Når blir vekta helsefarlig?

Overvekt og fedme er assosiert med flere sykdommer. Slik sjekker du om du er i risikosonen.

OVERVEKT: Overvekt kan blant annet kartlegges ved bruk av midjemål. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
OVERVEKT: Overvekt kan blant annet kartlegges ved bruk av midjemål. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

- Vekta blir helseskadelig når den medfører, forverrer eller øker risikoen for annen sykdom, sier Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog.

Hun forteller at fedme øker risikoen for blant annet diabetes type to, hjerte- og karsykdom, søvnapné, høyt blodtrykk og enkelte krefttyper. Fedme er også assosiert med redusert livskvalitet og belastningsskader.

Ifølge Uptodate stiger sjansen også for høyt blodtrykk og kolesterol, slag og astma ved fedme. Studier har vist at personer med fedme dør tidligere enn normalvektige. Risikoen øker desto tyngre man er, men avhenger av hvor lenge personen har vært overvektig, og hvilke andre medisinske problemer de eventuelt har.

Magefett

Svendsen forklarer at det er spesielt magefettet som gjør en utsatt for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer.

- Har man mye fett i mageregionen er fettet ofte lagret i organer som bukspyttkjertelen, lever eller hjerte. Dette øker risikoen for disse sykdommene. Fedme som gir deg en tung kropp kan gi smerter i knær og hofter, og påvirke den psykiske helsa, sier hun.

BMI

Kroppsmasseindeks (BMI) er et verktøy for å kartlegge overvekt.

Her kan du regne ut din BMI.

BMI beregnes ut fra høyde og vekt, og klassifiseres slik:

  • 25–29.9 er overvekt
  • 30–34.9 er fedme grad 1
  • 35–39.9 er fedme grad 2
  • 40 og over er fedme grad 3

- En med fedme grad tre trenger ikke å ha økt risiko for diabetes type 2 eller hjerte- og karsykdommer. Samtidig kan en som klassifiseres som overvektig ha flere risikofaktorer. Dette skyldes at BMI ikke tar hensyn til hvor fettet ligger på kroppen, sier Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog.

Hun understreker at dette gjelder for BMI av individer. På gruppenivå ser man at BMI over 30 er assosiert med økt risko for sykdommer knyttet til fedme.

Midje/høyde ratio

Midje/høyde ratio kan brukes for å kartlegge bukfedme. Da måler man omkretsen der magen er størst. Dette måleverktøyet er lik for begge kjønn og alle etnisiteter.

- For å ligge under risikosonen bør ikke midjemålet være større enn halvparten av høyden. Er man 160 centimeter høy, vil risikogrensa for sykdom ligge ved en midje på 80 centimeter, forklarer ernæringsfysiologen.

Her finner du oppskriften for å måle midjen og ditt resultat

Risikovurdering

Ifølge Uptodate kan man avgjøre en persons helserisiko ved å vurdere grad av overvekt. Overvekt kan kartlegges gjennom BMI, midjemål og ved tilstedeværelse av andre faktorer som høyt blodtrykk, diabetes, dyslipidemi, søvnapné og fettlever.

  • Liten eller ingen risiko: Gjelder de med BMI mellom 20 og 25, som ikke har høyt midjemål eller gått opp mer enn 10 kilo siden de var atten år.

  • Lav risiko: De med BMI mellom 25 og 29 har lav helserisiko, dersom de ikke har hjerte- og karsykdom, eller andre sykdommer relatert til fedme.

  • Moderat risiko: Har man èn eller flere av risikofaktorene for hjerte- og karsykdom som diabetes eller høyt blodtrykk, har man en moderat risiko. Det samme gjelder for mennesker med en BMI mellom 30 og 34,9.

  • Høy risiko: Mennesker med en BMI mellom 35 og 40 vil ha høy helserisiko grunnet fedme.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer