Lege svarer:

Kan noen matvarer øke forbrenningen?

Og hvilke matvarer forbrenner mest? Her får du svaret.

NEPPE NOEN SLANKEKUR: Selv om matvarene øker forbrenningen litt. Foto: Maya Kruchankova /I am Kulz / kai keisuke / Shutterstock / NTB
NEPPE NOEN SLANKEKUR: Selv om matvarene øker forbrenningen litt. Foto: Maya Kruchankova /I am Kulz / kai keisuke / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

På samme måte som ved lager varme i peisen, trenger vi mat for å holde kroppen i konstant temperatur og i live, og for å bevege oss.

Et annet ord for forbrenning er metabolisme, og det er omsetning av matvarer til energi i kroppen.

Hva er basalmetabolisme?

Basalmetabolisme er det antall kalorier som kreves for å rett og slett holde kroppen i 37 grader, og ingen ting annet. Straks vi begynner å bevege oss og å spise, stiger kaloribehovet og forbrenningen. En kalori er forøvrig en energimengde som kreves for å øke temperaturen av ett gram vann med en grad, og en kilokalori (kcal) er tusen kalorier.

Kan noen matvarer direkte påvirke forbrenningen?

Det er da naturligvis slik at for å gå ned i vekt, må en innta færre kalorier enn det en bruker. Men finnes det matvarer som direkte kan øke forbrenningen?

Ingen matvarer kan få kroppen til å «gå i minus», og effekten av matvarer på forbrenningen er i beste fall minimal i forhold til det man kan oppnå gjennom bevegelse og økt muskelmasse.

Men en viss økning av forbrenningen kan man se av følgende matvarer:

  • Chili, ved hjelp av det aktive stoffet capsacain.
  • Ingefær
  • Grønn te

Det er verd å merke seg at dette er mer av teoretisk enn praktisk interesse, og alene er det ikke egnet for å oppnå vektnedgang.

INGEFÆR: Kan øke forbrenningen bittelitt - men gir neppe noen utslag på vekta. Foto: Maya Kruchankova / Shutterstock / NTB
INGEFÆR: Kan øke forbrenningen bittelitt - men gir neppe noen utslag på vekta. Foto: Maya Kruchankova / Shutterstock / NTB Vis mer

Matens termogene effekt

Forbrenning av mat krever energi. Det kalles den termogene effekten av en matvare.

Det å fordøye ett gram protein krever mer energi enn å fordøye ett gram karbohydrat eller fett.

  • Hele 20-30% av kaloriene i proteiner man spiser, går med til å fordøye og forbrenne proteinet. Både protein og karbohydrat inneholder 4 kcal pr gram. Hvis man spiser 100 gram protein så inneholder det 400 kcal, men cirka 100 kcal vil gå med til å forbrenne og fordøye proteinet, slik at man sitter igjen med kun 300 kcal.
  • Dette i motsetning til 100 gram karbohydrater, som også inneholder 400 kcal, men hvor kun 5-10 % går med til å fordøye og forbrenne karbohydratet. Altså gir 100 gram karbohydrat kroppen netto 400 kcal minus 5% (20 kcal) = 380 kcal, i motsetning til 100 gram protein som kun gir 300 kcal.

Proteiner bruker mer kalorier på forbrenning og fordøying enn karbohydrater

Hvis man øker prosentandelen protein i kostholdet, og reduserer fett og karbohydrater, vil en relativt større del av kaloriinntaket gå med til å forbrenne og fordøye maten. Dette er indirekte en måte å øke forbrenningen på, ved å bruke mer kalorier på forbrenning av mat ved å endre på sammensetningen av kostholdet.

Sagt på annen måte, er det ikke bare økt fysisk aktivitet som øker forbrenningen, men også økt andel proteiner i kostholdet bidrar direkte til økt kaloriforbruk, for å fordøye proteinet.

Spising i seg selv øker forbrenningen, da det kreves energi for å forbrenne og fordøye mat. Det betyr at faste nedsetter forbrenningen. Det er blant annet derfor faste ikke er en fornuftig måte å gå ned i vekt på, og det er forklaringen på at man så lett går opp i vekt igjen etter faste, da forbrenningen har blitt nedsatt.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer