Syv problemer knyttet til menstruasjon

Gynekologene forklarer hva man bør være obs på og når du bør oppsøke lege.

Menstruasjon: Det finnes mange problemer som kan knyttes til menstruasjon. Foto: NTB Scanpix
Menstruasjon: Det finnes mange problemer som kan knyttes til menstruasjon. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Menstruasjon er noe alle kvinner har, men mange skulle gjerne vært foruten. Noen har for eksempel store, langvarige blødninger og mye smerter, mens andre knapt merker at de har mensen.

1. Store blødninger

Ifølge lommelegens gynekolog, Mette Haase Moen, som har jobbet som legespesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer i cirka 40 år, er en normal menstruasjon på under 80 milliliter blod.

- Hvis det er forandringer i livmoren, som for eksempel muskelknuter, den godartede tilstanden adenomyose, innlagt kobberspiral eller forstyrrelser i blodets evne til å koagulere, så kan menstruasjonen bli rikeligere.

2. Jernmangel

Det er ikke uvanlig at kvinner i fertil alder får jernmangel, noe som kan føre til blodmangel. Kraftige menstruasjonsblødninger kan føre til slapphet og jernmangel, på grunn av det store blodtapet.

Spesialist i fødselshjelp: Mette Haase Moen. Foto: Privat
Spesialist i fødselshjelp: Mette Haase Moen. Foto: Privat Vis mer

- Det brukes jern for å danne røde blodlegemer, og hvis det er for lite jern i kroppen, kan det føre til blodmangel (anemi) som igjen kan medføre tretthet. Lavt jernlager i seg selv gir ikke symptomer, forklarer Moen.

3. Manglende menstruasjon

Ved graviditet vil menstruasjonen i de aller fleste tilfeller bli borte, men det finnes også andre årsaker til at blødningene uteblir.

- I starten av den fruktbare alder, altså kort tid etter første menstruasjon, og i slutten av den fruktbare alder, kan menstruasjonen utebli. Det skyldes manglende eggløsning, sier Moen.

Manglende eggløsning og manglende menstruasjon kan ses ved tilstanden PCOS (polycystisk ovariesyndrom) som forekommer hos cirka 10 prosent av kvinner. Stress, trening, slanking og anoreksi kan stoppe blødningene, i tillegg til godartede svulster på hypofysen, stoffskiftesykdommer, og skade på livmorslimhinnen (for eksempel etter utskrapning i forbindelse med abort eller fødsel).

- Mange prevensjonsmetoder, slik som hormonspiral eller minipiller, kan stoppe blødningene hos cirka 25 prosent, mens p-sprøyten stopper menstruasjoner hos nesten alle som har brukt det en stund, sier Moen.

Ved overgangsalder vil menstruasjonen bli borte. Dette skjer hos cirka én prosent før fylte 40 år, og hos cirka én promille før fylte 30.

4. Uregelmessig menstruasjon

En normal menstruasjonssyklus er fra 25 til 35 dager – i gjennomsnitt 29 dager.

- Syklus regnes fra første dag i syklusen, til første menstruasjonsdag. Det er normalt med cirka 13 menstruasjoner per år. Under 10 er unormalt, sier Moen.

Uregelmessige menstruasjonsblødninger er ikke nødvendigvis et tegn på sykdom, men det kan være et symptom på at det foreligger en forstyrrelse i hormonbalansen. Dette kan oppstå på grunn av stress, prevensjonsmidler, overgangsalder, eller manglende eggløsning. Les mer om dette her.

5. Smerter og plager

Det er vanlig å få lette plager under menstruasjon, som for eksempel smerter som kan behandles med NSAID-produkter som Ibux og Naproxen, ifølge Moen.

- Hvis det er så sterke smerter at vanlig behandling ikke hjelper, bør kvinnen oppsøke lege. Det kan foreligge endometriose eller adenomyose (godartede forandringer).

- Det er ikke uvanlig å ha menstruasjonssmerter når man er ung, før man blir gravid første gang. Vi vet ikke helt årsaken til dette, men det kan være fordi det er dårlig blodstrøm til livmoren under menstruasjonen. Å gjennomgå en fødsel kan ofte påvirke dette, men ikke alltid. Dersom man har vedvarende smerter også i voksen alder, kan det være lurt å se om det kan være endometriose, sier Johanne Sundby.

Sundby er gynekolog og professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.

- De fleste får effekt av ikke-reseptpliktige legemidler, slik som Naproxen. Man får også mindre blødningssmerter av å gå på p-piller, sier hun, og tilføyer:

- Hodepine kan forekomme, og noen får migrene under menstruasjonen. Dette fordi migrene og menstruasjon er knyttet til hormoner, forklarer Sundby.

6. Mellomblødninger

Mange vil oppleve å få mellomblødninger (blødninger utenom menstruasjon). Det kan være mensblod, eller brunlig utflod. Det er flere årsaker til det, og i de fleste tilfeller er det ufarlig.

- Dersom du får blødninger etter kontakt, slik som ved samleie, kan det være lurt å få en lege til å se på livmorhalsen.

Mulige årsaker kan være seksuelt overførbare infeksjoner, hormonendringer, bivirkninger av prevensjon, rift etter samleie, og så videre.

7. Må man ha mensen om man bruker prevensjon?

Moen understreker at det ikke er slik at man må ha menstruasjon.

- Med hormonbehandling, slik som p-piller, trenger man ikke å ha menstruasjon i det hele tatt, selv om noen tror det.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer