Plastikkirurgi

Plastikkirurgi er inngrep som utføres på bakgrunn av et medisinsk behov, fysiske plager eller ønske om endret utseende - såkalt kosmetiske inngrep.

PLASTISK KIRURGI: En egen spesialitet innenfor medisin. Foto:NTB Scanpix/Shutterstock
PLASTISK KIRURGI: En egen spesialitet innenfor medisin. Foto:NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Plastikkirurgi er en kirurgisk spesialitet som igjen er delt opp i:

  1. Rekonstruktiv kirurgi
  2. Kosmetisk kirurgi

Plastikkirurgi har en lang historisk bakgrunn. De første dokumenterte forsøkene på rekonstruksjon finner vi i India for nesten 3000 år siden. Kirurger brukte hudtransplantat for å rekonstruere neser som hadde blitt kappet av som straff for forbrytelser. (4)

Rekonstruktiv kirurgi

Rekonstruktiv kirurgi har som mål å gjenopprette funksjon og utseende hos pasienter med medfødte misdannelser, eller hos pasienter med sykdommer eller skader som hemmer funksjon og utseende. Kosmetisk kirurgi er kirurgi som har som mål å forbedre utseende, symmetri, estetikk, og proporsjoner selv om det ikke finnes medisinske indikasjoner for å gjøre dette.

Rekonstruktiv plastikkirurgi i Norge utføres av spesialister innen plastikkirurgi, vanligvis på sykehus og dekkes av staten. Det er utarbeidet retningslinjer for hva som dekkes og hvilke indikasjoner som trengs for å få inngrep gjort og for å få rett på sykemelding. (12) Eksempler på dette er behandling av medfødte lidelser som:

  • Leppe-gane spalter
  • Manglende lemmer
  • Øremisdannelser
  • Hypospadi hos gutter (misdannelse i urinrøret,)
  • Store fødselsmerker og medfødte føflekker.
  • Ervervete problemer som for eksempel ansiktslammelser, brannskader, skuddskader eller skader etter ulykker, store liggesår, hudkreft, arrbehandling, lymfødem, håndkirurgi, kjønnskorrigerende operasjoner, brystreduksjon eller brystrekonstruksjon etter brystkreft.

I Norge fødes ca. 100 barn per år med leppe-gane spalter, og det adopteres også barn med disse misdannelsene som trenger kirurgisk inngrep i løpet av barndommen. Det er rundt 2000 tilfeller av ansiktslammelse, og det blir gjort rundt 700 brystrekonstrukjsoner etter kreft. Det blir født rundt 90 gutter med hypospadi hvert år. I Norge har antallet pasienter som får brannskader økt jevnlig fra rundt 12877 i 2009 til 14222 i 2015. 700 av disse må legges inn på sykehus, og rundt 100 er så alvorlig skadet at de legges inn på brannskadeavdelingen på Haukeland sykehus. (6)

Medisinske indikasjoner og prosedyrer som kan utføres av plastikkirurger utvides stadig.

Plastikkirurgi

I dag er plastikkirurgi en egen spesialitet som godkjennes av Helsedirektoratet. Hvis du har navnet og fødselsdatoen til legen du skal til, kan du søke i helsepersonellregisteret om legen er godkjent spesialist.

Kosmetisk kirurgi er inngrep som ikke har en medisinsk indikasjon, men som pasienten ønsker for å bedre eget velvære, og kosmetiske inngrep utføres på private klinikker eller privat sykehus. Utgiftene dekkes ikke av staten, og slike behandlinger gir ikke rett til sykemelding. Eksempler på kosmetiske inngrep:

  • Ansiktskirurgi
  • Rynkebehandling med kirurgi
  • Øyelokkskirurgi
  • Brystkirurgi
  • Hudoppstramming etter svangerskap eller overvekt
  • Arrbehandling
  • Fettsuging
  • Fettransplantasjon
  • Hårtransplantasjon

Man trenger ikke være plastikkirurg for å utføre ikke-operative kosmetiske prosedyrer. Noen av disse behandlingene kan derfor utføres av andre leger, sykepleiere, hudpleiere eller andre med mer begrenset medisinsk bakgrunn. Eksempler på slike behandlinger er:

  • Svettebehandling med toksiner
  • Leppeforstørrende behandlinger med fillere
  • Toksinbehandling av rynker
  • Fillerbehandling av volumtap i ansiktet
  • Hårfjerning
  • Laserbehandling

Hvordan gå frem hvis man ønsker en operasjon?

Hvis man tenker på en plastikkirurgisk operasjon, er kan du begynne hos fastlegen. Fastlegen kan hjelpe pasienter med å finne ut om operasjonen de ønsker er noe som dekkes av staten eller ei. De fleste fastleger har nok mindre innsikt i kosmetisk kirurgi.

Hva dekkes og hva må du betale for selv?

Rekonstruktiv plastikkirurgi i Norge utføres av spesialister innen plastikkirurgi, vanligvis på sykehus og dekkes av staten. Det er utarbeidet retningslinjer for hva som dekkes og hvilke indikasjoner som trengs for å få inngrep gjort og for å få rett på sykemelding. (Se liste lenger opp)

Andre eksempler på kirurgi som kan dekkes av staten selv om det er kosmetiske operasjoner er:

  • Bukoperasjoner for å fjerne fett eller overflødig hud etter vekttap
  • Magemuskelbrokk (rektusdiastase)
  • Brystforstørrelse, brystreduksjon, brystrekonstruksjon, fettransplantat til bryst, fjerning av brystimplantat
  • Øyebrynsløft og øyelokkoperasjoner
  • Korreksjoner etter sykelig overvekt
  • Utstående ører
  • Arrkorreksjon
  • Svettkjertelbetennelser i armhuler og lysker (hidradenitis suppurativa), og svetteproblematikk med for mye svette i armhulene.

Alle disse inngrepene har egne kriterier for å godkjennes som nødvendige. (12)

Hvordan sjekke at klinikk og legespesialist er godkjent?

Hvis man ønsker en rent kosmetisk operasjon som for eksempel en ansiktsløftning eller brystforstørrelse, må man gå til en privat klinikk. I Norge er det kun plastikkirurger som har generell tillatelse til å utføre kosmetisk kirurgi, men andre leger og tannleger kan etter søknad få spesiell tillatelse til å utføre enkelte inngrep som naturlig hører inn under deres fagfelt og kompetanseområde.

Det er ikke alltid lett å vite hvor man skal begynne for å finne den rette legen, men man kan sjekke med venner og bekjente, eller se på nettsiden til Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi og se om legen er medlem der.

Det beste er å stille spørsmål til legen om hvilke kvalifikasjoner de har, og man kan også spørre hvor mange operasjoner de har foretatt av samme slag, og om de har før og etter bilder av tidligere pasienter. (8,11)

Ved kosmetiske klinikker er det ofte personell som ikke er leger som utfører behandlinger som for eksempel fillere, neurotoskiner, visse typer overflatisk hudbehandling. Hvis man skal benytte seg av disse tilbudene, kan man spørre om de har en lege som fører tilsyn, hva slags utdanning eller kurs de har, om de gjør videreutdanning, og igjen om de har før og etter bilder av tidligere pasienter.

Klinikken bør tilby oppfølgning

Når man har hatt et inngrep vil seriøse klinikker og kirurger alltid ville følge opp pasienten etterpå. Avhengig av hvilket inngrep man har hatt kan dette skje samme dag, eller flere uker etterpå, og man kan trenge en eller flere oppfølginger.

Hva gjør man hvis resultatet blir dårlig?

Skulle man være uheldig og ha et dårlig resultat etter en operasjon, vil seriøse klinikker og kirurger være behjelpelige med å prøve å rette det opp hvis det er mulig. Alle private norske plastikkirurger er forsikret gjennom Norsk Pasientskadeerstatningo g hvis man ikke kommer til enighet med kirurgen etter et inngrep, kan man henvende seg her. Det er da en uavhengig spesialist som går gjennom forløpet og vurderer resultatet. I Norge er det ikke en sentral enhet som har oversikt over kirurger, klinikker og andre helsepersonell og eventuelle komplikasjonsstatistikk eller andre risikomomenter ved inngrep. (9)

Operasjon i utlandet

Noen drar også til utlandet for kosmetiske operasjoner. Disse er som andre kosmetiske operasjoner uten medisinsk indikasjon ikke dekket av staten. Det er viktig å sjekke om disse klinikkene følger europeiske eller andre standarder, om kirurgene har spesialistgodkjenning, og om sykehuset/klinikken har forsikringer skulle noe gå galt. Det er også viktig å se om oppfølging og etterbehandling er inkludert i prisen (9). Uansett vil det være problemer med oppfølging i ettertid pga reisevei.

I USA er plastikkirurger akkreditert av spesialistforeninger, og kirurgene og klinikkene som er akkreditert av disse eller av statlige akkrediteringsråd for sykehus og klinikker, fører statistikk over komplikasjoner ved inngrep. I tillegg vil de fleste seriøse kirurger ha egen statistikk over infeksjonsrater, komplikasjoner og så videre. De kan også gi eksakte tall på hvor mange ganger de har gjort hver type inngrep. Hvis man velger å dra til USA for kosmetiske operasjoner, kan man henvende seg til American Society of Plastic Surgeons og få hjelp. (10)

Plastikkirurgiens Historie

Etter at indiske kirurger skrev om hudtransplantat for 3000 år siden, kunne man senere lese i De Medicina av Aulus Cornelius Celsus rundt det første århundre e.Kr. om rekonstruksjon av ører, lepper og neser. Under den Byzantinske perioden, i det fjerde århundre e.Kr., skrev Oribasius Synagogue Medicae om rekonstruksjon av ansiktsmisdannelser, og anbefalinger rundt hudtransplantat. I Europa eksperimenterte Antonio Branca med rekonstruksjon av neser på 1400-tallet, men den første læreboken kom først hundre år senere da Gasparo Tagliacozzi skrev sin bok, De Curtorum Chirurgia per Insitionem Libri Duo’, og kunnskapen om rekonstruksjon spredte seg noe.

På 1400-tallet skrev også tyrkiske Serafeddin Sabuncuoglu en bok, Imperial Surgery, hvor han blant annet beskrev brystreduksjonsteknikk og øyelokkirurgi. På 1700-tallet gjenoppdaget man den gamle, indiske teknikken med hudtransplantat, og teknikken utviklet seg derfra. Som med mange medisinske grener ble også plastikkirurgi utviklet og forbedret under krig.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Christian Busch

Christian Busch

PLASTIKKIRURGI

Send inn spørsmål

Under og etter 1. verdenskrig jobbet man hardt med å kunne rekonstruere ansikt og lemmer for soldater som ble skutt eller vansiret på andre måter. Under den andre verdenskrig ble også brannskader et fokus, og man jobbet mye med å forbedre behandlingen av pasienter med brannskader både for å forbedre det estetiske resultatet og for å forbedre funksjon. Brannskader fører ofte til kontrakturer og redusert førlighet, og dette prøvde man å forbedre ved å eksperimentere med hudtransplantat, muskel- og senetransplantater og andre teknikker. Det ble blant annet opprettet mange håndkirurgiske sentra i USA og Europa under og etter 2. verdenskrig for å hjelpe soldater som hadde fått skadet hendene sine under krigen. (1,2,3,4,5)

Kilder

Skrevet av -Nina Bryhn, lege. 05.12.2018. Gjennomlesing og korrigeringer av Christian Busch, plastikkirurg.
Kilder 1) apps.dtic.mil 2) plasticsurgery.org 3) Pubmed: www.ncbi.nlm.nih.gov 4) www.royalfree.nhs.uk 5) Pubmed: ncbi.nlm.nih.gov 6) brannvernforeningen.no 7) hudportalen.no 8) HDIR, autorisasjon og godkjenning helsedirektoratet.no 9) Forbrukerrådets rapport – kosmetisk behandling 10) plasticsurgery.org 11) Norsk-plastikkirurgisk-forening/ 12) Legeforeningen: Plastikkirurgisk-retningslinjer