Fillere kan oversettes som «fyllstoff» og er et type produkt som blir brukt til flere kosmetiske behandlinger. Det finnes ulike typer fillere, men Hyaluronsyre er den vanligste. Hyaluronsyre brukes for å lage volum, løfte eller motvirke alderstegn i ansiktet. Eksempelvis kan fillere brukes for å fylle dype tåregroper eller innsunkne tinninger, skulpturere ansiktet, fjerne rynker, eller forstørre leppene. Lista er lang.

- Hyaluronsyre er et stoff som finnes i huden vår fra før. Stoffets viktigste funksjon er å binde vann, og fungerer som en slags svamp mellom cellene som skaper et fuktig miljø, forklarer Karim Sayed, allmennlege og universitetslektor i estetisk medisin.

Hyaluronsyre kan reverseres, og etter hvert som kroppen bryter ned stoffet vil effekten forsvinne. Normalt tar dette mellom tre og atten måneder. Enkelte fillere kan vare i over to år.

Etterlyser bedre etisk regelverk

Umiddelbare komplikasjoner

Til tross for at dette er et stoff som finnes naturlig i kroppen, er det ikke ufarlig å injisere. Sayed deler komplikasjonene inn i tre kategorier etter hvor lang tid det tar før komplikasjonene oppstår.

Umiddelbare komplikasjoner oppstår gjerne noen timer etter behandling. Vanlige og forbigående symptomer er rødhet, lett hevelse eller et lite blåmerke.

- De sjeldne og mer alvorlige komplikasjonene kan være at man treffer en blodåre og danner en propp. Dette kan hindre blodstrømmen og føre til celledød (nekrose.) Området som ikke får oksygen vil først bli blek og smertefullt. Deretter vil det oppstå gule blemmer og til slutt celledød. Dette går over noen dager. Dersom man injiserer med feil teknikk og treffer en blodåre som går til øye kan man i verste fall bli blind, sier allmennlegen.

For å unngå dette, forklarer Sayed at det er viktig at behandlerne er kjent med anatomien og vet hvordan man håndterer en slik komplikasjon.

- Man må ha en et stoff som løser opp filleren tilgjengelig, understreker han.

En allergisk reaksjon er en annen umiddelbar komplikasjon.

- Her kan man enten reagere på selve filleren, bedøvelsesmiddelet som er i filleren, eller det antiseptiske middelet man renser med før injeksjon, forteller Miray Al-Mustafa, lege ved hudavdelingen Oslo universitetssykehus og Elite Helse Aker Brygge.

Subakutte komplikasjoner

Pasienten kan også oppleve komplikasjoner et par uker etter inngrepet. Dette kan utarte som en allergisk reaksjon med vedvarende hevelse.

- Infeksjoner kan oppstå med rødhet i huden, hevelse og puss. Noen ganger dannes det en abscess som må tømmes og behandles med antibiotika. Fillere kan også utløse herpesutslett, forteller Sayed.

Man kan også få noe som kalles tyndall-fenomenet.

- Dette gir en blåaktig misfarging i huden som skyldes at fyllstoffet har blitt satt overflatisk. Hyperpigmentering er også mulig og her er pasienter med mørk hus mest utsatt. Man kan også få sprengte blodkar på området som er stukket i. Dette kalles telangiectasi, sier han.

Langtidskomplikasjoner

Granulomdannelse er en sjelden komplikasjon som kan oppstå etter flere måneder eller år.

- Dette er en form for fremmedlegemereaksjon. Kroppen oppfatter det som blir injisert som fremmed, og prøver å beskytte vevet rundt ved å innkapsle filleren. Dette kan føre til klump- og kuledannelser i vevet, sier Al-Mustafa.

- Dersom en kul eller klump oppstår etter noen dager, er det vanligvis ikke et granulom, men heller dårlig injeksjonsteknikk på feil nivå i vevet, utdyper hun.

Disse burde ikke ta fillers

Hudlegen forteller at man skal være spesielt forsiktig med bruk av fillers hos pasienter med autoimmunelidelser. Det skyldes at de lettere kan få en fremmedlegemereaksjon mot filleren. Disse pasientene står ofte på immundempende medisiner, som kan øke infeksjonsfaren.

- Det er også anbefalt å unngå fillerinjeksjoner hos pasienter med tannproblematikk som periodontitt grunnet sirkulerende bakterier. I praksis unngår man også fillerinjeksjoner hos pasienter med alvorlig vepseallergi, da det kan kryssreagere med middelet vi bruker til å løse opp filleren ved en eventuell komplikasjon, sier Al-Mustafa.

Gravide, ammende eller pasienter med kroppsdysmorfofobi skal ikke behandles.

- Noen behandlere har også et prinsipp om å ikke behandle pasienter under 21 år, med mindre det foreligger unntak. Dette gjelder også meg, sier hudlegen.