Tekst: Kari Tveito, lege

Det er ikke lenger bare i USA at overvekt er et vanlig og synlig problem. Barn og unge i Oslo har gått opp omkring tre kg de siste 25 årene. 10% av 15-åringene er overvektige. Dette viser en fersk rapport fra Norges Idrettshøyskole.

Fedmeepidemi - også i Norge
Tallene stemmer godt overens med undersøkelser fra andre land i Europa. Ullevål Universitetssykehus har det siste året fått stadig flere henvendelser om overvektige barn og unge som trenger hjelp. I januar i år startet de et treårig prosjekt for behandling av unge med overvekt. Responsen har vært overveldende. - De fleste barn og unge tåler godt å legge på seg noen kilo. Mange, spesielt jenter, kan også legge litt på seg i puberteten i forbindelse med hormonelle endringer i kroppen. Dette er helt normalt, og vekten stabiliserer seg som regel i løpet av noen år. Litt -valpefett- er ikke noe helseproblem. Faktisk er det langt flere unge som tror de er overvektige enn de som faktisk er det. Men å veie 150 kg som 16-åring kan være tøft, sier Bakken.

Sårbart selvbilde
Disse ungdommene opplever både fysiske og psykiske helseplager. Mange klager over smerter i bena og i store ledd. Diabetes type 2, en type sukkersyke som vanligvis rammer voksne over 40 år, kan utvikle seg helt ned i 12-års alderen hos svært overvektige. Verst er kanskje likevel den psykiske belastningen ved å være for tykk. Puberteten er en fase der man skal finne sin egen identitet og bygge opp selvbildet. Hva slags reaksjoner man får på egen person og egen kropp blir viktigere enn kanskje noen gang senere i livet. Da kan negative slengbemerkninger om utseendet gjøre ekstra vondt.

Bakken forteller at flere barn og unge blir hemmet i sin sosiale utvikling på grunn av overvekten. Noen isolerer seg. Andre trøstespiser med det resultatet at vekten går enda mer opp. Sammenhengen mellom selvfølelse, overspising og overvekt er temaet i en samtalegruppe for overvektige jenter mellom 12 og 17 år som starter opp i Oslo til høsten. I Norge er gruppeterapi av denne typen på utprøvingsstadiet. Ullevål universitetssykehus har hentet inspirasjon fra utlandet når de nå starter opp dette tilbudet i samarbeid med helsesøstrene i Oslo.

Energibalanse
- Hva er årsaken til at vekten går opp?
- Hvis du spiser mer enn kroppen trenger, legger du på deg. Hva matvarene inneholder er like viktig som hvor mye du spiser. Tidligere spiste nordmenn alt for mye fett, forteller lege og forsker Sidsel Graff-Iversen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Problemet i dag er at barn og unge får i seg alt for mye sukker. Mange ungdommer drikker brus og spiser godterier daglig. Slike matvarer gir mange kalorier, men inneholder lite eller ingen ting av viktige næringsstoffer. Dette er uheldig for ungdom som vokser og har et større behov for vitaminer og sporstoffer enn voksne. Statens ernæringsråd anbefaler at barn og unge spiser to porsjoner frukt og tre porsjoner grønnsaker om dagen. Frukt smaker søtt og demper lysten på usunt godteri. Både frukt og grønnsaker inneholder mye fiber som gir metthetsfølelse og regulerer magen. De fleste ungdommer spiser bare halvparten så mye frukt og grønnsaker som de burde. Spesielt grønnsaker blir det for lite av. Foreldre kan tenke på at barn og unge spiser mer frukt og grønt når de får det servert ferdig oppkuttet.

Beiting
- Vi har vent oss til å gå og småspise hele dagen som beitedyr. Da blir den naturlige appetittreguleringen ødelagt, sier Graff-Iversen. Både hjemme og på skolen er regelmessige måltider viktig. Frokost er en god start på dagen. Nistepakken må ikke glemmes. Frukt og grønnsaker bør være tilgjengelig i skolenes kantiner hver dag. Helse- og sosialdepartementet og Utdanningsdepartementet har i år bevilget penger til hundre skoler for at de skal tilrettelegge skolemåltidet. Elevene skal få mer tid til spisepausen og sunne matvarer skal være tilgjengelige på skolene. Hjemme kan det være lurt at familien har faste tider for måltider der alle samles rundt matbordet.

Stor og sterk
Kroppen forbrenner energi når vi er i fysisk aktivitet. Mye tyder på at barn og unge blir tykkere fordi de beveger seg for lite. I dag blir barn og unge ofte kjørt til skolen og på trening i stedet for å gå eller sykle. Mange sitter i timevis foran dataskjermen eller tv. Både barn og ungdom bør bruke kroppen daglig, både på skolen og i fritiden. Odd Bakkens erfaring er at ikke alle overvektige ungdommer klarer å gå ned i vekt selv etter iherdige forsøk. For disse er det viktig å vite at det aller viktigste er holde seg i god fysisk form. - Vårt motto er at de unge skal få en stor, sterk kropp. En overvektig person kan også være veltrent.

Vitenskapelige undersøkelser viser at mange av helsefarene ved overvekt blir mindre hvis man er godt trent. Overvekt øker risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes og noen kreftformer. Ved å holde seg i god fysisk form, blir risikoen for slike sykdommer betraktelig mindre selv om man ikke går ned i vekt. Et høyere aktivitetsnivå hos unge vil også gjøre det lettere å holde en normal kroppsvekt på sikt. -Fordelen med å ta tak i et overvektsproblem som ung, er at ungdom kan vokse overvekten av seg, forklarer Bakken. Selv om vekten ikke går ned, vil en virke slankere etter hvert som en vokser i høyden. Som voksen er det langt vanskeligere å gjøre noe med problemet. Da har kroppen gjennom mange år vent seg til et høyt energiinntak. Når en så forsøker å legge om spisevanene, protesterer hormonsystemene iherdig. Da kan det være veldig tungt å følge en ny diett.

Gener
Mange foreldre tror at barna har lavt stoffskifte hvis de er overvektige. Dette er som regel ikke tilfelle. Bare om lag 1% av overvektige barn og ungdommer har stoffskifteproblemer. Derimot har mange overvektige unge en arvelig tendens til å legge på seg. Ofte er foreldrene også overvektige. Vekten reguleres gjennom et komplisert samspill av hormoner i kroppen og våre levevaner. Kroppens egne kontrollsystemer gir oss signaler om at vi trenger mat ved at vi blir sultne. Når vi har fått nok, føler vi oss mette. Bare et ekstra glass brus (2 ½ dl) hver dag, vil gjøre at vi legger på oss fem kilo i løpet av et år. Likevel har de fleste en stabil vekt. Dette viser hvor nøyaktig appetitten vår reguleres etter behovet. Noen kan ha ubalanse i systemene som regulerer energibalansen. Dette kan være medfødt. En usunn livsstil vil føre til at slike personer legger på seg mer enn andre ville gjort.

Slankekurer hjelper ikke
Hos voksne med svær overvekt kan operasjoner der man fjerner deler av tarmen være et alternativ. Noen kan også ha nytte av medisiner. - Slike tiltak er nesten aldri aktuelle hos ungdom, understreker overlege Serena Tonstad ved avdeling for forebyggende medisin på Ullevål universitetssykehus. Operasjoner på en kropp i vekst kan være direkte skadelig. En type medisin som gjør at kroppen ikke tar opp fett, kan brukes i sjeldne tilfeller ved svært alvorlig overvekt hos ungdom. I så fall må den unge følges tett opp av lege. Tonstad advarer ungdom som synes de er for tykke mot å sulte seg eller starte opp med forskjellige kurer de finner i ukeblader og aviser på egen hånd.- Slankekurer hjelper ikke! Det eneste som nytter er varige livsstilsendringer med mye mosjon og et sunt kosthold.

Her kan en få hjelpHelsesøster i kommunen har som regel mye erfaring med vektproblemer hos barn og ungdom og kan hjelpe både de unge selv og foreldrene. Helsesøster kan kontaktes på helsestasjonen eller på skolen. Fastlegen kan også hjelpe i mange tilfeller. Hvis det er nødvendig, kan fastlegen henvise videre til spesialister. I Oslo er det fortsatt mulig for overvektige jenter mellom 12 og 17 år å bli med i samtalegrupper. De må da kontakte sin fastlege for å bli henvist videre.

Kilder: Sosial- og helsedirektoratets rapport 15-1150: Forebygging og behandling av overvekt/fedme i helsetjenesten

Råd til ungdom som sliter med overvekt:

• God fysisk form er viktigere enn lav vekt!
• Regelmessige måltider regulerer appetitten.
• Ikke hopp over frokosten.
• Spis mye frukt og grønnsaker.
• Kontakt helsesøster eller fastlege hvis du opplever vekten din som et stort problem.