Utstående ører

Utstående ører er en helt normal variant av menneskets anatomi. Mange med utstående ører ønsker likevel å få en kosmetisk korreksjon av ørene. Utstående ører er kun et sosialt problem og ikke en sykdom.

UTSTÅENDE ØRER: Den typiske voksne pasient har ører som stikker 3,5 cm ut fra skallen, men 30 mm blir oppfattet som en naturlig grense. Foto: Shutterstock
UTSTÅENDE ØRER: Den typiske voksne pasient har ører som stikker 3,5 cm ut fra skallen, men 30 mm blir oppfattet som en naturlig grense. Foto: Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Utstående ører er ingen sykdom, og tilstanden har ingen konsekvenser for ørets funksjon. Selv om hørselen som oftest er normal, ønsker likevel mange å operere inn øret.

– Det er kun et problem knyttet til utstående ører - og det er sosial oppfattelse av utstående ører, som et sosialt problem.

– Det er ingen somatiske årsaker til operasjon, men det kan foreligge sosiale problemstillinger som kan være grunnlag for operasjon hos barn i visse tilfeller. Hos voksne vil slike operasjoner nesten alltid bli oppfattet som estetisk begrunnede, opplyser Mads H. S. Moxness, overlege ved øre-nese-hals-avdelingen ved Aleris sykehus, og svarlege på Lommelegen.no.

ØNH-LEGE: Mads H. Moxness er øre-nese-hals-spesialist.
ØNH-LEGE: Mads H. Moxness er øre-nese-hals-spesialist. Vis mer

LES OGSÅ: Asymmetriske bryst - hva er normalt?

Dette menes med utstående ører

Øreplastikk er et vanlig inngrep og de fleste operasjoner på barn gjøres på offentlige sykehus, hvor staten dekker dette.

– Hva menes egentlig med utstående ører?

– Hvis du måler fra skallen, vil det være utstående ører hvis de stikker mer enn 2,5 cm ut hos voksne. Den typiske voksne (som oppsøker lege for dette problemet) har ører som stikker 3,5 cm ut fra skallen. Målene blir mindre hos barn, forklarer Christian Busch, spesialist i plastikkirurgi og jobber ved Aleris i Bergen. Busch er også svarlege på Lommelegen.

– Det er i hovedsak ingen klar grense for hvor langt ut fra mastoidalprosessen (benet bak øret) øret står, men 30 mm har blitt oppfattet av endel som en naturlig grense, sier Moxness.

LES OGSÅ: Forstørrede bryster hos menn

Vanlig å bli operert i tidlig skolealder

Det er vanlig at pasientene blir operert for utstående ører før de begynner på skolen.

– Vanligvis bør barnet være omkring 7 år eller eldre på grunn av ørets naturlige vekst, forklarer Moxness.

Hvert år operer Haukeland universitetssykehus cirka 20 pasienter for øreplastikk.

– Det varierer hvor gamle barna er. En del foreldre ønsker at de skal opereres før skolealder, og da må de ha narkose. Hvis de kan vente til de er 10-11 år, så kan det gjøres i lokalbedøvelse. Det er å foretrekke, sier Hans Christian Sylvester-Jensen, avdelingssjef/overlege ved avdeling for plastikkirurgi og brannskader på Haukeland universitetssykehus.

Han antar at også øre-nese-hals-avdelingen opererer rundt 20 pasienter i året. Det er også en del som opereres på private klinikker.

LES OGSÅ: Blomkålører - vanlig hos brytere og kampsportutøvere

BARNET BØR VÆRE FYLT SYV ÅR ELLER MER: Det er en fordel hvis barna kan vente med øreplastikk til de er 10-11 år, slik at operasjonen kan gjøres i lokalbedøvelse. Foto: Shutterstock
BARNET BØR VÆRE FYLT SYV ÅR ELLER MER: Det er en fordel hvis barna kan vente med øreplastikk til de er 10-11 år, slik at operasjonen kan gjøres i lokalbedøvelse. Foto: Shutterstock Vis mer

LES OGSÅ: Den vonde ørebetennelsen

Slik blir øret korrigert

Det går fort å operere utstående ører, og det gjøres normalt i lokalbedøvelse.

– Ved et slikt inngrep fjernes en liten båt hud bak øret, og brusken svekkes og knekkes bakover, før huden sys igjen. Operasjonen tar cirka én time for begge ører, forteller spesialist i plastikkirurgi, Christian Busch.

Etter en slik operasjon er det vanlig med stram bandasje rundt hodet i en uke, og videre en uke med pannebånd.

– Det er grodd etter en uke og begge ører opereres samtidig, sier Busch.

LES OGSÅ: Dott i øret? Hva er årsaken?

Finnes det andre alternativer enn operasjon?

– Finnes det en annen utvei enn øreplastikk?

– Jeg har møtt pasienter som har en dobbeltsidig tape bak øret og klarer å tape dem inn, men ørene kommer alltid ut igjen når tapen tas av. Bånd rundt hodet virker heller ikke, forteller Busch.

Utstående ører er et arvelig komponent.

– Har man foreldre med utsående ører, er det større sannsynlighet for at barna får det. Men vi ser like ofte at barn med utstående ører har foreldre med helt normale ører, sier Hans Christian Sylvester-Jensen, ved Haukeland universitetssykehus.

Hvis man ser tidlig tendens til utstående ører, kan staver som formes i øremuslingen hos nyfødte være en mulig løsning.

– Det finnes spesielle skinner som kan tilvirkes, som skal forme øret, men da må man i hovedsak være svært tidlig ute, gjerne i nyfødtperioden. Det kan være utfordrende å få barna til å benytte skinnene, påpeker Moxness.

LES OGSÅ: Bihulebetennelse

Utstående ører - hvor tar du kontakt?

For å få time til øreplastikk, må barn gå til fastlege og bli henvist til spesialist. Det er mange veier å gå.

– Det kan enten være plastikkirurgisk avdeling, ØNH-avdeling eller avtalespesialist i ØNH, plastikkirurgi eller gen-kirurgi, opplyser Busch.

Voksne må derimot alltid oppsøke privatklinikk for operasjon.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer