanken er «sann». Du kan heller ikke påvirke verden omkring deg ved hjelp av tankene dine.
Hvis bekymringstanker tar så stor plass at du mister livsglede og ikke orker å gjøre ting du vanligvis liker, er det lurt å oppsøke hjelp.
LES OGSÅ: Kriser
Stress
Det er mange måter å definere stress på, og definisjonene vil påvirke hvordan vi tenker omkring stress. Blant folk flest er det en oppfatning at stress er noe negativt, slitsomt og belastende som vi helst bør unngå. Det går an å kalle denne formen for stress for negativt stress. Slikt stress opplever man når de utfordringene man opplever blir større enn det man selv føler man mestrer å håndtere.
Angstanfall
Det er stor forskjell på hvordan mennesker håndterer stress og hvor mye stress vi tåler. Når vi snakker om negativt stress er derfor det opplevde stresset som er viktig. Det som oppleves som stress for en person trenger ikke å oppleves som stress for en annen. Hvor stor kapasitet vi har til å tåle stress vil også variere fra person til person. Det er for eksempel lettere å tåle stress hvis man har fast jobb, trygg økonomi, spiser og sover godt enn om man er arbeidsløs, fattig og bostedsløs. Det vil også variere i løpet av livet hvor mye stress vi opplever og tåler. Har vi det bra i privatlivet, vil de fleste av oss tåle stress på jobben bedre enn hvis vi har en strevsom periode hjemme. Det er alltid viktig å se på totalbelastningen en person har i livet sitt.
Ettersom negativt stress er individuelt, kan vi si at opplevelsen av stress er en blanding av følelser og kroppslige reaksjoner som hjertebank, svette og stive muskler. Følelsen stress er i stor grad knyttet opp mot opplevelsen av ikke å ha kontroll. Kontroll i denne sammenhengen kan eksempelvis dreie seg om kontroll over egne arbeidsoppgaver, egen tid eller sykdom hos seg selv eller andre. Uforutsigbarhet og mangel på kontroll er kjennetegn ved ekstremt stressende situasjoner.
Å gjøre prioriteringer i eget liv som gir opplevelse av større påvirkningsmulighet kan være et tiltak for å redusere negativt stress.
Å snakke med en venn, kollega, leder på arbeidsplassen eller andre mennesker kan gi muliget til å få hjelp til å sortere tanker og finne ut hva stresset kommer av og mulige måter å redusere det på.
LES OGSÅ: Dette er posttraumatisk stresslidelse
Angst
Angst er et ord som brukes mye. De fleste av oss har vel en oppfatning av at det handler om redsel eller indre uro, uten at vi tenker så nøye over det vi sier. Ofte mener vi egentlig at vi gruer oss eller er spent. Slike følelser er helt normale, og er vanligvis ikke til hinder i hverdagslivet. Slike følelser er ikke angst som når vi snakker om den psykiske lidelsen angst.
Stadig redd og urolig? Det er mange typer angst
Å kjenne seg urolig eller redd er naturlige følelser, og i farlige situasjoner skal slike følelser hjelpe oss å skjønne at vi bør beskytte oss mot noe farlige, eller flykte unna.
Når disse følelsene dukker opp i situasjoner som utenfra sett ikke er farlige, er de ikke lenger hensiktsmessige – de er ikke lenger til hjelp for oss. Vi har ikke bruk for varselfølelser i ufarlige situasjoner. Hvis de dukker opp likevel kan vi begynne å snakke om angst som en plage eller til og med en lidelse. For noen så blir angsten så plagsom at den kjennes uutholdelig, eller den gjør at personen som har angst ikke orker å gjøre ting, være sammen med folk, gå ut eller drive med andre gjøremål som for de fleste regnes som ganske hverdagslige. Hvis du har det sånn er det lurt å oppsøke hjelp.
Årsaken til angstlidelser er en blanding av arvelige faktorer og miljømessige faktorer. Belastende hendelser og påkjenninger i livet kan bidra til utvikling av angst i en eller annen form.
Både bekymringer, stress og angst kan gi kroppslige opplevelser som skyldes at stresshormoner frigjøres. De kroppslige reaksjonene er naturlige, men kan være helseskadelige hvis de er tilstede hele tiden og i lange perioder.
Hva er samtaleterapi? Slik foregår samtaleterapi og hvordan kan dette hjelpe deg? Video: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Behandling for angst
Det finnes behandling som hjelper mot angst. Det vanligste er en form for samtaleterapi som heter kognitiv terapi. For mange er eksponeringsterapi til hjelp. Der er en behandling som går ut på å øve på å utsette deg for det du er redd for og erfare at det ikke skjer noe katastofalt likevel. I noen tilfeller kan medisiner også være til hjelp.
Det finnes også selvhjelpsprogrammer på nett for dem som ønsker å prøve det.
Behandling av angst
Enten det gjelder bekymringer, stress eller angst, er det lurt å forsøke å få nok søvn, spise regelmessig og få i seg vitaminer og mineraler, samt være i fysisk aktivitet minst en halvtime hver dag, gjerne utendørs silk at man får dagslys inn i øynene. I alle belastende livssituasjoner er det lurt å begrense alkoholinntaket. Selv om det i øyeblikket kan oppleves som alkohol virker beroligende på bekymringer, stress og angst, kan alkohol i verste fall på sikt bli et problem i seg selv.
Alle psykiske lidelser kan være et uttrykk for at du har levd med vonde belastninger over tid. I tillegg til å få hjelpe til å jobbe med tanker, følelser og reaksjoner kan det av og til også være nødvendig å endre på situasjoner i tilværelsen.
Les mer
Les flere saker av psykiater Anne Kristine Bergem:
