Angst er et ord som rommer både normale reaksjoner og det kan også være et symptom på en psykisk lidelse. Frykt er en opplevelse av angst knyttet til en identifiserbar fare. Men når man opplever angst som ikke kan knyttes til noe konkret, og når angsten blir sterkere og mer langvarig enn det personen kan mestre - eller om angsten blir urimelig sterk i situasjoner det ikke er fornuftig - da snakker vi om patologisk (sykelig) angst.

LES OGSÅ: Behandling ved angstlidelser

Normalt eller sykdom?

Frykt og redsel er normale reaksjoner på ytre trusler, uventede opplevelser, vanskeligheter, konflikter, sykdom, forventningspress og dilemmaer. Ved siden av den indre, psykiske angstopplevelsen fører slike hendelser til stimulering av det ubevisste nervesystemet. Det fører til hjertebank, svetting og følelse av varme eller kulde.

LES OGSÅ:

- Angst for angsten, det er hovedproblemet for de fleste

Sykelig angst vil si at du reagerer slik som ved frykt og redsel uten at det er en egentlig grunn til det. Angstfølelsen og angstreaksjonene kommer uten at det egentlig er noen fare på ferde.

Angst kan forekomme som en del av en annen psykisk lidelse, eller som et frittstående fenomen. Uansett årsak fører angsten ofte til at du fungerer dårligere enn ellers, overfor familie, venner og arbeidskolleger. Kanskje opplever du også at den hindrer livsutfoldelse fordi det er mange ting du ikke tør. Langvarige angstplager fører ofte til motløshet og nedstemthet. Angst og depresjon går derfor ofte hånd i hånd.

Utbredelse

Omtrent en fjerdedel av oss vil ha en angstlidelse i løpet av livet. Kvinner rammes hyppigere enn menn. Årsaken til kjønnsforskjellen er ikke godt klarlagt. Angstlidelsene begynner ofte i barne- eller tenårene.

LES OGSÅ: Angst for angsten. Det er ofte hovedproblemet for de som sliter med angst.

Angst og rusmisbruk

Noen som har angstplager får problemer med alkohol- og pillemisbruk. Både alkohol og beroligende tabletter demper angstsymptomene i øyeblikket, og det er derfor lett å forstå at det kan være fristende å ty til rus i mangel av bedre behandling. For å unngå å bli avhengig av alkohol eller tabletter, bør du oppsøke lege slik at du kan få god og trygg behandling av ditt angstproblem.

Ulike typer angst

Angst kan manifestere seg på ulike måter, blant annet som panikkangst, generalisert angst og fobier.

Sosial angst

Sosial angst er den vanligste form for angst. Andre betegnelser på sosial angst er sosial fobi og sosial angstforstyrrelse. Det er helt vanlig å bli nervøs i sosiale sammenhenger, det er når det går ut over funksjonen at det blir en diagnostisert lidelse. Det er en glidende overgang mellom normal sosial nervøsitet, og det som kan betegnes som en lidelse. Sosial angst skiller seg fra skyhet og prestasjonsangst ved at tilstanden er mer alvorlig, den preger deg og den fører til mye ubehag og funksjonstap.

Panikkangst

LES OGSÅ:

Symptomer på angst

Panikkangst: Panikkanfall er noe mange har opplevd. Dersom panikkanfallene (også kalt panikkangst) kommer tilbake med jevne mellomrom, snakker vi om panikklidelse. Et panikkanfall begynner plutselig. Som regel kommer det uventet, men noen ganger kan det være utløst av en situasjon som du på forhånd visste du var redd for, for eksempel å måtte si noe i en forsamling. I løpet av få minutter får du en intens angstfølelse. Samtidig er det vanlig å bli redd for å skulle dø, eller for at man er i ferd med å bli gal. Noen føler det som om de vil komme til å miste kontrollen helt. Kroppen aktiveres også, og du kan få hurtig puls, hjertebank, trykk i brystet, skjelvinger, svetting, varme- eller kuldefølelse, åndenød, kvelningsfornemmelse, magesmerter, diare, kvalme, nummenhet, fjernhetsopplevelse og/eller svimmelhet.

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse er kjennetegnet ved angst- og spenningssymptomer som nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet og ubehag i magen. Angsten er ikke knyttet til spesielle situasjoner, men er mer eller mindre til stede hele tiden. Mange er bekymret for framtiden og redde for å bli syke eller utsatt for en ulykke. Hos barn kan hyppig behov for beroligelse og tilbakevendende somatiske plager være fremtredende. (1, 3)

Les mer om generalisert angstlidelse

Fobier

Fobier kjennetegnes ved at angst utløses av bestemte situasjoner eller gjenstander som egentlig ikke er farlige. (3)

• Agorafobi betyr egentlig "angst for offentlig møtested" og innebærer for eksempel at man har frykt for å forlate hjemmet, gå inn i butikker, oppholde seg i menneskemengder eller reise alene med buss eller tog. Angsten utløses lettest hvis man får en følelse av å ikke kunne komme seg vekk. Mange med agorafobi forsøker å unngå situasjoner og steder som utløser angst. Resultatet kan bli at de isolerer seg hjemme.
• Spesifikke fobier vil si at man opplever angst i møte med helt bestemt situasjon eller gjenstand. Det kan dreie seg om redsel for høyder, flyskrekk, slangefobi, frykt for torden, mørke eller redsel for en viss matvare.

Helseangst

Stadig bekymret for sykdom, til tross for at legen din ikke finner noe galt? Bruker du mye tid på å tenke på sykdom, og er redd for å være eller bli alvorlig syk, kan det være du har helseangst, som også er kalt hypokondri.

Post traumatisk stresslidelse

En hendelse der du selv har vært i stor fare kan utløse posttraumatisk lidelse (PTSD). Ved denne diagnosen er angst et av symptomene, ved at man har en uro i kroppen og ”er på vakt” hele tiden. Hendelser som kan minne om tidligere traume kan utløse sterk angst. (1)

Akutt stressituasjon

Traumeutløst overveldende angst som vedvarer flere timer, eventuelt et par dager.

Posttraumatisk angstlidelse

Kronisk angst etter store psykologiske traumer md intens gjenopplevelse av den traumatiske hendelsen. (3)

Blandet angst og depresjon

Blandet angst og depresjon: Ifølge diagnosesystemet ICD-10 er dette riktig diagnose når symptomer på både angst og depresjon er til stede, uten at symptomer er til stede i en slik grad at det gir grunnlag for å diagnostisere angstlidelse eller depressiv lidelse separat.

Tvangslidelser

Tvangslidelser: OCD er en sykdom hvor tvangstanker eller tvangshandlinger er de viktigste symptomer. Dette er egentlig ikke klassifisert som en angstlidelse, men hvis man ikke utfører tvangshandlingene, vil man oppleve stor angst.

LES MER OM ULIKE ANGSTSYMPTOMER: Symptomene på angst kan være svært forskjellige

Kan det være noe annet?

Angst kan opptre på ulik måte, med svært forksjellige symptomer. Overgangen til normale reaksjoner er også glidende. Man kan ha kortvarig angstfølelse uten at det betyr at du er syk. Noen ganger kan angst være symptom på en helt annen sykdom, dette er noe legene må være oppmerksomme på når de setter diagnosen.

Andre sykdommer som kan ha lignende symptomer:

Psykiske lidelser:

• Helseangst (hypokondri)
• Depresjon (Panikkanfall kan være relatert til depressive lidelser, særlig hos menn)
• Paranoid psykose
• Schizofreni

• Organiske psykiske lidelser (særlig aktuelt hos eldre, eller alkoholmisbrukere)

Somatisk sykdom:

• Hjerte og kar- sykdommer
• Endokrine sykdommer
• Lungesykdommer
• Metabolske sykdommer
• Immunologiske sykdommer
• Sykdom i mage og tarm
• Nevrologiske sykdommer (3)

Ved hyperventilering

Under et angstanfall kan det være til hjelp å få kontroll over pusten. Alle puster raskt og overfladisk når de har angst, men er ofte ikke klar over det selv. Dette kalles hyperventilering. Fokuser tankene dine på pustingen, og tell hver gang du puster inn. Når du har kommet i gang med å telle pustetakten, kan du ta styring over pustehastigheten med viljen. Reduser pustefarten og sørg for at du puster dypt inn og ut, ikke overflatisk.

Behandling

Søk lege dersom du er mye plaget med angst. Det finnes hjelp å få. Legen vil undersøke deg for å utelukke at symptomene henger sammen med fysisk sykdom (for eksempel høyt stoffskifte). Legen kan også i samarbeid med deg, kartlegge hva slags angstlidelse du har. Behandlingsalternativene er mange, terapi og medisiner kan hjelpe noen.

LES MER: ulike behandlingsalternativer ved angst

Kilder:

Denne saken har blitt oppdatert i sin helhet og utvidet av psykiatrisk sykepleier E. Lofthus. Siste gang 10.04.2018. Kilder: I1) CD 10, 2) Lommelegen.no (henvisninger med lenke) 3) Lærebok i psykiatri, Malt et. al. 4. utgave, 2018, Gyldendal Akademisk.
4) Kortere artikkel på Lommelegen.no skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger. 16. October 2003