De vanligste formene for behandling ved angst er forskjellige typer terapi og eventuelt medisiner. Hvilken behandling som har best effekt, kommer an på hvilken type angst man har.
Det finnes flere typer angstlidelser, de vanligste er:
- Generalisert angstlidelse er en lidelse som preges av at angsten ikke knyttes til noe spesifikt, men at man opplever vedvarende uro, rastløsthet, og somatiske symptomer som smerter, pustevansker og lignende.
- Panikklidelse eller panikkanfall. Også kalt angstanfall. Preges av at det kommer brått på, uten forvarsel og ofte med sterke fysiske symptomer som hjerteklapp, kvelningsfornemmelser, brystsmerter, dødsangst, nummenhet og en følelse av å skulle besvime. Mange tror de har fått hjerteinfarkt eller andre kroppslige sykdommer, og man kan måtte gjennomgå prøver og undersøkelser mens legen prøver å komme til bunns i hva som foregår.
- Fobier er en intens frykt for bestemte situasjoner, ting, aktiviteter eller personer. Man kan ha sosial, spesifikk og agorafobi. Sosial fobi er en frykt for å være med eller rundt andre mennesker, og man har ofte en redsel for å dumme seg ut. Spesifikke fobier kan være frykt for å fly, frykt for edderkopper, slanger eller høyder. Agorafobi er en frykt for å hjemmefra og ut på andre steder som kan oppfattes som usikre, enten det er åpne plasser, eller museer, forretninger, busser, tog osv.
- Posttraumatisk stresslidelse er en reaksjon på et traume, en opplevelse som er skremmende eller fysisk eller psykisk smertefull. Voldtekt, krig, ulykker, katastrofer og andre former for trusler er typiske ting som utløser denne type angstlidelse. Man gjenopplever ofte hendelsen, og man kan få betydelig svekket evne til å fungere i dagliglivet.
- Tvangslidelser er en type angst som bunner i skam og skyldfølelse, men gir seg utslag i tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangshandlingene er ofte en måte for den som lider av tvangstanker til å redusere angsten de føler når de har opplever tvangstankene. Tankene kan dreie seg om alt fra å gjøre noe dumt til å begå selvmord.
Det er vanlig å ha symptomer fra flere av disse lidelsene samtidig, og angst følges også ofte av depresjon. Angst kan bli verre av misbruk av alkohol eller narkotiske stoffer.
LES OGSÅ: Sosial angstlidelse kan begrense livet i stor grad
Utvikler unngåelsesadferd
Ved angst utvikles ofte unngåelsesadferd, det vil si at personen unngår steder, personer eller situasjoner man opplever at fremkaller angsten. I tillegg følges angst av fysiske symptomer som pustevansker, skjelvinger, nummenhet i hender og føtter, hodepine, kvalme, brystsmerter, uro, slapphet, søvnproblemer, dødsfrykt, hjertbank, svimmelhet, svette, vanskeligheter med å svelge, og problemer med å konsentrere seg. Mange føler også muskelspenninger og smerter i kroppen.
LES OGSÅ: Hjertebank: Er det hjertesykdom eller angst?
Det første skrittet - ta kontakt med din fastlege
Det første skrittet er gjerne å ta kontakt med fastlegen din, råder helsenorge.no. Mange forteller legen om smerter eller andre kroppslige plager, men egentlig er det en angstlidelse som ligger til grunn for plagene. Dette gjør det vanskeligere for legen å oppdage angstproblemene. Det er også nødvendig at legen vurderer helseundersøkelse og blodprøver for å utelukke at plagene skyldes noe annet enn angst.
Allmennpraktiserende leger skal ha kunnskap om psykiske lidelser, og bør kunne gi råd om hvordan du kan gå videre. Du kan også få hjelp av fastlegen til å finne et passende tilbud i kommunen, eller henvisning til for eksempel psykiatrisk poliklinikk eller privat-praktiserende psykolog/psykiater for videre behandling.
Ulike former for behandling
Behandling av angst avhenger av typen angst man har, og hvor vellykket behandlingen er avhenger også av typen angst, om man har en eller flere angstlidelser, og om man har andre sykdommer eller avhengighetsproblemer på toppen av angstlidelsen.
De vanligste formene for behandling er forskjellige typer terapi, medisiner, alternative behandlinger og såkalt transcranial magnetic stimulation, TMS.
Hjertebank: Hva kan være årsaken?
Terapi
Kognitiv terapi brukes ofte ved angst. Dette er en type samtaleterapi hvor man fokuserer på mestring og endring av tankemønstre og adferd som er en del av angsten.
Eksponeringsterapi er en type terapi hvor man ved forskjellige metoder og teknikker prøver å bryte atferdsmønstre som er skadelige for pasienten ved å la pasienten trygt nærme seg det som utløser angsten. Dette er ofte en krevende form for terapi, men den har også gode resultater som kommer relativt raskt.
ACT eller aksept og forpliktelsesterapi er en type terapi hvor man fokuserer på fleksibilitet og aksept rundt tanker og tvangsmønstre. Man trenes opp i å kunne la tanker og tvangsmønster eksistere uten at man bruker hele sin bevissthet på dem. I tillegg forplikter man seg til å følge sine dypeste verdier som for eksempel at man gjerne vil være tilstede for sine nærmeste eller gjøre en god jobb i det man driver med. For mange med angst er det vanskelig å utføre de tingene de faktisk bryr seg mest om når de har aktive symptomer, men forpliktelsesterapien oppfordrer pasienten til å gjøre det som er viktig for dem på tross av negative erfaringer eller opplevelser som de ellers ville la stoppe dem. Dette fører til at pasienten får tilbake kontroll over sitt eget liv, og mestring av dagliglivet som igjen hjelper med å oppbygge selvfølelsen hos angstpasienter.
EMDR eller eye movement desensitization and reprocessing er en terapi type som er effektiv særlig for posttraumatisk stresslidelse. Dette er en type terapi hvor pasienten beskriver sine problemer og det som utløser symptomer og mens man gjør det stimuleres pasienten enten via lyd, lys eller berøring.
Alle disse terapiformene trenger vanligvis mange besøk til terapeuten, selv om noen av behandlingsformene er kortere enn andre.
LES OGSÅ: Bipolar lidelse
Medisiner
1. Antidepressiva:
- SSRI eller selektive serotonin reopptakshemmere, er medisiner som gjør at serotonin, et av signalstoffene i hjernen, ikke blir gjenopptatt av hjernecellene for fort, slik at en høyere konsentrasjon av serotonin blir liggende i synapsen mellom nervecellene i hjernen. Dette fører antageligvis til bedre kommunikasjon mellom nervecellene og styrker dermed kretsløpet i hjernen som regulerer humør og adferd. Eksempler er fluoksetin, citalopram, escitalopram, fluvoksamin, paroksetin og sertralin.
- SNRI eller serotonin og noradrenalin reopptakshemmere gjør det samme som SSRI, men med to forskjellige signalstoffer, serotonin og noradrenalin. Eksempler er duloksetin og venlafaksin.
- NDRI eller noradrenalin og dopamin reopptakshemmeren bupropion virker ikke på serotonin og kan være spesielt gunstig ved tap av glede og interesse, lite energi, eller ved uønskede seksuelle bivirkninger fra andre medisiner.
- Trisykliske antideressiva hemmer reopptak av serotonin og noradrenalin. De kan også brukes ved angstlidelser, men har ofte plagsomme kognitive bivirkninger, og de er veldig giftige i overdoser. Eksempler er amitriptylin, doksepin, og nortriptylin.
2. Angstdempende og beroligende medisiner:
- Benzodiapiner hemmer virkningen av GABA, eller gammaaminosmørsyre, i hjernen. Dette gir en ruseffekt ikke ulikt alkohol. De kan virke angstdempende, hypnotiske, sederende og muskelavslappende. Man får også minnetap og nedsatte kognitive og psykomotoriske ferdigheter, i tillegg til at disse medisinene kan være vanedannende. De kan brukes akutt, men er ikke egnet til langvarig behandling av angst. Eksempler er alprazolam, diazepam og lorazepam.
- Buspiron er en serotoninagonist som virker bra mot angst uten muskelavslappende eller sederende effekt.
- Ketamin er opprinnelig et innsovningsmiddel når det gis intravenøst, men studier med å gi det i pilleform og via nesespray har gitt gode og raske resultater for angst og depresjon. Dette er fremdeles et medikament som studeres.
Magnetisk stimulering
Transcranial magnetic stimulation (TMS) er en behandlingsform hvor man bruker magnetisk stimulering av den prefrontale cortexen, området i hjernen som regulerer humør. En elektromagnetisk spole pulserer 3000 ganger i minuttet og stimulerer hjernen på en trygg måte uten særlige bivirkninger, spesielt sammenlignet med elektrosjokk. Resultater av forskning viser at særlig behandlingsresistente pasienter som ikke blir bedre med andre typer behandling kan ha nytte av TMS. Dette gjelder særlig hvis man både har angst og depresjon samtidig.
Annen behandling
Det finnes også andre behandlinger som ikke har vitenskaplig dokumentert effekt. Dette gjelder for eksempel meditasjon, stressreduserende teknikker som mindfulness, yoga, akupunktur og fysisk aktivitet. Akupunktur er ikke bevist å hjelpe.
Kilder: PubMed, forskning.no, NLMH, MC