Fedmeoperasjon

Overvektskirurgi er en siste mulighet for de med sykelig overvekt, der ingen annen behandling eller veiledning har gitt nødvendig vekttap.

GASTRIC BYPASS: Gastric bypass er en form for fedmeoperasjon aktuell for sykelig overvektige, der andre strategier ikke har ført til adekvat vektnedgang. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
GASTRIC BYPASS: Gastric bypass er en form for fedmeoperasjon aktuell for sykelig overvektige, der andre strategier ikke har ført til adekvat vektnedgang. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.Vis mer

De siste årene har operasjon for kronisk overvekt blitt mer vanlig. På verdensbasis utføres det over 600 tusen slike operasjoner hvert år. Bariatrisk kirurgi, også kalt fedmekirurgi, vurderes i noen alvorlige tilfeller av sykelig overvekt. De to vanligste fedmeoperasjonene er gastrektomi og gastric bypass.

Les også: Slankepiller og produkter for vektnedgang

Hvem får tilbud om fedmeoperasjon?

Vurdering av pasient til operasjon er alltid en individuell og klinisk vurdering som gjøres av flere ulike legespesialister. Kirurg og anestesilege er alltid involvert, andre spesialister hvis pasientens sykehistorie gjør dette aktuelt.

Selv om det er en individuell vurdering finnes det noen retningslinjer. Pasienten skal ha gjennomgått kostholds- og livsstilsveiledning og slankekurer/treningsopplegg over flere år, uten å ha oppnådd ønsket resultat.

Mens man tidligere forlangte at pasienten skulle ha 40 eller mer i BMI (Body Mass Index - se nedenfor), er det nå vanlig å sette grensen ved 35 dersom pasienten har sykdommer som kan settes i sammenheng med overvekten. Slike sykdommer kan for eksempel være:

Hvorfor tilby operasjon?

Målsetningen med operasjon er selvsagt varig vektreduksjon, men det er også betydelige tilleggsgevinster ved operativ behandling: Tilstander som har sammenheng med overvekten bedres gjerne betraktelig, slik som høyt blodtrykk, diabetes og belastningsplager fra rygg, hofter og knær. Ofte kan pasienten bli helt kvitt disse tilstandene. Dessuten gir vektreduksjonen som regel økt livskvalitet og man kan lettere bli i stand til å mosjonere.




To ulike operasjonsmetoder

To hovedprinsipper benyttes ved fedmekirurgi, og det er vanlig å kombinere de to prinsippene. Bilder av begge metodene følger lenger ned i saken.

  • Det første prinsippet for fedmekirurgi er å minske magesekkens volum ved å gjøre magesekken mindre (gastrektomi). Dermed blir man mye raskere mett når man spiser.
  • Det andre prinsippet er å sjalte ut et segment av tynntarmen, slik at mindre mengde næringsstoffer tas opp. Dette betyr at man tar et lavere segment av tarmen og kobler direkte på toppen av magesekken. Resultatet blir at resten av magesekken og tynntarm frem til det valgte segmentet ikke blir brukt. - Mageinnhold passerer altså utenom og man har laget en «anatomisk snarvei». Denne teknikken kalles også gastric bypass, i det man «bypasser» (engelsk: «kjører forbi») et avsnitt av tarmen.

Gastric bypass har vist seg å være effektivt for å oppnå varig vektreduksjon. Det er ulike varianter av hvordan gastrektomi og gastric bypass utføres. Ved noen sykehus gjøres operasjonen ved kikkhulls-teknikk (laparoskopisk kirurgi), mens man andre steder gjør operasjonen åpent. Det er ikke påvist at det er noen forskjell på vektreduksjon etter åpen og laparoskopisk kirurgi.

GASTRIC BYPASS: På venstre side normal anatomi med markering for snitt. Til høyre resultat etter kirurgi. Mageinnhold følger nå blå pil. Arealet med grønn pil blir ikke lenger brukt. Foto: NTB / Scanpix / shutterstock.
GASTRIC BYPASS: På venstre side normal anatomi med markering for snitt. Til høyre resultat etter kirurgi. Mageinnhold følger nå blå pil. Arealet med grønn pil blir ikke lenger brukt. Foto: NTB / Scanpix / shutterstock. Vis mer

Akutte komplikasjoner ved fedmekirurgi

Etter moderne fedmekirurgi vil mer enn 99% av pasientene overlever den operative behandlingen. Større komplikasjoner opptrer sjeldnere enn i 5% av tilfellene. Dette på tross av at sykelig overvektige pasienter har signifikant høyere risiko ved alle operasjoner.

Med alvorlige komplikasjoner menes lekkasje i skjøtene mellom magesekk og tarm eller mellom tarmavsnitt. Andre større komplikasjoner er relatert til hjerte- og lunger eller blodpropp.

Mindre komplikasjoner opptrer noe hyppigere, og det er infeksjon i operasjonssåret som er vanligst (ca. 5% av tilfellene).

Selv om det er få pasienter som rammes av større komplikasjoner, er det alltid alvorlig for den som rammes. Det er derfor særdeles viktig at fordeler og ulemper ved behandlingen er nøye gjennomgått og diskutert med pasienten på forhånd, og at fedmekirurgi representerer siste utvei for pasienten.

GASTREKTOMI: På venstre side normal anatomi. Til høyre resultatet etter fedmekirurgi. Magesekkens volum er kraftig redusert. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
GASTREKTOMI: På venstre side normal anatomi. Til høyre resultatet etter fedmekirurgi. Magesekkens volum er kraftig redusert. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Langtidsresultater etter fedmekirurgi

Langtidsresultatene ved operativ behandling er gode. En systematisk gjennomgang av publiserte studier av fedmekirurgi sammenlignet med ikke-operativ behandling av fedme konkluderte med at pasienter som ble operert gjennomsnittlig hadde et vekttap på 21 kilo åtte år etter operasjonen. Pasienter som var behandlet uten operasjon hadde økt vekt etter åtte år. I tillegg fikk de pasientene som ble operert bedre livskvalitet og færre andre sykdommer som var relatert til fedme, slik som diabetes og høyt blodtrykk. Det var imidlertid få av de publiserte studiene som kvalifiserte til å være med i denne systematiske gjennomgangen. De aller fleste publiserte studiene rapporter et vesentlig større vekttap enn det som er nevnt ovenfor. I en oppfølgingsstudie to år etter utført gastric bypass hadde pasientene gjennomsnittlig et vekttap på 55 kilo. De fleste oppnår altså varig vektreduksjon og får økt livskvalitet.

Det er imidlertid en liten gruppe pasienter (under 5%) som ikke får full effekt av operasjonen. Disse pasientene oppnår ikke den ønskede vektreduksjonen og kan ha betydelig bivirkninger. Dessverre er det vanskelig å på forhånd identifisere hvilke pasienter som vil ha dårlig effekt av operativ behandling. Noen pasienter kan også få mangel på vitaminer og sporstoffer grunnet redusert opptak av dette i tarmen. Disse pasientene får behov for å ta tilskudd resten av livet.

Et lite antall pasienter kan også bli plaget med kronisk kvalme eller tendens til oppkast. I tillegg er det viktig å være klar over at en del pasienter som gjennomgår gastric bypass får kronisk løsere avføring. Noen av disse pasientene plages også med lukt i forbindelse med toalettbesøk. Avføringsforstyrrelsene skyldes at maten man tar inn bare delvis er fordøyd når den når endetarmen. For flesteparten av pasienten er disse plagene moderate.

Hvordan bli vurdert for fedmekirurgi?

For å kunne bli vurdert for operasjon må fastlegen henvise pasienten til et sykehus som driver med denne formen for kirurgi. I Norge er kirurgisk behandling for overvekt sentralisert til ett sykehus i hver helseregion. Pasienter kan selv velge hvor de vil bli vurdert/behandlet så lenge sykehusene har kapasitet (fritt sykehusvalg).

Det er viktig at henvisningen til sykehuset inneholder opplysninger om BMI (se ovenfor), eventuelle sykdommer, og ikke minst hvilke tiltak eller behandlingsopplegg som pasienten har vært igjennom tidligere med tanke på vektreduksjon.

Det finnes flere eksempler på pasienter som ikke har blitt henvist av primærlegen eller av lokalsykehuset, fordi man har ment at pasienten ikke vil tåle operasjonen, men som siden har blitt operert med godt resultat. Den endelige vurderingen av hvorvidt pasienten tåler operasjon eller ikke gjøres av de som utfører fedmekirurgi. Pasienten har rett til å bli vurdert dersom han eller hun fyller kriteriene og ønsker operasjon.

Noen pasienter har så nedsatt helsetilstand at risikoen ved operasjon blir uakseptabel høy. Disse personene kan ikke opereres. Dette vurderer kirurgen i hvert enkelt tilfelle.

Referanser:

  • Suter M, Paroz A, Calmes JM, Giusti V. European experience with laparoscopic Roux-en-Y gastric bypass in 466 obese patients. Br J Surg. 2006 Jun; 93(6):726-32.
  • Colquitt J, Clegg A, Loveman E, Royle P, Sidhu MK. Surgery for morbid obesity. Cochrane Database Syst Rev. 2005 Oct; 19(4):CD003641.
  • Silver HJ, Torquati A, Jensen GL, Richards WO. Weight, dietary and physical activity two years after gastric bypass. Obes Surg. 2006 Jul; 16(7):859-64.
  • EBM: Evidence-based medicine guidlines, Bariatric surgery (obesity surgery). 2017.
  • Lim R. Uptodate: Bariatric operations for management of obesity: Indications and preoperative preparation. 2018.

Denne saken var opprinnelig skrevet av lege og kirurg Gustav Pedersen, publisert 22.08.06. Oppdatert og utvidet av legestudent Brage Ulvmoen 09.11.18.