Tre grunner til at du går opp i vekt

Dette er tre vanlige årsaker, forteller klinisk ernæringsfysiolog.

FOR LITEN BUKSE: Sniker kiloene seg på, uten at du skjønner hvorfor? Foto: FotoDuets / Shutterstock / NTB
FOR LITEN BUKSE: Sniker kiloene seg på, uten at du skjønner hvorfor? Foto: FotoDuets / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

At mange sliter med vekta, er ingen nyhet. De fleste av oss vil på ett eller annet tidspunkt i livet føle at vekta siger oppover, uten at dette nødvendigvis er noe vi ønsker eller jobber mot. Hvorfor er det slik?

I bunn og grunn er det fordi du spiser for mye kalorier i forhold til hvor mye kroppen din forbrenner. Men hvorfor gjør du det, spør du deg selv. Det skal jeg nå forsøke å forklare; her mine tre viktigste grunner til at du spiser mer enn du trenger, og derfor går opp i vekt.

Genetikken din spiller ikke på lag

Genene dine påvirker stort sett alt ved deg og den du er, inkludert om du har tilbøyelighet til å gå opp i vekt. Gener kan påvirke hvor lett du lagrer fett, hvor høy forbrenning du har, hva type mat og smak du liker, og ikke minst – appetitten din. Gener som gir høy appetitt, for eksempel, fører naturlig nok til vektoppgang, eller i det minste at man lettere går opp i vekt.

Gener er ingen skjebne, og selv om du har anlegg for høy appetitt og vektoppgang så betyr ikke det at du ikke kan holde en helt normal vekt gjennom livet. Problemene kan begynne å melde seg særlig hvis du har ugunstige gener og samtidig omgir deg med det fedmedannende miljøet. Dette er selvfølgelig ikke noe man alltid har muligheten til å velge selv.

Medisinske grunner kan gjøre vondt verre

Det kan også hende at du går opp i vekt av medisinske grunner, sånn som sykdommer og medikamenter.

Lavt stoffskifte og polycystisk ovariesyndrom er begge eksempler på tilstander som kan føre til høyere vekt.

Det samme kan medisiner som brukes til å behandle enkelte psykiatriske tilstander, steroidhormoner, og diabetesmedisiner.

I samme kategori kan vi nevne røyking. Eller rettere sagt: røykeslutt. Har du forsøkt å slutte å røyke så vet du at vekta da gjerne øker. Det skyldes at mangelen på nikotin normaliserer forbrenningen din som ellers ville vært noe forhøyet. Hvis du i tillegg erstatter røykeritualet med snacks, vil dette også bidra i feil retning.

Du lever i et fedmedannende miljø

Samfunnet vårt legger opp til at du skal spise mye mat. Det fedmedannende matmiljøet vi omgir oss med består av ypperlig tilgang på mat med høyt energiinnhold. Vi bader i ferdigmat og snacks, og spiser flere og flere av måltidene våre utenfor hjemmets fire vegger.

Porsjonsstørrelsene er store, og til en billig penge. Mat og drikke er industri, det er en vare som selges på et marked der profitt er det endelige målet, gjerne med aggressiv markedsføring som virkemiddel. Vår primitive hjerne klarer rett og slett ikke å stå imot!

Samtidig stimuleres du til å være fysisk inaktiv, på tross av at du kanskje trener. Mer teknologiske hjelpemidler gir deg mer stillesitting. Byene våre er opprinnelig ikke designet for aktivitet i hverdagen som gåing og sykling, og vi bruker bilen for stort sett alt unntatt de korteste turene. Vi planlegger for mindre aktivitet i skolehverdagen for våre barn, automatiserer vår egen arbeidshverdag, og lar maskiner overta gjøremålene i hjemmet. Igjen foretrekker hjernen vår som regel enkleste utvei.

Hvordan forhindre det?

Der har du det altså. Mine tre viktigste grunner til at du spiser mer enn du trenger, og slik går opp i vekt. Men kan du forhindre dette? Det kan du lese om i denne saken:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer