Hva er overvekt?

Hva forskjellige personer mener med overvekt, varierer veldig. Noen trives med en vekt som er godt over gjennomsnittet, mens andre føler seg utilpass med et par kilo mer enn idealet.

OVERVEKT: Kan defineres ut fra BMI eller midjemål. Magefett er Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
OVERVEKT: Kan defineres ut fra BMI eller midjemål. Magefett er Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Lege
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hvordan kan vi definere overvekt?

Derfor er det vanskelig å definere hva overvekt er, men generelt kan man si at det er å ha for mye fett på kroppen i forhold til høyden og i forhold til det som er ønskelig.

Det å veie noen få kilo ekstra er ikke så farlig, og i vår vestlige kultur der skjønnhetsidealet er å være tynn, er idealvekta ofte høyere enn hva folk tror.

LES OGSÅ: Kan kroppsformen egentlig si noe om helsen din?

BMI = Body Mass Index

For å sette tall på det, har Verdens Helseorganisasjon laget et standardmål for å regne ut vekt i forhold til høyde. Dette kalles BMI, for Body Mass Index. (På norsk kroppsmasseindex)

Medisinsk kalles det overvekt hvis den såkalte BMI (Body Mass Index) er over 25. BMI er et verktøy som kan hjelpe deg å regne ut om du er overvektig eller ikke.

Regnestykket for å finne ut din BMI er slik: BMI = kg / m 2
Du deler altså vekten med kvadratet av lengden din.

  • BMI under 18,5 er undervektig, med økt risiko for en rekke andre tilstander.
  • BMI mellom 18,5 og 25 er normalvektig
  • BMI mellom 25 og 30 er overvektig, men noe økt risiko for en rekke sykdommer
  • BMI over 30 kalles fedme og innebærer økt til svært økt risiko for en rekke sykdommer
  • BMI mellom 30 og 35 kalles fedme grad 1
  • BMI mellom 35 og 40 kalles fedme grad 2
  • BMI 40 kalles fedme grad 3, ekstrem fedme

BMI er ingen fasit

Her er det viktig å merke seg at BMI på ingen måte er noen fasit, for vi mennesker er (heldigvis!) svært forskjellige, og BMI gir kun en pekepinn om vektforholdene.

Det er funnet en sammenheng mellom høy BMI og risikoen for mange sykdommer. Overvekt er et økende problem i Norge og den vestlige verden, og mange ser på overvekt og fedme som den i fremtiden aller største helsefaren!

Det er viktig å skille mellom overvekt, fedme og ekstrem fedme når man skal vurdere risikoen for sykdommer.

Hvilke sykdommer det er snakk om, kan du lese mer om her.

Svakheter ved BMI

En alvorlig svakhet ved kroppsmasseindeks er at den ikke skiller mellom fett- og muskelmasse. Og det er forskjell på folk.

De som har stor muskulatur - ofte yngre menn - kan bli feilaktig bedømt for å være overvektige hvis man kun ser på BMI. For muskler veier mer enn fett.

Det blir også feil mål på personer som har svært lite muskulatur. Det er heller ikke bra for helsen. Men de med svak muskulatur fanges ikke opp av BMI-testen, de kan få normale tall selv om de har for mye fett i forhold til resten.

Bilringer verst

Ved siden av overvekt er det sterke holdepunkter for at bukfedme (opphopning av fett rundt magen) i seg selv er en risikofaktor for mange sykdommer, selv om resten av kroppen ikke er særlig overvektig.

Derfor er det viktig også å ha et mål for bukfettet. De vanligste målene for bukfedme er liv-hofte-ratio (= omkretsen rundt livet delt på omkretsen rundt hoften) og midjemål (omkretsen rundt livet).

Midjemål:

Man kan også vurdere fedme etter midjemålet, eller hvor mye fett som ligger rundt midten. Midjemålet kan måles med vanlig målebånd og skal måles midt mellom nederste ribben og øverste delen av hoftekammen (som oftest i navlehøyde).

Menn med midjemål over 94 cm, og kvinner med midjemål over 80 cm har økt risiko for en rekke sykdommer pga overvekt. Et livmål hos menn over 102 cm regnes som fedme. Det samme gjelder hos kvinner hvis midjemålet er over 88 cm.

Midje/hoftemål: har du eple- eller pæreform?

Det er altså ikke likegyldig hvor på kroppen fettet fester seg. Den såkalte «kvinnelige» overvekten over baken og lårene (pæreformen) regnes som mindre risikofylt enn den rundt magen (epleformen), som er mer vanlig hos menn.

Hvis du er i tvil hvorvidt du bør gå ned noen kilo, eller om de ekstra kiloene sitter på midjen eller hoftene, kan du beregne ditt midje/hofte mål. Bruk et vanlig målebånd.

Midje/hofte mål = midjemål i cm
hoftemål i cm

Hos kvinner skal tallet helst være under 0.8, og ikke over 1.0 for menn. Ligger resultatet ditt over dette har du for mye fett rundt midjen!

Eksempel : Midjemålet til en kvinne er 75cm og hoftemålet 97cm. 75: 97 = 0.77
Konklusjon: Bra - kvinnen har en sunn fettfordeling.

BMI er nok den vanligste og viktigste metoden vi har for å måle om noen er overvektige, men fordi midjemål eller liv-hofte-ratio kan være et bra mål på helseskadelig overvekt, bør disse målene brukes i tillegg til BMI.

Revisjon:

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Ann Cathrin Reichfelt, lege. Oppdatert av Elisabeth Lofthus 05.11.2018.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer