Når bør du gå ned i vekt?

Mange land i verden, inkludert Norge, har et økende problem relatert til overvekt og fedme. Når er man overvektig? Og hvor mange ekstra kilo kan man ha før det blir skadelig for helsa?

VEKT: Overvekt er et økende problem, både i verden og i Norge. Foto: 9dream studio / NTB
VEKT: Overvekt er et økende problem, både i verden og i Norge. Foto: 9dream studio / NTB Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Overvekt og fedme er et økende problem i verden og er en av de største helseutfordringene vi står ovenfor. Norge er et av de landene i Europa der økningen i fedme har vært størst de siste årene. Tall fra 2017 viste at rundt 1 av 4 middelaldrende menn og 1 av 5 middelaldrende kvinner hadde en BMI på 30 kg/m² eller mer.

Fedme og overvekt er store helseutfordringer da det fører til økt risiko for mange sykdommer og tilstander. Blant annet gir det økt risiko for hjerneslag, hjerte- og karsykdom, diabetes, enkelte kreftsykdommer og psykiske lidelser. Fedme fører til både økt sykelighet og dødelig, samt koster helsevesenet vårt mange millioner kroner i året.

Heldigvis finnes det tiltak man kan gjøre for å bedre egen helse, både fysisk aktivitet og sunt kosthold er viktige tiltak for å forebygge og behandle overvekt. Men når veier man for mye, og når bør man gå ned i vekt? (1, 2)

BMI, KMI og andre mål på vekt

BMI er engelsk og står for body mass index, på norsk heter det kroppsmasseindeks og forkortes KMI. Dette er en enkel måte å estimerer om man er normalvektig, over- eller undervektig.

BMI er et mål på vekt sett i sammenheng med høyde. Voksne og barn vurderes etter forskjellige BMI verdier.

Som nevnt er BMI et enkelt mål på å vurdere vektrelatert helserisiko, og skal ikke brukes alene for å vurdere en persons helserisiko. Det er flere faktorer man vurderer sammen med BMI, blant annet ser man også på:

image: 10 enkle råd for å gå ned i vekt

10 enkle råd for å gå ned i vekt

Verdier for BMI

Verdens helseorganisasjon – WHO, har satt verdier for BMI hos voksne. Dette er generelle verdier for voksne og gjelder for både kvinner og menn, uavhengig av voksen alder. Det bemerkes at disse verdiene bare gjelder for voksne, ikke barn og unge.

  • Undervekt: BMI 18,4 eller lavere.
  • Normalvekt: BMI 18,5 – 24, 9.
  • Overvekt: BMI 25,0 – 29,9.
  • Fedme grad 1: BMI 30 – 34,9.
  • Fedme grad 2: BMI 35 – 39,9.
  • Fedme grad 3: BMI 40,0 eller høyere. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: Regn ut din BMI

Svakheter med BMI

En av svakhetene med BMI er at det bare ser på kilogram, formelen skiller ikke på om vekten kommer fordi man har mye fett,- eller muskler. Hvis man har mye muskelmasse kan man få høy BMI selv med lav fettprosent, BMI kan i slike tilfeller ikke brukes for å vurdere om man er over,- under,- eller normalvektig.

«For personer med mye muskelmasse blir BMI-resultatet misvisende.»

I tillegg er det også av betydning hvor på kroppen man har fett, det tar heller ikke BMI stilling til. Dette er av betydning fordi at man vet at fett lokalisert enkelte plasser på kroppen i utgangspunktet er mer helseskadelig. Midjemål er et indirekte mål på fett man har i buken – altså rundt tarmer og indre organer. Bukfett, også kalt innvollsfett, er generelt mer helseskadelig enn såkalt underhudsfett, som man eksempelvis har på lår og rumpe.

Test her: Slik måler du ditt midjemål, og leser av resultatet

MIDJEMÅL: Midjemål kan gi ytterligere informasjon om vår helse. Foto: Maya Kruchankova / NTB
MIDJEMÅL: Midjemål kan gi ytterligere informasjon om vår helse. Foto: Maya Kruchankova / NTB Vis mer

Midjemål gjøres ved at man måler med et målebånd på midtpunktet mellom nedre ribben og hoftekammen.

Kvinner med midjemål over 80 cm og menn med mål over 94 cm har økt risiko for type 2 diabetes og hjerte-kar sykdom. Ved midjemål hos kvinner på over 88 cm, og 102 cm hos menn, har man betydelig økt risiko. (1, 2, 3, 4)

Når bør man gå ned i vekt?

Selv om BMI har sine svakheter er det for mange et godt mål på om man er over- under eller normalvektig. Høy BMI er blant en av de ti viktigste risikofaktorene for død. Når det kommer til økt helserisiko er det først og fremst fedme, altså BMI over 30, som er forbundet med slik risiko.

«Både fedme og undervekt gir økt dødelighet.»

Men som nevnt tidligere er det viktig at det gjøres en helhetlig vurdering av hver enkelt person, ikke bare regne ut BMI. Både fedme, men også de som er undervektige, har økt dødelighet sammenlignet med normalvektige og de som er moderat overvektige.

«Er du overvektig og har tilleggsykdommer, vil vektreduksjon ha stor betydning for helsa.»

Ved BMI mellom 25 – 29,9 regnes man som overvektig. Hvis man er overvektig, men har god helse, er det ikke nødvendigvis behov for å slanke seg. Det er ikke bevist at friske personer som er overvektig (BMI 25 – 29,9) reduserer dødeligheten ved å gå ned i vekt. Men har man tilleggssykdommer, eller oppfyller BMI for fedme, har vektreduksjon en større betydning. Selv om det ikke nødvendigvis er behov for å gå ned i vekt ved BMI 25-29,5, er det svært viktig at man forebygger vektøkning. Erfaringsmessig er det vanskelig å oppnå varig vektreduksjon, derfor er forebygging viktig, og dette gjør man blant annet ved å følge råd for kosthold og fysisk aktivitet.

FYSISK AKTIVITET: Riktig kosthold og fysisk aktivitet er viktige faktorer både for forebygging av vektøkning og ved vektreduksjon. Foto: Flotsam / NTB
FYSISK AKTIVITET: Riktig kosthold og fysisk aktivitet er viktige faktorer både for forebygging av vektøkning og ved vektreduksjon. Foto: Flotsam / NTB Vis mer

Hvis man er overvektig (BMI 25-29,9) og har risikofaktorer for hjerte-kar sykdom, bør man gå ned i vekt. Målet er da (generelt) å gå ned 3–5 % av vekta. Men klarer man å gå ytterligere ned i vekt, slik som en reduksjon på 5 – 10 %, vil det gi enda større helsegevinst. Risikofaktorer for hjerte-kar sykdommer er blant annet høyt kolesterol, diabetes type 2, økt midjemål, høyt blodtrykk og søvnapné.

Hvis man ut fra BMI havner i kategorien fedme, altså BMI over 30, har man økt risiko for en rekke sykdommer, blant annet flere kreftformer, hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, hjerneslag, diabetes type 2, psykiske lidelser og ikke-alkoholisk fettlever. Hvis man havner i kategorien fedme, og gjerne har vektrelatert sykdom eller andre risikofaktorer, vil det være særlig gunstig å gå ned i vekt. Et vekttap på 5 – 10 % vil gi helsegevinst, selv om man ikke oppnår normalvekt. En moderat vektreduksjon kan altså gi ganske stor helsegevinst, særlig med tanke på blodsukker og blodtrykk.

Ved fedme grad 2-3, er behovet for å gå ned i vekt ofte større. Og det kan være nødvendig med mer enn 10 – 15 % vektreduksjon for å få god forbedring i livskvalitet og helsegevinster. (1, 2)

image: Myte eller fakta: Øker hyppige måltider forbrenningen?

Myte eller fakta: Øker hyppige måltider forbrenningen?

Oppsøke hjelp

Det er verken lett å gå ned i vekt, eller holde vekten stabil etter man har oppnådd vektreduksjon. Fastlegen kan hjelpe både med gode råd, oppfølging og motivasjon i forbindelse med vektreduksjon.

De som har en BMI over 35, eller over 30 med økt midjemål eller vektrelaterte sykdommer, bør vurderes hos lege med tanke på behov for behandling og oppfølging. (1, 2, 3)

Hva kan gjøres

Økt fysisk aktivitet og et sunt kosthold med redusert energiinntak er helt essensielt i forbindelse med vektnedgang. Når det kommer til reduksjon av sykelighet og dødelighet er fysisk aktivitet, særlig hos de med BMI over 35, det viktigste tiltaket.

For enkelte kan medikamentell behandling av fedme eller fedmeoperasjon være aktuelt. (1, 2)

LES OGSÅ: Overvekt hos barn

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 299,-

Kilder

Revisjon og utvidelse 09.02.2021 av AnneliMoholt, lege. Kilder ved revisjon:

1) Helsedirektoratet, Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten, Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne. 2) Folkehelseinstituttet, Overvekt og fedme i Noreg 3) Folkehelseinstituttet, Kroppsmasseindeks (KMI/BMI) 4) Helsenorge, Kroppsmasseindeks (KMI) og midjemål

Opprinnelig skrevet 05.01.2016 av Gro Rognmo.