Breast implant illness:

Heidi gikk med plager i årevis. Så fjernet hun silikonimplantatene

- En del kvinner med implantater har symptomer vi ikke kan forklare, og mange blir bedre når implantatene fjernes, forteller overlege.

BREAST IMPLANT ILLNESS: Heidi gikk med plager i årevis. Da hun fikk vite om BII, valgte hun å fjerne silikonimplantatene raskt. Det har hun aldri angret på. Foto: Privat
BREAST IMPLANT ILLNESS: Heidi gikk med plager i årevis. Da hun fikk vite om BII, valgte hun å fjerne silikonimplantatene raskt. Det har hun aldri angret på. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Heidi Joranger var ganske ung da hun fikk sitt første barn. De kroppslige forandringene påvirket selvbildet hennes, og i 2005 valgte hun å legge inn silikonimplantater. Da var hun 23 år gammel.

- Etter cirka fem uker begynte det å skje rare ting med kroppen. Først begynte jeg å miste håret flekkvis. Jeg fikk flere hårløse partier. Ingen fant ut av årsaken til hårtapet, men det gikk over etter hvert.

Årene gikk, og Heidi begynte å utvikle røde, vonde flekker over alt på kroppen. Som en slags betennelsesreaksjon.

- Jeg gikk til ulike leger, men ingen fant ut av hva det var heller. I tillegg var jeg alltid trøtt og sliten, hadde vondt i leddene, og gikk rundt med en slags «influensafølelse» i kroppen. Jeg fikk også panikkangstanfall, noe jeg aldri hadde hatt før.

Fikk diagnosen fibromyalgi

Heidi ble utredet for leddgikt og andre tilstander, men endte til slutt opp med diagnosen fibromyalgi.

- Plagene kom helt ut av det blå. Men alt startet etter at jeg fikk operert inn silikonimplantatene.

Heidi kom tilfeldigvis over informasjon om Breast implant illness (BII), på norsk kalt silikonsyke. Breast implant illness er ingen offisiell diagnose.

- Jeg leste om mange som hadde lignende symptomer som meg, og jeg begynte å lure på om det var implantatene som forårsaket plagene mine.

Valgte å fjerne implantatene

På grunn av fibromyalgi-diagnosen, fikk Heidi tilbud om å fjerne implantatene kostnadsfritt ved offentlig sykehus.

- Ved offentlig sykehus fjerner de ikke kapselen rundt implantatene, og man får ikke brystløft. Jeg ønsket å fjerne alt, i tillegg til å få brystløft, derfor valgte jeg å fjerne implantatene ved samme klinikk som jeg opererte dem inn.

Selv om Heidi var midt i eksamensinnspurten, valgte hun å operere.

- Jeg klarte ikke å vente lenger. Det viste seg å være det smarteste jeg har gjort. Begge implantatene hadde sprukket, noe som ikke er bra, sier hun.

SPRUKKET: Heidi forteller at begge silikonimplantatene hadde sprukket. Foto: Privat
SPRUKKET: Heidi forteller at begge silikonimplantatene hadde sprukket. Foto: Privat Vis mer

Plagene forsvant

Det er ett år siden Heidi fjernet implantatene. De siste fire månedene før operasjonen hadde hun hatt en konstant, trommende lyd i øret døgnet rundt. Den var såpass til bry at hun slet med å sove om nettene. Hun tok MR og flere undersøkelser, som ikke ga noe svar.

- Dagen etter operasjonen var det helt stille i øret mitt for første gang på alle disse månedene, og den lyden har aldri kommet tilbake siden. Sykdomsfølelsen og flekkene på kroppen er borte. Leddene mine er bedre. Jeg har fortsatt litt fatigue, men alt i alt vil jeg si at jeg er 80 prosent bedre. Så jeg er ganske overbevist om at implantatene hadde skyld i mye av plagene.

Plagene forsvant gradvis, og så å si alt var borte innen et par måneder etter operasjonen.

- Jeg skulle ønske jeg ble bevisst på tilstanden før, da hadde jeg fjernet implantatene for lenge siden. Hadde jeg visst at dette kunne skje, hadde jeg aldri gjort det. Men jeg visste ikke bedre.

Kan jobbe igjen

Fra 2018 har ikke Heidi klart å jobbe fullt, på grunn av alle problemene.

- Det siste året ble jeg så dårlig at jeg tenkte jeg var i ferd med å dø. Det høres dramatisk ut, men jeg var helt ødelagt. Først nå klarer jeg å jobbe som vanlig igjen.

Heidi mener det er veldig viktig at flere får vite at implantater kan ha skyld i ulike plager.

- Jeg håper at de som vurderer å ta silikon tenker seg ekstra godt om, sier hun.

Ingen offisiell diagnose

BII er ingen offisiell diagnose, men det finnes pasienter som mener at de har blitt syke av implantatene sine.

- En del kvinner med implantater har symptomer vi ikke kan forklare, og mange blir bedre når implantatene fjernes. BII er et samlebegrep på en tilstand det ikke er forsket nok på, men nå finnes det studier som er viktig for videre forståelse av denne tilstanden, sier Christian Korvald, overlege ved plastikkirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

«En del kvinner med implantater har symptomer vi ikke kan forklare, og mange blir bedre når implantatene fjernes.» Christian Korvald, overlege ved plastikkirurgisk avdeling ved OUS.

Korvald nevner en oversikt fra 2019, hvor forfatterne har gått igjennom gjeldende kunnskap.

- En link mellom silikonimplantater og sykdom har vært foreslått siden 1964, men man har ikke kunnet påvise noen sikker sammenheng. Likevel er det på det rene at pasienter med symptomer ofte blir bedre når implantatene fjernes, men trolig ikke om de har en allerede etablert revmatisk eller autoimmun sykdom.

Ingen direkte sammenheng

Forfatterne av samme artikkel lister også opp en vei videre gjennom systematisk vitenskapelig tilnærming for å få noen svar, og i år har vi faktisk fått noen svar, forteller Korvald:

- Det kan ikke påvises at tungmetaller, som påstås å komme fra protesen og inn i kapselen rundt protesen, spiller noen rolle i utviklingen av symptomer. Man kan heller ikke påvise noen sikre biologiske eller mikrobiologiske markører som forklarer utviklingen av symptomer på BII. Det er altså i dag ingen påvisbar link mellom symtomer og funn hos pasientene som vi vet har direkte sammenheng med silikonimplantater.

På grunn av dette, er det vanskelig å si noe om hvorfor enkelte pasienter utvikler denne tilstanden. Det har blitt lagt frem flere mulige teorier, slik som: Autoimmun sykdom, biofilm i bindevevskapsel fra bakterier, toksisk effekt av silikon og psykosomatisk tilstand.

«Det er jo udiskutabelt at en rekke kvinner med brystimplantater har symptomer som vi i dag ikke kan forklare.» Christian Korvald, overlege ved OUS

- De tre første kan ikke bekreftes gjennom de nyeste kontrollerte studiene. Videre er det alltid vanskelig og betent å kalle BII for en psykosomatisk tilstand – det er jo udiskutabelt at en rekke kvinner med brystimplantater har symptomer som vi i dag ikke kan forklare. Likevel, flere har foreslått at det er en sterk psykologisk effekt av kombinasjonen brystimplantater, diffuse symptomer og sosiale medier som kan virke selvforsterkende.

Kan sprekke

Silikonkapselen som omgir silikongelen i implantatet kan få en ruptur (rift, hull eller «sprekk») over tid. Silikongelen vil da eksponeres for bindevevskapselen rundt implantatet. Dette vil hos en del gi lokale symptomer i form av fortykket kapsel og ofte noen ganger granulomatøs betennelse (kronisk betennelse).

- Mange får da også hovne lymfeknuter i armhulen, og i mer alvorlige tilfeller lokalisert hevelse nær eller på brystet, sier Korvald.

Hvor mange som opplever symptomer som kan kobles til BII, vet man ikke.

- Vi vet at de fleste implantater blir byttet eller fjernet etter cirka 10 år, enten fordi de er ubehagelige (kapsel), er kosmetisk skjemmende eller har fått en intern ruptur. Det siste kan gi et visst ubehag og økende grad av stramt bindevev rundt implantatet (kapsekontraktur), men de færreste har noen ekstra symptomer utover dette, sier han.

Dette skjer når implantatene fjernes

- Hva skjer som regel når implantatene fjernes – vil symptomene forsvinne?

- Ja, hos de som har selvrapportert BII vil symptomene som oftest bli borte når implantatene er tatt ut. Er det annen sykdom (autoimmun, revmatisk eller lignende) som egentlig ligger til grunn for symptomene, vil det å fjerne implantatene ha mindre effekt.

Korvald understreker at det i slike tilfeller er et stort spekter i graden av symptomlettelse – alt fra umiddelbar effekt (dagen etter operasjon) til at bedring kan komme over måneder.

- Det hevdes i en rekke fora at implantatene må fjernes med intakt bindevevskapsel (all kapsel må fjernes) for at man skal bli frisk. En nylig publisert kontrollert studie kan ikke påvise at dette er tilfelle.

Lang liste med symptomer

Haris Mesic er spesialist i plastisk kirurgi, og jobber ved Oslo privatklinikk. Han forteller at BII kan ha flere forskjellige symptomer, slik som hårtap, svimmelhet, mage-tarmproblemer, søvnløshet, hodepine/migrene, nattesvette, hukommelsesproblemer, og så videre.

- Listen over symptomer som kan ha en sammenheng med denne tilstanden, er lang. De fleste av disse pasientene har vært til utredning for forskjellige plager hos leger og spesialister, uten at man finner en årsak. Blant de som opplever disse plagene, hvor man ikke finner en annen årsak, vil nesten alle bli bedre eller helt bra om de fjerner implantatene. Hos noen kan det ta tid – opptil to år, forteller Mesic.

SPESIALIST: Haris Mesic. Foto: Privat
SPESIALIST: Haris Mesic. Foto: Privat Vis mer

Reaksjon på fremmedlegeme

- Hvorfor oppstår disse plagene?

- Det er et spørsmål vi ikke har et godt svar på, men vi mistenker at det er en form for immunforsvarssvikt, eller en annen form for reaksjon. De ulike nevrologiske symptomene kan oppstå fordi implantater er fremmedlegemer som består av mange forskjellige substanser – det er noe som ikke tilhører kroppen, sier Mesic.

- Hvorfor får ikke alle disse problemene?

- Sannsynligvis kommer det av individuelle forskjeller på immunsystemet. På samme måte som at enkelte utvikler allergi – det er ofte tilfeldig hvem som får det, selv om noen mener det handler om genetikk.

Produksjonssvikt?

Mesic har tatt imot mange pasienter som har hatt et ønske om å fjerne silikonimplantatene, og han har lagt merke til en spesiell ting:

- De aller fleste pasientene jeg har møtt, har hatt implantater som ble satt inn mellom 2010 og 2014. Om det kan ha vært noe med produksjonen av implantatene disse årene, er usikkert. Det er en tilfeldig, men interessant observasjon.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer