Kosmetiske behandlinger kan gi alvorlige komplikasjoner

Interessen for klinikker som tilbyr kosmetiske behandlinger har eksplodert de siste årene, og ført til at mange useriøse aktører utfører disse behandlingene. Det kan være direkte farlig, ifølge lege.

KOSMETISKE BEHANDLINGER: – Yngre mennesker er en sårbar gruppe, og som behandler må man vise varsomhet når man behandler disse personene, sier lege. FOTO: NTB Scanpix
KOSMETISKE BEHANDLINGER: – Yngre mennesker er en sårbar gruppe, og som behandler må man vise varsomhet når man behandler disse personene, sier lege. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Klinikker som tilbyr tjenester som botox- og fillerbehandling, har hatt en voldsom vekst de siste årene. Stadig flere velger å fikse på utseendet sitt, i større eller mindre grad. Men det er ikke alle som tenker over konsekvensene.

Karim Sayed er utdannet allmennlege, og lektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, i tillegg til å undervise sykepleiere i dermatologi ved Senzie Akademiet. Han mener at manglende etiske retningslinjer er et problem, da mange aktører ikke har kompetansen som er nødvendig for å utføre kosmetiske behandlinger.

– Vi og en del andre aktører i bransjen jobber for å få på plass et slikt regelverk. Dette er spesielt for å ivareta den yngste pasientgruppen, som ikke alltid tenker igjennom konsekvensene.

Sammen med en gruppe andre leger og sykepleiere, har Sayed startet Norsk Forening for Kvalitet i Estetisk Medisin, NORFEM. Sayed er styreformann i foreningen.

Yngre mennesker er en sårbar gruppe

Kosmetiske behandlinger er kostbart. Dersom klinikker frister med lave priser og tilbud, bør man styre unna. Men for noen, og da spesielt unge jenter som lever på et stramt studentbudsjett, kan det være fristende.

– Vi har blant annet økt aldersgrensen for slike behandlinger fra 18 til 21 år. Jeg synes at det burde ha eksistert et reglement for kunder under 25 år; at behandleren plikter å ha en konsultasjon, informere om behandlingene, forventet resultat og komplikasjoner som kan oppstå, forklarer Sayed.

Sayed mener at det burde gå litt tid mellom konsultasjon og behandling, slik at man får tid til å tenke igjennom informasjonen man får.

– Yngre mennesker er en sårbar gruppe, og som behandler må man vise varsomhet når man behandler disse personene. Det er viktig å finne ut av hva som er årsaken til at personen ønsker behandlingen – ofte er det fordi de sliter med et dårlig selvbilde, og da blir det ikke riktig. Man må være veldig forsiktig, og på dette området synes jeg at vi burde ha retningslinjer som er bedre enn de er i dag.

LEGESVAR: Filler og hylase

Kan føre til alvorlige komplikasjoner

Det er nemlig ikke alle som utfører kosmetiske behandlinger, som har autorisasjon. Det øker risikoen for komplikasjoner.

– Med en gang du stikker en nål i huden, i en viss dybde, er det fare for komplikasjoner. Pasientene kan få en infeksjon dersom injeksjonen settes feil, produktet er dårlig, området er feil, man kan få en innkapsling, og så videre. Infeksjoner kan oppstå i ukene eller månedene etter behandlingen, forklarer Sayed.

Sayed understreker at disse behandlingene krever riktig teknikk og god forståelse for anatomi. Dersom fillere injiseres rett inn i en blodåre, kan det føre til nekrose av huden, og i verste fall blindhet.

– Det er ikke alle som har tilstrekkelig opplæring, medisinsk faglig forståelse eller nødvendig utstyr. Dermed kan ikke alvorlige komplikasjoner behandles. Det er direkte farlig.

KRITISK TIL MANGE AV AKTØRENE: Allmennlege og lektor, Karim Sayed. FOTO: Privat
KRITISK TIL MANGE AV AKTØRENE: Allmennlege og lektor, Karim Sayed. FOTO: Privat Vis mer

Det finnes for eksempel hudpleiere som har begynt å utføre fillerbehandlinger – det er spesielt de små klinikkene som gjør dette for å overleve. De vet at det ligger gode penger i fillerbehandlinger.

– Fillere er regulert av Mattilsynet, noe jeg synes er helt utrolig… dette betyr at nesten hvem som helst kan utføre fillerbehandlinger. Jeg håper at det er mulig å utarbeide nye retningslinjer, slik at de som utfører fillerbehandlinger må være sykepleier eller lege, i tillegg til å ha en tilleggsutdannelse innen kosmetisk dermatologi, sier Sayed.

Gjør grundige undersøkelser i forkant

Dersom man har bestemt seg for å gjøre en kosmetisk behandling, bør man undersøke klinikken grundig. Sayed anbefaler å undersøke om klinikken har en ansvarlig lege, hvilke produkter de bruker (og hvor det kommer fra), og generelt sjekke klinikkens omdømme basert på andre pasienters erfaringer.

– Folk er flinke til å orientere seg på nettet. Når du har bestemt deg for klinikk, bør du finne ut av hvem som skal gi deg behandlingen, hva slags utdannelse personen har, og hvor de har lært det. Styr unna de som har tatt et par kveldskurs – velg en behandler med ordentlig utdanning.

Sayed har fulgt med på utviklingen de siste årene. Etterspørselen har økt kraftig, noe som har ført til at det har blitt mange flere aktører på markedet. Selv om mange unge fristes til å for eksempel forstørre leppene, er det også mange i 40-50-årene som ønsker å fikse på utseendet.

– Jeg tror nok at denne bransjen har fått en del negativ oppmerksomhet, fordi for eksempel bloggere har reklamert for ulike behandlinger, og påvirket unge mennesker. Det er synd for de seriøse aktørene i bransjen. Mange av oss som jobber med dette, vet at mange pasienter har nytte av disse behandlingene, sier Sayed, og legger til:

– Det dreier seg ikke kun om å forstørre lepper, mange som er litt eldre vil for eksempel behandle volumtap i ansiktet, tunge øyelokk eller asymmetri. For mange handler det om å holde huden frisk, og å se mer opplagt ut. Mange føler seg yngre enn de ser ut, og ønsker et naturlig resultat.

LEGESVAR: Porer i huden, vevstap i ansikt og proteseskift

Hvorfor regulerer Mattilsynet fillere?

Fillere til injisering i huden i kosmetisk/estetisk hensikt, er per i dag regulert gjennom en nasjonal «Forskrift for tatoveringsprodukter og andre produkter til injisering i huden i kosmetisk hensikt», som ligger under kosmetikkloven og forvaltes av Mattilsynet.

– Selve produktet faller inn under lovgivningen Mattilsynet fører tilsyn med, men ikke selve bruken, forklarer Rune Jemtland.

Jemtland er seniorrådgiver ved seksjon for merking og kvalitet i Mattilsynet.

– Regelverket krever at produktene skal være trygge ved normal og rimelig forutsigbar bruk. Ansvaret for dette ligger hos virksomhetene som produserer og omsetter disse produktene. Importører plikter å melde seg gjennom Mattilsynets elektroniske meldesystem, slik at de kommer inn i Mattilsynets tilsynssystem, sier Jemtland.

Ifølge Jemtland fører Mattilsynet risikobasert tilsyn for å påse at regelverket overholdes.

– Mattilsynet har et meldesystem for bivirkninger av kosmetikk og injiseringsprodukter, som driftes av Folkehelseinstituttet. Dette omfatter kosmetiske fillere. Kommunehelsetjenesten har ansvaret for hygieniske forhold i lokalene der behandlinger utføres.

Fillere som er CE-merket som medisinsk utstyr, slik som for eksempel Restylane, Juvederm og Teosyal, reguleres av forskrift for medisinsk utstyr, og må oppfylle dette regelverket for å kunne markedsføres og brukes i Norge. Statens Legemiddelverk forvalter regelverket for medisinsk utstyr.

– Dermale fillere som brukes i estetisk/kosmetisk (men uten medisinsk) hensikt vil etter hvert bli tatt inn i det felles-europeiske regelverket for medisinsk utstyr, og får full anvendelse i EU/EØS fra 26. mai 2020. Forvaltning av regelverket for medisinsk utstyr ligger nå hos Legemiddelverket, forklarer Jemtland.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer