Slankeoperasjoner, eller fedmeoperasjon, kalles bariatrisk kirurgi på det medisinske fagspråket.
Overvekt og fedme klassifiseres ved å måle Body Mass Index (BMI). Enkelt forklart er man overvektig hvis man har en BMI mellom 25 og 29,9. Ved en BMI på 30 eller høyere, har man fedme.
- Rundt 20 prosent i Norge har fedme. Det er ikke slutt på fedmeepidemien. Det er et stort helseproblem, og er en av de viktigste årsakene til tapte leveår i Norge, har Jøran Hjelmesæth, leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst tidligere forklart til Lommelegen.
Hvorfor slankeoperasjon?
Dersom du er svært overvektig, vil operasjon for å gjøre magen mindre kunne hjelpe deg til å spise mindre og gå ned i vekt.
Slankeoperasjon er en omfattende operasjon. Den gjøres bare hvis vekten er svært mye for høy og farlig for helsen, og hvis du har prøvd andre måter å gå ned i vekt på. Du må følge en streng diett etter operasjonen. Slankeoperasjonen virker fordi du kjenner deg mett etter bare å ha spist litt mat.
- Det er viktig at pasienten har satt seg godt inn i hva en slankeoperasjon er. Pasienten må være i stand til å forstå at han eller hun må ta vitamintilskudd og mineraler resten av livet. Pasienten må forstå at kirurgi er hjelp i tillegg til livsstilsendring. Pasienten må være fysisk aktiv og ha et sunt kosthold. Det er kjempeviktig at man forstår dette, sier Bård Kulseng, professor, overlege og leder for Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon Midt-Norge.
Han forteller at det er en totalvurdering som avgjør om du som pasient kan få slankeoperasjon på offentlig sykehus.
- Det er utredningen som avgjør. Det kommer an på komplikasjoner, arv, psykososiale forhold og medikamenter, en totalvurdering. Du skal også ha vært gjennom et kvalitetssikret vektreduksjonprogram på minimum 6 måneder, forteller Kulseng.
LES OGSÅ: Midjemål - mer nøyaktig måling av overvekt
Hvem prioriteres?
- Alle med BMI over 40 eller BMI over 35 og med fedmerelaterte komplikasjoner har rett til utredning og eventuell behandling, sier Kulseng.
Kulseng forklarer at offentlige sykehus følger en prioriteringsveileder fra Helsedirektoratet.
Ifølge veilederen er det en veiledende frist for start av utredning og behandling på 12 uker. Behandlingsforløpet ved sykelig overvekt starter når pasienten tas inn til tverrfaglig utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Behandlingsfristen anses som innfridd ved første konsultasjon.
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for å starte helsehjelp for enkelte pasienter, kan være:
- BMI over 50 og ung alder
- Pasienter som tidligere har fått kirurgisk behandling for fedme og som er gravide
- Pasienter med BMI større eller lik 35 og alvorlige fedmerelaterte følgesykdommer (eksempelvis diabetes type 2, søvnapnè og hypertensjon) eller som er genetisk disponert for komplikasjoner og tidlig død
- Pasienter som har utviklet komplikasjoner til fedmen (for eksempel type 2 diabetes, obstruktiv søvnapnè, alvorlig hypertoni) og der komplikasjonen i tillegg har påført pasienten organsvikt som ved for eksempel type 2 diabetes med diabetisk nefropati eller retinopati, eller hypertoni og hyperkolesterolemi komplisert medmanifest hjertekarsykdom
- Pasienter som er gravide og har BMI større eller lik 35, i samarbeid med svangerskapspoliklinikk
- Vi må finne frem til de pasientene som har glede av kirurgi. Det kan være vanskelig å si på forhånd hvem som har best nytte av dette, det er store individuelle variasjoner i respons på kirurgi, sier Kulseng.
50 % fedmeopereres privat
Ifølge Kulseng blir halvparten av alle slankeoperasjoner utført på offentlige sykehus. Dette tilsvarer ca. 3000 operasjoner i året.
- Rundt halvparten opereres privat i Norge eller utlandet, sier Kulseng.
De fleste private alternativene i Norge krever at du har en BMI over 30 for å bli vurdert for slankeoperasjon.
Et raskt søk viser at prislappen ligger på i underkant av 100.000 kroner og oppover.
LEGEN SVARER: Bør jeg slankeopereres?
Noen får bivirkninger
En slankeoperasjon er ifølge Kulseng ikke en enkel løsning.
- Det er ikke noe man skal gjøre spontant, man må tenke nøye igjennom konsekvensene. For noen kan vektreduksjonen føre til at man vil trenge hjelp og støtte ved at man får en psykisk reaksjon, forklarer Kulseng.
Han forteller at mange opplever det som positivt å gå ned i vekt, men for noen kan det bli negativt.
- Man kommer i en ny situasjon der man blir sett på på en annen måte og man får andre forventninger knyttet til seg. Noen kan ha vanskeligheter med å takle sin nye hverdag.
Lommmelegen har tidligere skrevet om at vektreduserende kirurgi kan medføre alvorlige komplikasjoner, og spesielt langtidsbivirkningene er lite kjent. En ny studie fra Aarhus Universitet viser at 68 prosent av pasientene som ble fedmeoperert fikk bivirkninger etter operasjonen. 87 prosent sa allikevel at de hadde det bedre, eller mye bedre, enn før de ble operert.
Ifølge Kulseng er rekonvalesenstiden etter slankeoperasjon relativt kort. - Vanligvis er man innlagt på sykehuset i 2-3 dager, og tilbake i jobb etter 14 dager, sier Kulseng.
Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.
LES OGSÅ: