Hvordan gå ned i vekt? Dette sier forskningen

Andelen voksne med overvekt og fedme øker i den norske befolkningen. Enkle trinn kan gjøre en stor forskjell.

ENDRINGER I LIVSSTIL: Små endringer kan gjøre en stor forskjell. Bilde: Freebird7977 / Shutterstock / NTB
ENDRINGER I LIVSSTIL: Små endringer kan gjøre en stor forskjell. Bilde: Freebird7977 / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Det finnes utallige kurer og produkter som reklamerer for raskt vekttap. Noen av dem virker, men mange av dem er ikke holdbare i lengden.

Det kan være en jungel å finne rundt i kostråd, ekspertuttalelser og diettanbefalinger fra venner og familie. For hvilken metode for vektreduksjon virker egentlig best? Og finnes det hjelp å få?

Erstatt dietten med gode levevaner

En diett virker bare så lenge den følges, og det kan være vanskelig å leve med svært restriktive kurer i lengden. I verste fall kan ens psykisk velvære og sosiale liv bli påvirket negativt, og man ender kanskje med å gå opp i vekt igjen fordi det blir uholdbart.

For de aller fleste mennesker vil løsningen på et varig vekttap være gode levevaner og holdbare endringer som man kan leve med igjennom lengre tid, helst hele livet.

Det er ingen spesifikk diett som har vist seg å gi bedre vektreduksjon enn andre på lang sikt. Enkelte dietter har også uheldige effekter i form av økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette gjelder blant annet ekstreme lavkarbo- og høyfettdietter.

«En diett virker bare så lenge den følges.»

Internasjonale kunnskapsbaserte retningslinjer sier at en kombinasjon av mindre kaloriinntak og økt fysisk aktivitet, vil gi god vektreduksjon, vektstabilitet, bedre livskvalitet og forebygge framtidig sykdom.

Hvilke kostråd bør man følge?

Det er kanskje en kjedelig beskjed å få, for ofte vil man gjerne ha en kjapp løsning på et problem, men de nasjonale kostrådene er laget for en grunn, og det er fullt mulig å gå ned i vekt ved å følge disse.

Å redusere inntaket av kalorier betyr ikke at man skal sulte seg. Det handler om å følge de nasjonale kostrådene, og å redusere inntak av brus, sjokolade og chips, mettet fett, sukker og alkohol.

I tillegg er det selvfølgelig viktig å ikke overspise. Noen har som vane å spise mer enn de egentlig behøver for å bli mett, og da er mindre porsjoner løsningen. Selv om man spiser sunt, vil man gå opp i vekt hvis man spiser for mye.

Fysisk aktivitet hver dag

Fysisk aktivitet er viktig, både for økt energiforbruk, men også for mer overskudd og humør, bedre søvn og bedre appetittkontroll.

Hvis man ikke er vant til å trene er det en god idé å starte med små endringer i de hverdagslige aktivitetene, for eksempel kan man ta trappa i stedet for heisen, gå eller sykle til og fra jobb, eller gå en kveldstur i raskt tempo.

Er raskt vekttap bedre enn langsomt vekttap?

Forskning viser at man kan oppnå varig vekttap både etter å ha hatt en stor og rask vektreduksjon over seks til tolv uker, samt etter en langsommere gradvis vektreduksjon over tre til tolv måneder.

Det er individuelt hvilken strategi for vektreduksjon som er best. Det er en god idé å beslutte seg for hvilken strategi man skal velge i samråd med en ernæringsspesialist eller lege.

Hvis man er motivert for en rask vektreduksjon for å komme i gang, eller trenger raskt vektreduksjon av medisinske årsaker, for eksempel før kirurgi, kan man anvende proteinpulverdiett. Denne dietten innebærer at all mat og energiholdig drikke for en periode blir erstattet av næringsberiket proteinpulver. Man bør snakke med fastlegen sin for å høre om man er egnet til en slik kur.

Vanskelig å endre livsstil selv?

Vaner er ofte vanskelig å endre. Mange mennesker vil ha bruk for hjelp, enten av fastlegen, en ernæringsekspert eller psykolog, for å legge en holdbar plan og arbeide med tanke- og handlingsmønstre forbundet med kost og mosjon.

Det er lettere å holde fast i livsstilsendringer hvis man er flere sammen, så man kan med fordel gå sammen med familie eller venner når man endrer livsstilen, slik at man kan motivere hverandre, lage sunn mat sammen eller trene i fellesskap.

I mange kommuner finnes det også forskjellige tilbud, som for eksempel Frisklivssentralen, som er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. De kan gi veiledning og oppfølging, både til individer og familier, om blant annet kosthold og fysisk aktivitet.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer