Lege svarer:

Hvor mange kalorier forbrenner jeg?

Avhenger av om du er mann, kvinne og din vekt. Se tabell.

REGNE UT: Du kan regne ut ditt behov selv. Foto: Africa Studio / Shutterstock / NTB
REGNE UT: Du kan regne ut ditt behov selv. Foto: Africa Studio / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Dette med kalorier, forbrenning, slanking og energibehov er ting som opptar mange, alt fra idrettsfolk til personer som ønsker vektnedgang. Det er mange myter og uklarheter ute og går, men det er egentlig ikke så vanskelig som mange tenker, noe jeg vil prøve å vise her.

Basalmetabolisme - det du forbrenner i absolutt hvile

Metabolisme betyr forbrenning, og det er prosessen i kroppen som omgjør matvarer til energi i kroppen.

Kroppen har en viss vekt, og den skal ved hjelp av matvarene vi tilfører holdes i konstant 37 grader og holde hjertemuskelen gående. Derfor trenges det en viss mengde kalorier for å holde kroppen i live, og hvor mye vil avhenge av hvor mye kroppen din veier.

Basalmetabolisme er det antall kalorier kroppen vår trenger i et døgn i absolutt hvile og uten matinntak, bare for å opprettholde kroppstemperaturen og kroppsfunksjonene.

Straks vi begynner å bevege oss og å spise, øker forbrenningen og kaloribehovet. Spising øker energiomsetningen i kroppen med 5-15% sammenlignet med faste, fordi selve fordøyelsen krever energi. Faste setter med andre ord ned forbrenningen, siden vi «slipper» å bruke energi på å fordøye mat.

Hvor mange kalorier trenger man?

Minimumet for å holde kroppen i 37 grader og ikke gå ned i vekt, er for kvinner 20 kcal for hver kilo kroppsvekt, og for menn 25 kcal. Dette er basalmetabolisme, altså når man ligger aldeles i ro og ikke spiser.

Ved et vanlig stillesittende liv uten fysisk aktivitet vil kaloribehovet være tallet for basalmetabolismen ganget med 1,4.

Kaloribehov for kvinner per dag (oppgitt i kcal)

Kilo 60 70 80 90
Basalforbrenning1200140016001800
Stillesittende liv1680196022402520
Hardt fysisk arbeid2880336038404320

Kaloribehov for menn per dag (oppgitt i kcal)

Kilo 70 80 90 100
Basalforbrenning1750200022502500
Stillesittende liv2450280031503500
Hardt fysisk arbeid4200480054006000

Hvor mye kalorier brukes ved fysisk aktivitet?

Kaloribehovet vil øke en del med fysisk aktivitet. Jo større muskelgrupper som brukes, jo mer kalorier brukes. Det samme gjelder kroppsvekt: En person på 120 kg bruker dobbelt så mye energi på å gå en kilometer som en person på 60 kg.

Ved å gå eller løpe 1 kilometer forbrenner man 1 kcal pr kilo kroppsvekt.

Eksempel:

  • En person på 60 kg som løper/går en mil vil forbrenne
    1 kcal x 60 kg x 10 km = 600 kcal.
JOBB: Hva slags jobb og hvor fysisk anstrengende den er, her stor innvirkning på din totale forbrenning. Foto: Shutterstock / NTB
JOBB: Hva slags jobb og hvor fysisk anstrengende den er, her stor innvirkning på din totale forbrenning. Foto: Shutterstock / NTB Vis mer

Gå eller løpe?

Man bruker litt mer kalorier på løping enn på gåing, men i praksis betyr denne forskjellen lite. Det samme gjelder tempo: Man bruker eksakt like mye energi på å løpe en mil, uansett om man løper i høyt temp eller jogger svært rolig.

Har en vektnedgang som sitt primære mål for treningen, så vil det derfor være et godt valg å holde lavt tempo, for svært intensiv trening er noe som de færreste av oss klarer å motivere seg for over tid, mens daglige spaserturer er langt lettere å gjennomføre i lengden.

Og å skulle løpe i høyt tempo hver dag vil for mange være et urealistisk mål, mens å spasere en time hver dag er meget gjennomførbart, mens kaloriforbruket vil i praksis være det samme.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer