Overvekt og fedme klassifiseres ved å måle Body Mass Index (BMI). Hvis man har en BMI mellom 25 og 29,9. Ved en BMI på 30 eller høyere, har man fedme. Det er Verdens helseorganisasjon som anbefaler å bruke BMI, som på norsk kalles kroppsmasseindeks (KMI), for å følge utviklingen i befolkningens kroppsvekt. BMI er et uttrykk for vekt i forhold til høyde, og benyttes internasjonalt for å kunne måle og sammenligne helserisikoen ved for eksempel over- og undervekt i en befolkning.
BMI-kalkulator: Her kan du regne ut din BMI
- Undervekt – Under 18,5
- Normal vekt – 18,5-24,9
- Overvekt – 25-29,9
- Fedme – Over 30
I tillegg kategoriseres fedme i tre grader:
- Fedme grad 1 – 30-34,9
- Fedme grad 2 – 35 – 39,9
- Fedme grad 3 – høyere enn 40
LES OGSÅ: Midjemåling er mer nøyaktig måling av overvekt. Slik sjekker du.
Måler midjen
Ifølge Folkehelseinstituttet, er ikke BMI alltid like godt egnet til å si noe om enkeltpersoners grad av overvekt og fedme, fordi flere andre faktorer påvirker BMI og helserisiko, for eksempel mengde muskelmasse og hvor fettet sitter.
Det er Jøran Hjelmesæth, leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitet i Oslo, enig i.
- BMI er en enkel måte å regne på, men ulempen er at den ikke sier noe om fett og muskler. For de som har BMI over 25, må man lokalisere hvor dette fettet er. Det farligste sitter rundt midjen. Derfor måler vi midjen, sier Hjelmesæth.
LES OGSÅ: Barn og overvekt
Her måler du midjemålet
Han forteller at det er viktig å måle korrekt for å få et rett svar.
- Du skal måle mellom nedre del av ribbeina og øvre del av hofta, sier han.
Ifølge Helsenorge klassifiserer disse målene til overvekt og fedme:
- En mann med midjemål over 102 centimeter eller en kvinne med midjemål over 88 centimeter har en betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdommer. En mann med midjemål mellom 94 centimeter og 101, eller en kvinne med midjemål mellom 80 og 87 centimeter, har en økt risiko for diabetes type 2, sier Hjelmesæth.
- En person med BMI på 31 og midjemål på 107 er jeg ikke i tvil om at har en god helseeffekt av å gå ned i vekt, legger han til.
LES OGSÅ: Kan kroppsformen egentlig si noe om helsen din?
Høy BMI = dårlig helse
Overvekt og fedme følges ofte av følgesykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, flere former for kreft, beinskjørhet og tannråte, ifølge Helsedirektoratet.
- Rundt 20 prosent i Norge har fedme. Det er ikke slutt på fedmeepidemien. Det er et stort helseproblem, og er en av de viktigste årsakene til tapte leveår i Norge, sier Hjelmesæth.
Han forteller at vektreduksjon ikke er eneste løsning for å bedre helsen.
10 enkle råd for å gå ned i vekt
- Det er kjempeenkelt å gå ned i vekt. Problemet er å holde seg der etterpå. De fleste klarer fint å gå ned i vekt ved spise mindre. Problemet er at man ikke klarer å stabilisere det.
Behandling
Hjelmesæth forklarer at behandlingen av overvekt og fedme i hovedsak går ut på atferdsendring.
- Det er hjelp til atferdsendring, og det finnes forskjellige teknikker for dette. Det viktigste er å spise mindre, og det er egentlig nok. Du trenger egentlig ikke mer hvis du fjerner eller reduserer mat med mye energi, først og fremst mat som er fullt av sukker og fett, sier legen.
I tillegg behandles overvekt ved kirurgi eller et legemiddel som brukes for vekttap, orlistat.
- Den største utfordring er at det er fryktelig vanskelig å holde vekta. Derfor går mange opp igjen. Overvektskirurgi gjør det enklere, hovedsakelig fordi det gir mindre sultfølelse og økt metthetsfølelse, sier Hjelmesæth.
Slankeeoperasjon
Dersom du er svært overvektig, vil operasjon for å gjøre magen mindre kunne hjelpe deg til å spise mindre og gå ned i vekt. Dette kalles slankeoperasjon, eller bariatrisk kirurgi, ifølge Helsenorge.
Slankeoperasjon er en omfattende operasjon. Den gjøres bare hvis vekten er svært mye for høy og farlig for helsen, og hvis du har prøvd andre måter å gå ned i vekt på. Du må følge en streng diett etter operasjonen. Slankeoperasjonen virker fordi du kjenner deg mett etter bare å ha spist litt mat, og så slutter å spise.
De viktigste operasjonene er:
- Gastrisk bypass: Kirurgen stifter en liten pose fast øverst i magen din. Resten av magesekken er avstengt.
- Gastroplastikk: Ligner på en bypass, men posen er ikke helt avstengt.
- Gastric banding: Et justerbart bånd lager en liten pose i den øverste delen av magen.
- Biliopankreatisk avledning: Den nederste delen av magesekken er fjernet slik at magesekken er mindre.
- Sleeve-gastrektomi: Denne operasjonen stenger av tre fjerdedeler av magesekken, og etterlater et smalt rør.
Det er viktig å være klar over at fedmeoperasjon kan gi uønskede bivirkninger.
Kostråd
Hjelmesæth anbefaler Helsedirektoratets kostråd:
- Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
- Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.
- Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
- Spis grove kornprodukter hver dag.
- Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.
- Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
- La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.
- Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
- Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten.
- Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
- Brus, saft og godteri er de største kildene til tilsatt sukker i kosten. De tilfører mye sukker og energi, men lite vitaminer og mineraler.
- Velg vann som tørstedrikk.
- Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.
- Følg norske kostråd, da vil man forebygge overvekt, sier Hjelmesæth.
- Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til Brynjulf Barexstein, allmennlege og sjefsvarlege på Lommelegen