Overvekt og fedme

Medikamentene for vektnedgang som har best effekt

Behandling mot overvekt og fedme gjennomgår en faglig revolusjon. Men hvilke alternativer finnes, og hva har minst bivirkninger?

MEDIKAMENTER MOT OVERVEKT: Det finnes medikamenter som kan hjelpe deg ned i vekt. Foto: Flotsam / Shutterstock / NTB
MEDIKAMENTER MOT OVERVEKT: Det finnes medikamenter som kan hjelpe deg ned i vekt. Foto: Flotsam / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

En rapport fra FHI viser at 59 prosent av norske menn og 47 prosent av norske kvinner er overvektige.

Overvekt og fedme har økt mye i befolkningen de siste tiårene, og det er mange grunner til det. Mange sliter med å gå ned i vekt på egenhånd, og mange sliter med å holde vekten om de klarer å gå ned i vekt.

I enkelte tilfeller vil en slankeoperasjon være løsningen, men det finnes mindre inngripende tiltak som kan gjøres. I dag finnes det flere ulike alternativer, som for eksempel behandling med tabletter eller sprøyter. Men har de egentlig noe effekt?

Fire medikamenter

Det fins per januar 2023 fire ulike medikamenter som brukes til behandling av overvekt i Norge.

  • Naltrekson-bupropion (Mysimba) Kan fås på blå resept
  • Liraglutid (Saxenda) Kan fås på blå resept
  • Semaglutid (Wegovy) Kan fås på hvit resept
  • Orlistat (Xenical) Mindre brukt nå på grunn av bivirkninger.

Hva er mest effektivt?

Helsenorge.no oppgir disse tallene som er hentet fra kunnskapsoppsummeringer og randomiserte kontrollerte studier.

  • Mysimba og Saxenda gir gjennomsnittlig vektreduksjon på 5 %
  • Wegovy gir gjennomsnittlig 12-13% vektreduksjon i tillegg til effekten av livsstilsbehandling alene, noe som er en betraktelig bedre effekt enn de øvrige medisinene som fins til dette formålet.
  • Xenical gir gjennomsnittlig vektreduksjon på 2–3 %

Legemiddelverket skriver også at vektreduksjonen for Wegovy er større enn det som er vist for legemidler som er tilgjengelige for behandling av fedme fra før.

SPESIALIST: Jøran Hjelmesæth. Foto: Privat
SPESIALIST: Jøran Hjelmesæth. Foto: Privat Vis mer

Hvem kan bruke det?

Medikamentene skal være et supplement til livsstilsbehandling hos:

  • Voksne med fedme (BMI 30 eller høyere)
  • Overvekt (BMI 27-29,9) pluss minst én vektrelatert følgetilstand eller risikofaktor, som for eksempel diabetes eller høyt blodtrykk.

Regn ut din BMI

Hvordan fungerer det?

Liraglutid og bupropion-naltrekson demper sult, øker metthetsfølelsen, og kan forskrives av alle leger.

Liraglutid injiseres (tas med sprøytepenn) daglig, og dosen øker gradvis. Man får opplæring i hvordan man bruker en slik penn av lege eller sykepleier. Nålen er kort, maksimalt 0,88 millimeter lang, det er nok til at man kan sette sprøyten under huden. De beste stedene å sette sprøyten er magen, foran på lårene eller i overarmen.

Ved bruk av bupropion-naltrekson-tabletter skal man starte med å ta én tablett daglig, for deretter å øke til maksimalt to tabletter morgen og kveld.

Wegovy tas som ukentlig sprøytepenn i magen og bidrar på flere måter til at du går ned i vekt. Medisinen gir økt metthetsfølelse og redusert matsug. I tillegg får du mindre lyst på mat med høyt fettinnhold.

- Det er disse som er tilgjengelige og godkjent i Norge. Det finnes også et annet alternativ som har vært tilgjengelig i lenger tid (Xenical), men dette er ikke like effektivt for vektreduksjon, og er beheftet med mer bivirkninger, forklarer Jørn Vegard Sagen, som er leder for Norsk forening for fedmeforskning.

- Medikamentene er et supplement til redusert kaloriinntak og økt fysisk aktivitet, understreker Sagen.

FEDMEFORSKER: Jørn Vegard Sagen. Foto: Privat
FEDMEFORSKER: Jørn Vegard Sagen. Foto: Privat Vis mer

Bivirkninger ved bupropion-naltrekson (Mysimba)

Vanlige bivirkninger som er oppgitt ved bruk av bupropion-naltrekson (Mysimba), er blant annet forstoppelse, kvalme, oppkast, hodepine, svimmelhet og munntørrhet. Noen kan få fatigue, økt hjerterytme og hetetokter, ifølge Felleskatalogen.

Bivirkninger ved liraglutid (Saxenda)

Vanlige bivirkninger ved bruk av liraglutid (Saxenda) er kvalme, forstoppelse, diaré, oppkast og hodepine. Tretthet, insomni og munntørrhet kan også forekomme, ifølge Felleskatalogen.

Diabetesmedisin ble slankemedisin

Det finnes også en annen medisin med lignende virkestoff som liraglutid, nemlig semaglutid.

Den fås som to forskjellige medikamenter

  • Ozempic er er en diabetes type 2-medisin. Medikamentet etterligner metthetshormonet GLP1 som produseres i tynntarmen, slik at man blir raskere mett, og mindre sulten.
  • Semaglutid er nå også lansert som en egen medisin for overvekt, Wegovy.

- Liraglutid injiseres én gang daglig, sammenlignet med semaglutid som injiseres én gang ukentlig, forklarer Jøran Hjelmesæth, som er spesialist i indremedisin og nyresykdommer. Han er leder ved Senter for sykelig overvekt, professor ved Universitet i Oslo og leder for Nasjonalt råd for ernæring.

En faglig revolusjon

Medikamentell behandling av fedme gjennomgår en faglig revolusjon, ifølge Tidsskriftet.

- Det skjer utrolig mye spennende når det gjelder behandling mot fedme og overvekt nå for tiden. Det kommer blant annet en ny GLP-1-analog (legemidler som brukes i behandlingen av diabetes type 2), med ukentlig semaglutid 2,4 mg, sier Hjelmesæth.

Denne medisinen, som nå er godkjent for markedsføring i Norge, har mer enn dobbelt så stor vektreduserende effekt (opptil 12 prosent) som de to andre medikamentene som er nevnt, oppgir Hjelmesæth.

- I tillegg utvikles det andre medikamenter som kan ha minst like stor effekt som semaglutid, men vi mangler dokumentasjon i form av fagfellevurderte artikler på fase-3-studier, sier han.

Dette avgjør valg av medikament

- Hva avgjør hvilket medikament pasienten får?

- Det handler først og fremst om pris (Mysimba koster rundt 1000 kroner i måneden, og Saxenda koster rundt 3000 kroner i måneden), og refusjon. Mysimba må prøves først. Bivirkningsprofil, kontraindikasjoner og interaksjoner må også vurderes, forklarer Hjelmesæth.

Eventuelle sykdommer pasienten har, og medikamenter pasienten bruker fra før, må derfor tas med i vurderingen.

LES OGSÅ: Fraråder lett overvektige å slanke seg

Mange må bruke medisiner resten av livet - høy pris

- Ved behandling med medikamenter, må pasientene bruke det resten av livet?

- Fedme er en kronisk sykdom, og man må ta som utgangspunkt at mange må bruke medikamentet resten av livet. Medisinene øker metthetsfølelse og demper sult, og dersom man slutter med medisinen, vil sult og manglende metthetsfølelse sannsynligvis komme tilbake. Her mangler vi imidlertid fortsatt klinisk erfaring og dokumentasjon på langtidsbruk, sier Hjelmesæth.

Noe som kan være problematisk med disse medikamentene, er prisen. Mange har ikke mulighet til å betale selv. Alle leger kan søke Helfo om individuell refusjon, om pasienten oppfyller kravene:

  • BMI 40 eller høyere
  • BMI 35-39,9 med minst én vektrelatert følgetilstand ved behandlingsstart, som for eksempel diabetes eller høyt blodtrykk.

Kirurgi fortsatt mest effektivt

Selv om det nå finnes medikamenter med god effekt, er kirurgi fortsatt det mest effektive om man ser på kun vektreduserende effekt. Men det er ikke et behandlingstilbud for alle, ifølge Sagen.

- Flere faktorer spiller inn, blant annet om pasienten er egnet, og om det er kapasitet ved sykehusene. Medikamenter er et godt alternativ der man ikke kommer i mål med livsstilsendringer alene.

Om man skal fylle kriterier for fedmeoperasjon, må man være over 18 år, og ha en BMI på 40 eller høyere, eller mellom 35-39,9 hvor det er forekomst av annen alvorlig sykdom som kan bedres ved vektreduksjon.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer