Hvorfor blir vi overvektige?

Ola og Kari Nordmann blir større og større. Men hva er egentlig grunnen til det?

Hva er årsaken til overvekt?Siden 1945 har andelen overvektige i verden omtrent blitt doblet, for det meste fordi vi beveger oss mindre og spiser annerledes enn tidligere. Men årsakene til overvekt og fedme er mange og sammensatte. Både arv, psykologi, miljø, stoffskifte og hormoner spiller inn.

Den aller enkleste og viktigste forklaringen er allikevel at vi får i oss mer energi enn vi forbruker.

Andre tiderI tidligere tider var menneskene mye mere fysisk aktive og hadde ofte knapt med mat. De har derfor hatt behov for å lagre på fettet. I dag har vi tilgang på mat i overflod, og er mindre fysisk aktive, men vi bærer på mye av de samme genene som vi gjorde i steinalderen.

For å gå ned i vekt, må vi derfor redusere inntaket og øke forbruket. Det høres så matematisk riktig og enkelt ut, ikke sant? Men det er ikke så lett som at denne kunnskapen fører til at vi straks og med en gang går over til sunne vaner!

Vi er et folk som sitter mye i ro, vi bruker transportmidler når vi skal fra sted til sted, vi sitter mye foran TV'en og PC'en. Vi spiser ikke mer mat enn tidligere, snarere tvert i mot. Men maten er kanskje mer uheldig sammensatt, og det viktigste: vi beveger oss mindre.

Arvelig fedmeTendensen til å bli overvektig ligger for en stor del til familier. Man antar at omtrent halvparten av all fedme i verden er arvelig.

Det kan være mange årsker til det: For eksempel finnes det et hormon som heter leptin som sender beskjed til hjernen om at man føler seg mett. Signalet om metthet slår ofte inn svært sent, eller ikke i det hele tatt hos overvektige. Noen kan iblant gå rundt med en sultfølelse som er så sterk at det føler at de må spise for å overleve. Også et annet hormon, melatonin, er innblandet i appetittreguleringen og sultsignalene til hjernen. Også dette hormonet kan være i ubalanse hos overvektige.

ALLE blir fete hvis de over tid spiser mer energi enn de bruker opp. Men risikoen for overvekt er enda større dersom du er arvelig disponert. Dessuten -arver- vi matvaner og livsstilsvaner av foreldrene våre når vi vokser opp. De som vokser opp i en familie som sitter mye fysisk stille og ikke går ut på tur, har mye høyere risiko for overvekt enn de som vokser opp i fysisk aktive familier.

Hvis en eller begge foreldrene dine er overvektige, har du større sjanse for å bli overvektig selv. Det betyr imidlertid ikke at din skjebne er beseglet: med riktig og sunn kost kan du -overvinne- genene dine! Selv om tendensen til fedme kan være arvelig er det livsstilen som avgjør om genene kommer til uttrykk eller ikke.

KostholdVi lever fort og vil spise fort. Fast-food, eller hurtig-mat, preges som oftest av at de er fulle av fett og kalorier, og det skorter kanskje på fiber og vitaminer. Det er imidlertid en lettvint og ofte billig vei til en kjapp middag for mennesker som har det travelt.

Hårfin balanseMen det er ikke bare den fete maten som er synderen bak den store veksten: Kroppens energiomsetting er hårfint balansert. Kun små endringer i kostholdet vil over tid ha ganske store konsekvenser.

For eksempel kan man si at en mann som er 180 cm høy og veier 100 kilo er om lag 20 kilo overvektig. Dersom mannen har brukt rundt 5 år på å utvikle overvekten, tilsvarer det bare at han har spist en ekstra brødskive annenhver dag!

Dersom vi spiser akkurat det kroppen forbruker hver dag, går vi verken opp eller ned i vekt. Hvis du hver eneste dag får i deg litt mer enn du trenger, for eksempel bare 30 kalorier, vil det etter noen år føre til overvekt på 20-30 kilo.

Karaktersvakhet?Tidligere var nok synet på overvekt preget av at man så på det som karaktersvakhet. Nå er man mer og mer i ferd med å dele amerikanernes syn på fedme: Nemlig at dette er en kronisk sykdom. (En ekstra brødskive annenhver dag kan for eksempel knapt betraktes som verken fråtsing eller uttrykk for karaktersvakhet!)

InaktivitetSelv om vi har det travelt, er vi ofte travle sittende! Flere og flere arbeidsplasser innebærer stillesittende arbeid. Vi bruker mye tid ved kontorpulten, foran TV-en og PC-en, vi kjører bil og tar heis.

Til og med i produksjonsindustrien, der vaktskiftene tidligere nærmest kunne sammenlignes med en 8-timers treningsøkt, har arbeidet blitt gjort enklere, lettere, -og mer stillesittende. Det å sette av tid til egen trening betyr for mange å -stjele- fra tiden man har til rådighet for familien, avslapning og hobbyer, så terskelen for å komme i gang kan være ganske stor.

Inaktivitet er kanskje en viktigere årsak enn usunt kosthold til at overvekt er i ferd med å bli den største helsefaren etter røyking!

Dette skriver Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet i sin rapport om vekt og helse:

Årsaker til vektutviklingenRegulering av kroppsvekt foregår som et samspill mellom mange ulike gener og levevaner. Mens genene tillater individene å bli fete, bestemmer omgivelsene og livsstil om individene blir fete. I rapporten redegjøres det for genenes betydning i reguleringen av kroppsvekt, mens endringer i matinntak og fysisk aktivitet kartlegges og diskuteres som de avgjørende årsaker til vektendringen i befolkningen i løpet av de siste tiårene.

Når gjennomsnittsvekten og andelen overvektige/fete i befolkningen øker, innebærer dette at vi har for høyt energiinntak i forhold til energiforbruket.

Kostholdsundersøkelser kan tyde på at energiinntaket i den voksne befolkning har ligget forholdsvis stabilt fra midten av 1970-årene og fram til 1997. En sannsynlig forklaring på hvorfor gjennomsnittsvekten og andelen overvektige/fete er økende, er at folks daglige/nødvendige fysiske aktivitet er betydelig redusert de siste tiårene som følge av strukturelle endringer i samfunnet, samtidig som energiinntaket ikke er tilsvarende redusert.-

Ulik forbrenningMed forbrenning menes den farten kroppen din bruker for å bryte ned mat og gjøre den om til energi. Vi mennesker er svært forskjellige når det gjelder hvor fort vi forbrenner.

Setter du flere personer ved siden av hverandre som spiser akkurat det samme, vil de ikke gå like mye opp i vekt. Forklaringen ligger i at man forbrenner ulike mengder fett. Blant annet er det stor forskjell i hvor mye personer beveger seg, både i aktivitet og i hvile.

Dersom du forbrenner langsomt, vil du lettere lagre overflødige kalorier i form av fettvev. En langsom / lav forbrenning vil antagelig gjøre det vanskeligere å gå ned i vekt. Men forbrenningen kan påvirkes! Muskler forbrenner mer kalorier enn fettvev, selv i hvile. Så å redusere fettvev og bygge opp muskler kan hjelpe deg til å forbrenne kalorier fortere og mer effektivt.

StoffskifteproblemerSvært mange overvektige tror at de har for lavt stoffskifte, men det er kun ca. 1 % av dem som har det. Det er heller ikke vanlig å bli svært overvektig av stoffskifteproblemer.

MedisinerDet er også en rekke medisiner som kan bidra til overvekt. De mest kjente er legemidlene mot psykiske sykdommer (antidepressiva og nevroleptika). Også medisiner mot epilepsi, nervesmerter og migrene kan bidra til overvekt. Kortison, for eksempel mot astma og leddsykdommer, og insulin mot sukkersyke kan bidra til overvekt. Enkelte hjertemedisiner mot hjertesvikt og høyt blodtrykk kan også bidra til overvekt.

Dersom du lurer på om den medisinen du tar kan føre til legen din, bør du ta opp dette med legen din. Husk at du aldri bør slutte med forordnet medisin uten å diskutere dette med legen først.

Mat er følelserDe fleste av oss har vel i svake øyeblikk gitt etter for godtesuget når vi synes synd på oss selv, eller småspist nervøst hele tiden når vi er stresset for noe. Mange overspiser eller trøstespiser når de føler seg stresset, nedfor eller deprimert. Mat kan øke sinnsstemningen og dempe angst. Noen kan derfor utvikle en slags avhengighet til mat for å føle seg vel.

Ond sirkelMaten kan kortvarig dempe følelsen av stress og nedstemthet. Men dessverre kommer det vanligvis en stund etter overspisingen følelser som skam, skyldfølelse, selvforakt og depresjon. Dette kan føre til at man kaster seg ut i en altfor hard slankekur, som sprekker, og fører til ny overspising og nye vanskelige og negative følelser.

Dersom overspisingen kommer ut av kontroll, kaller vi det en spiseforstyrrelse. Dette skriver Finn Skårderud om overspising som spiseforstyrrelse:

Binge Eating Disorder (BED) er blitt kalt bulimi uten renselse. Overspisingslidelsene blir definert gjennom opplevelsen av kontrollsvikten. Hun eller han har ikke kontroll over sulten og inntaket.

Det er følelsesmessige behov som styrer matinntaket. Med maten, og eventuelt fedmen, bygger man en beskyttende mur rundt seg. Vanskelige følelser, frustrasjoner, fortvilelse, savn etter nærhet og kjærlighet, seksuelle følelser, sinne og sorg svelges ned med mat. Fordi hun eller han ofte ikke klarer å ta vare på egne behov, og sette grenser for seg selv i forhold til andre mennesker og forpliktelser, blir mat et av de få områdene hvor man kan gi seg selv noe godt.

Overspiseren gir etter for sine behov: Hun spiser uten kontroll. Følelser erstattes av mat - og dermed blir ikke behovene dekket.-