Tåler ikke vestlig livsstil!

Tusenvis av nordmenn sliter med ekstra kilo, og nå viser det seg at spesielt innvandrere er tyngre enn det som sunt er. Dyre grønnsaker og lite trim er noen årsaker. Norske forskere har studert problemet.

Store deler av innvandrerbefolkningen i Norge veier for mye. I noen folkegrupper får hver femte mann og hver tredje kvinne type 2-diabetes når de er mellom 40 og 60 år.

-Vektøkning er spesielt uheldig for innvandrere fra det indiske subkontinentet, forteller forsker Bernadette Kumar ved Universitetet i Oslo. I denne delen av verden er forekomsten av type 2-diabetes høy. Det indiske subkontinentet omfatter blant annet landene Pakistan, India og Sri Lanka. Et flertall av innvandrerne i Norge kommer fra nettopp dette området. Mange innvandret på 1970-tallet da Norge trengte arbeidskraft. Etter 30 år i Norge er de mer overvektige og har oftere type 2-diabetes sammenlignet med sine landsmenn i Asia. Noe har skjedd med helsen deres etter at de kom til Europa.

Dobbelt så mange med overvekt
De siste fire årene har Nasjonalt folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo gjort flere undersøkelser av helsetilstanden til innvandrere. I 2002 ledet Bernadette Kumar en stor innvandrerundersøkelse i Oslo der 12 000 personer fra de fem største innvandrergruppene i Oslo fikk tilbud om en helsesjekk. Innvandrere fra Iran, Pakistan, Sri Lanka, Tyrkia og Vietnam ble kontaktet. Svært mange av de voksne innvandrerne i alle gruppene var overvektige. En annen undersøkelse i bydelene Romsås og Furuset viste at nesten 40 % av pakistanske og indiske kvinner var fete (BMI>30). - Barn og unge med innvandrerbakgrunn er like tynne som etnisk norske barn, informerer Kumar. - Likevel blir de mye tykkere enn nordmenn i voksen alder. Særlig ser vi forskjell hos kvinnene.

Kutter ut grønnsakerBernadette Kumar er selv norsk-indisk og intervjuet innvandrerfamilier på deres eget mormål. - Mange innvandrerkvinner var overrasket over å finne ut at de hadde endret kostholdet sitt. De trodde at de spiste det samme som de alltid hadde gjort. Da vi snakket om hvilke matvarer de brukte, kom det frem at de fleste spiste mer kjøtt enn tidligere og mindre grønnsaker enn i hjemlandet, forteller Kumar. Noen synes at importert frukt og grønt ikke smaker like godt som de er vant til fra tidligere. Dessuten er grønnsaker dyrt, men kjøttvarer er relativt rimelig.

For mye søtsaker og fettMange innvandrerfamilier har et stort nettverk og besøker hverandre i helgene. Da serveres ofte festmat som inneholder mye fett og sukker. Brus og snacks er også billig og lett tilgjengelig. Innvandrere drikker også mer helmelk enn nordmenn og bruker store mengder matolje. Når forbruket av slike matvarer øker i tillegg til vanlig kost, går vekten opp. - Det kan virke som om innvandrere henger etter nordmenn når det gjelder opplysningsnivå om sunn kost, sier Kumar. Det er ikke bare de med lav utdanning som vet for lite. Også velutdannede innvandrere mangler kunnskap om hva de bør spise for å holde seg friske.

Trimmer ikke-Ut på tur- er et kjent begrep for de fleste nordmenn. Ikke alle har de samme tradisjonene for trening og friluftsliv. Pakistan er et jordbruksland, og mange som har kommet til Norge hadde tidligere et arbeid hvor de brukte kroppen mye. Her har de kanskje en jobb hvor de sitter stille i timevis. Mange innvandrerkvinner er hjemmeværende og holder seg mye inne. De får enda mindre mosjon enn sine ektemenn. I etterkant av -Romsåsstudien- startet lege og stipendiat Anne Karen Jenum ved folkehelseinstituttet opp treningsgrupper for innvandrerkvinner. Nå, tre år senere, kan hun fornøyd konstatere at trening virker. De som har deltatt på treningsgruppene har holdt vekten bedre enn sine medsøstre. - Vi vet at kvinner fra Nord-Afrika og Sør-Asia får svangerskapsdiabetes mye oftere enn etnisk norske kvinner. Derfor er det veldig viktig at disse kvinnene blir klar over hva de kan gjøre for å holde seg i form og for å motvirke komplikasjoner under svangerskapet og senere i livet.

Unngå diabetes!Fysisk aktivitet og et sunt kosthold med lite fett og sukker har mange positive helsegevinster. Blant annet kan risikoen for å få type 2-diabetes halveres! Type 2-diabetes er en type sukkersyke som oppstår i voksen alder. Normalt holdes blodsukkeret på et lavt nivå ved hjelp av et hormon som kalles insulin. Jo mer fett vi har på kroppen, jo mindre følsomme blir vevene i kroppen for insulin. Da kan blodsukkeret etter hvert begynne å stige. Høyt sukkerinnhold i blodet over tid er skadelig for mange organer. Derfor har diabetikere større risiko for å få blant annet hjerteinfarkt, hjerneslag og nedsatt syn.

Utsatte folkegrupper
I tillegg til livsstil avgjør også arveanleggene dine om du er utsatt for å få type 2-diabetes. Derfor øker sjansen for å få sykdommen hvis det er andre i nær familie som er rammet. I Sør-Asia er type 2-diabetes vanlig. Blant dem som har flyttet til Vesten fra denne delen av verden, har antallet med diabetes eksplodert. På Romsås fant Jenum at omkring 20% av mennene og 36% av kvinnene fra det indiske subkontinentet hadde type 2-diabetes etter 40 års alder. - Vi vet ikke sikkert hvorfor noen folkeslag har lettere for å få diabetes enn andre, forteller Jenum. - En teori går ut på at de som hadde lettest for å legge på seg, hadde større overlevelse i Asia i tidligere tider. De kunne lagre fett i tider med mye mat og tære på fettet når det ble sult. På den måten har arveanlegg for å legge på seg blitt vanligere. I et overforbrukssamfunn derimot, er et slikt stoffskifte skadelig, og folk blir syke. Pakistanere utvikler mer diabetes også når de flytter fra landsbyer inn til byene i Pakistan. I byene lever folk mer som her i Vesten med mindre mosjon og mer fet og sukkerholdig mat.

Kokebok for innvandrereInnvandrermiljøene må selv gjøre noe for å motvirke utviklingen av overvekt, mener Kumar. Det er viktig at innvandrerorganisasjonene fokuserer på problemet. Innvandrere bør også aktivt søke hjelp når de trenger det. Fastlegen er den de først og fremst kan henvende seg til ved spørsmål om overvekt og diabetes. I flere bydeler startes det nå opp egne kurs for innvandrere om kosthold og helse. I 2002 utga Helse- og sosialdirektoratet brosjyren -Mat, bevegelse og trivsel-. Brosjyren er skreddersydd for pakistanske innvandrere med diabetes.  Kumar håper at innvandrere gradvis blir mer bevisstgjort på hva de spiser etter hvert som mer informasjon blir tilgjengelig. Hun er glad for at det i høst kommer ut en Stortingsmelding om innvandrere og helse. Selv har hun tenkt å bidra med en kokebok for innvandrere.

Lenker:
  • Forening for overvektige
  • Diskuter overvekt her
  • Fedmeforskning
  • Fakta om fedme fra Folkehelseinstituttet