Klinikker som tilbyr tjenester som botox- og fillerbehandling, har hatt en voldsom vekst de siste årene. Stadig flere velger å fikse på utseendet sitt, i større eller mindre grad. Men det er ikke alle som tenker over konsekvensene.
Karim Sayed er utdannet allmennlege, og lektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, i tillegg til å undervise sykepleiere i dermatologi ved Senzie Akademiet. Han mener at manglende etiske retningslinjer er et problem, da mange aktører ikke har kompetansen som er nødvendig for å utføre kosmetiske behandlinger.
– Vi og en del andre aktører i bransjen jobber for å få på plass et slikt regelverk. Dette er spesielt for å ivareta den yngste pasientgruppen, som ikke alltid tenker igjennom konsekvensene.
Sammen med en gruppe andre leger og sykepleiere, har Sayed startet Norsk Forening for Kvalitet i Estetisk Medisin, NORFEM. Sayed er styreformann i foreningen.
Dette er plastikkirurgi
Yngre mennesker er en sårbar gruppe
Kosmetiske behandlinger er kostbart. Dersom klinikker frister med lave priser og tilbud, bør man styre unna. Men for noen, og da spesielt unge jenter som lever på et stramt studentbudsjett, kan det være fristende.
– Vi har blant annet økt aldersgrensen for slike behandlinger fra 18 til 21 år. Jeg synes at det burde ha eksistert et reglement for kunder under 25 år; at behandleren plikter å ha en konsultasjon, informere om behandlingene, forventet resultat og komplikasjoner som kan oppstå, forklarer Sayed.
Sayed mener at det burde gå litt tid mellom konsultasjon og behandling, slik at man får tid til å tenke igjennom informasjonen man får.
– Yngre mennesker er en sårbar gruppe, og som behandler må man vise varsomhet når man behandler disse personene. Det er viktig å finne ut av hva som er årsaken til at personen ønsker behandlingen – ofte er det fordi de sliter med et dårlig selvbilde, og da blir det ikke riktig. Man må være veldig forsiktig, og på dette området synes jeg at vi burde ha retningslinjer som er bedre enn de er i dag.
LEGESVAR: Filler og hylase
Åtte grunner til rask utvikling av rynker
Kan føre til alvorlige komplikasjoner
Det er nemlig ikke alle som utfører kosmetiske behandlinger, som har autorisasjon. Det øker risikoen for komplikasjoner.
– Med en gang du stikker en nål i huden, i en viss dybde, er det fare for komplikasjoner. Pasientene kan få en infeksjon dersom injeksjonen settes feil, produktet er dårlig, området er feil, man kan få en innkapsling, og så videre. Infeksjoner kan oppstå i ukene eller månedene etter behandlingen, forklarer Sayed.
Sayed understreker at disse behandlingene krever riktig teknikk og god forståelse for anatomi. Dersom fillere injiseres rett inn i en blodåre, kan det føre til nekrose av huden, og i verste fall blindhet.
– Det er ikke alle som har tilstrekkelig opplæring, medisinsk faglig forståelse eller nødvendig utstyr. Dermed kan ikke alvorlige komplikasjoner behandles. Det er direkte farlig.
Det finnes for eksempel hudpleiere som har begynt å utføre fillerbehandlinger – det er spesielt de små klinikkene som gjør dette for å overleve. De vet at det ligger gode penger i fillerbehandlinger.
– Fillere er regulert av Mattilsynet, noe jeg synes er helt utrolig… dette betyr at nesten hvem som helst kan utføre fillerbehandlinger. Jeg håper at det er mulig å utarbeide nye retningslinjer, slik at de som utfører fillerbehandlinger må være sykepleier eller lege, i tillegg til å ha en tilleggsutdannelse innen kosmetisk dermatologi, sier Sayed.
Gjør grundige undersøkelser i forkant
Dersom man har bestemt seg for å gjøre en kosmetisk behandling, bør man undersøke klinikken grundig. Sayed anbefaler å undersøke om klinikken har en ansvarlig lege, hvilke produkter de bruker (og hvor det kommer fra), og generelt sjekke klinikkens omdømme basert på andre pasienters erfaringer.
– Folk er flinke til å orientere seg på nettet. Når du har bestemt deg for klinikk, bør du finne ut av hvem som skal gi deg behandlingen, hva slags utdannelse personen har, og hvor de har lært det. Styr unna de som har tatt et par kveldskurs – velg en behandler med ordentlig utdanning.
Rosacea - en folkesykdom
Sayed har fulgt med på utviklingen de siste årene. Etterspørselen har økt kraftig, noe som har ført til at det har blitt mange flere aktører på markedet. Selv om mange unge fristes til å for eksempel forstørre leppene, er det også mange i 40-50-årene som ønsker å fikse på utseendet.
– Jeg tror nok at denne bransjen har fått en del negativ oppmerksomhet, fordi for eksempel bloggere har reklamert for ulike behandlinger, og påvirket unge mennesker. Det er synd for de seriøse aktørene i bransjen. Mange av oss som jobber med dette, vet at mange pasienter har nytte av disse behandlingene, sier Sayed, og legger til:
– Det dreier seg ikke kun om å forstørre lepper, mange som er litt eldre vil for eksempel behandle volumtap i ansiktet, tunge øyelokk eller asymmetri. For mange handler det om å holde huden frisk, og å se mer opplagt ut. Mange føler seg yngre enn de ser ut, og ønsker et naturlig resultat.
LEGESVAR: Porer i huden, vevstap i ansikt og proteseskift
Hvorfor regulerer Mattilsynet fillere?
Fillere til injisering i huden i kosmetisk/estetisk hensikt, er per i dag regulert gjennom en nasjonal «Forskrift for tatoveringsprodukter og andre produkter til injisering i huden i kosmetisk hensikt», som ligger under kosmetikkloven og forvaltes av Mattilsynet.
– Selve produktet faller inn under lovgivningen Mattilsynet fører tilsyn med, men ikke selve bruken, forklarer Rune Jemtland.
Jemtland er seniorrådgiver ved seksjon for merking og kvalitet i Mattilsynet.
– Regelverket krever at produktene skal være trygge ved normal og rimelig forutsigbar bruk. Ansvaret for dette ligger hos virksomhetene som produserer og omsetter disse produktene. Importører plikter å melde seg gjennom Mattilsynets elektroniske meldesystem, slik at de kommer inn i Mattilsynets tilsynssystem, sier Jemtland.
Ifølge Jemtland fører Mattilsynet risikobasert tilsyn for å påse at regelverket overholdes.
Åtte grunner til rask utvikling av rynker
– Mattilsynet har et meldesystem for bivirkninger av kosmetikk og injiseringsprodukter, som driftes av Folkehelseinstituttet. Dette omfatter kosmetiske fillere. Kommunehelsetjenesten har ansvaret for hygieniske forhold i lokalene der behandlinger utføres.
Fillere som er CE-merket som medisinsk utstyr, slik som for eksempel Restylane, Juvederm og Teosyal, reguleres av forskrift for medisinsk utstyr, og må oppfylle dette regelverket for å kunne markedsføres og brukes i Norge. Statens Legemiddelverk forvalter regelverket for medisinsk utstyr.
– Dermale fillere som brukes i estetisk/kosmetisk (men uten medisinsk) hensikt vil etter hvert bli tatt inn i det felles-europeiske regelverket for medisinsk utstyr, og får full anvendelse i EU/EØS fra 26. mai 2020. Forvaltning av regelverket for medisinsk utstyr ligger nå hos Legemiddelverket, forklarer Jemtland.
