Farene ved Botox (botulinum toksin)

Botox er en gift som hindrer nervesignaler til musklene. Kun enkelte rynker i ansiktet er godkjent som kosmetisk behandling.

RYNKER: Botox blir brukt til å redusere rynker i ansiktet, men blir også brukt ved andre medisinske tilstander i høyere doser. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
RYNKER: Botox blir brukt til å redusere rynker i ansiktet, men blir også brukt ved andre medisinske tilstander i høyere doser. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Botulinum toksin, populært kjent som «Botox», består av et giftstoff som produseres av en bakterie. Dette toksinet blokkerer nervens signalstoffer til musklene, som gjør at musklene ikke beveger seg.

Kosmetisk kan Botox brukes til reduksjon av rynker, hudforbedringer, øyenbrynsløft, avsmalning av bred nedre ansiktshalvdel, og svettebehandling.

- Jeg vil understreke at offentlig godkjent bruk (on-label) estetisk sett, bare er for dynamiske rynker i panna, rynkene rundt øynene når man smiler (kråketær) og musklene som danner «sinnamuskelbunten» mellom øynene. Dosene som brukes ved kosmetiske behandlinger, er lavere enn dosene brukt ved behandling av migrene, økt svette eller cerebral parese, sier Miray Al-Mustafa, lege ved Oslo universitetssykehus og Elite Helse Aker Brygge.

Komplikasjoner

Hudlegen forteller at det er få komplikasjoner ved kosmetisk bruk av Botox når det blir gjort av erfarne leger, tannleger eller sykepleiere.

- De vanligste er nok blåmerker, asymmetri, eller for mye Botox i panna som kan gi et tungt blikk. Man kan få et skjevt smil dersom man har injisert «kråketærne» feil. Disse er forbigående, sier hun.

Andre, men betydelig sjeldnere komplikasjoner, er infeksjon og allergiske reaksjoner. Midlertidig dobbeltsyn har vært rapportert, men det er uvanlig.

Hodepine og tørre øyne er milde og forbigående komplikasjoner. En annen sjelden, men mulig bivirkning ved høye injeksjonsdoser, er pustebesvær.

LEGE: Miray Al-Mustafa, lege ved hudavdelingen Oslo universitetssykehus og Elite Helse Aker Brygge. Foto: Privat
LEGE: Miray Al-Mustafa, lege ved hudavdelingen Oslo universitetssykehus og Elite Helse Aker Brygge. Foto: Privat Vis mer

- Da må man legges inn, men dette skjer ikke ved kosmetiske behandlinger hvor vi bruker svært lave doser. Over tid kan kroppen danne antistoffer mot toksinet som gjør at det vil ha mindre effekt. Svakere muskler er også en mulig komplikasjon, forteller Karim Sayed, allmennlege og universitetslektor i estetisk medisin.

Disse bør ikke ta Botox

I forkant av en botulinum toxininjeksjon, skal man ha en legekonsultasjon hvor indikasjoner og kontraindikasjoner blir kartlagt.

- Pasienter med muskel eller nervesykdom, som for eksempel myasthenia gravis skal ikke ta botox-injeksjoner. Man må også være frisk uten en pågående infeksjon, og kan ikke ha en kjent allergi mot innholdsstoffene, sier Al-Mustafa.

Gravide, ammende eller pasienter med kroppsdysmorfofobi skal ikke behandles.

- Noen behandlere har også et prinsipp om å ikke behandle pasienter under 21 år, med mindre det foreligger unntak. Dette gjelder også meg, sier hudlegen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer