Behandling for ME

Det finnes ingen medisinsk behandling mot ME, men flere tiltak man kan prøve.

UTMATTELSE: Sykdommen kjennetegnes av utmattelse. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
UTMATTELSE: Sykdommen kjennetegnes av utmattelse. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

CFS/ME er en komplisert sykdom med symptomer som utmattelse og anstrengelsesutløst sykdomsfølelse, muskelsmerter og søvnforstyrrelser. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende utmattelse med svingende forløp.

På Lommelegen kan du lese om symptomer, diagnosekriterier og hva vi så langt vet om denne kompliserte og alvorlige sykdommen.

Ingen kurerende behandling

Per i dag finnes det ingen kjent spesifikk medisinsk behandling som har dokumentert effekt på CFS/ME.

Ingrid B. Helland, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for CSF/ME, påpeker at det imidlertid finnes en rekke tiltak og metoder som både lindrer symptomer, bidrar til mestring av sykdommen og økt livskvalitet.

Aktivitetsavpasning

- Aktivitetsavpasning er det aller viktigste verktøy for mestring for pasientgruppen. Med aktivitetsavpasning mener vi å tilpasse mengde og omfang av aktivitetene for å unngå forverring og/eller tilbakefall, sier hun og utdyper:

- Dette handler ikke bare om fysisk aktivitet, men også kognitive og sosiale aktiviteter inkludert emosjonelle belastninger. Dette kan til sammen, eller hver for seg, føre til at den enkeltes tålegrense overskrides. Samtidig ser vi at noen, av frykt for forverring, unngår aktiviteter som de kanskje kunne tolerere.

Kognitiv terapi som supplement

Hun forteller at noen pasienter kan ha utbytte av psykologiske tilnærminger som kognitiv atferdsterapi.

Jone Furlund Owe, overlege ved nevrologisk avdeling på Haukeland sykehus, påpeker at kognitiv atferdsterapi og gradert trening har dokumentert noe effekt, men er omdiskutert i gruppen av CFS/ME-pasienter.

Ifølge Helsedirektoratet har kognitiv terapi god effekt ved angst og depresjons tilstander. Dette kan være et nyttig supplement til medisinske og tverrfaglige behandlingstiltak også for noen av pasientene med CFS/ME.

- Psykologiske faktorer som stress, angst og depresjon kan komme som en reaksjon på sykdommen, og negativt påvirke symptomer og mestring. Dette kan forsterke og forlenge utmattelse, smerte og andre symptomer, opplyser den nasjonale veilederen.

Bjørn Erstad, kontorsjef ved IA- og sykefraværskontoret i NAV, sier det ikke er et krav at man har gjennomgått kognitiv terapi før uføretrygd innvilges.

- I noen tilfeller vil kognitiv terapi kunne være et tiltak som kan være hensiktsmessig å prøve ut, for å se om dette kan øke mulighetene for at vedkommende kan komme i arbeid helt eller delvis. Dette betyr imidlertid ikke at kognitiv terapi er et generelt krav for å kunne motta en ytelse fra NAV, sier han.

Gradert trening

Gradert aktivitetstilpasning (GAT) er et behandlingsopplegg basert på en individuelt tilpasset aktivitetsplan. Planen skal inneholde alle aktiviteter og gjøremål, inkludert søvn, hvile, måltider, skole/arbeid og fritid, ifølge Helsedirektoratet.

Aktivitetsnivået skal ikke oppleves belastende, men ha en forsiktig økning av alle aktiviteter. Hvor raskt dette skjer, må vurderes fra person til person uten at det forverrer symptomene.

Symptomlindring

Helsedirektoratet skriver at symptomlindring bør vurderes ved smerter og søvnproblemer. De understreker at noen pasienter får bivirkninger av medikamentell behandling. Derfor kan det være viktig å fortsette med påbegynt medisin, framfor å få over til synonympreparater.

Ingen effekt

Det har vært store forhåpninger knyttet til et tidligere studie som ble utført ved Haukeland universitetssykehus. Studien gikk ut på medisinsk behandling av ME-pasienter med medikamentet Rituximab.

To tidligere fase 2-studier indikerte at en undergruppe av ME-pasienter kunne ha nytte av medisinen, men i 2019 konkluderte tidsskriftet Annals of Internal Medicine at Rituximab ikke har effekt på pasienter med ME, skrev Dagens Medisin den gangen.

Finn balanse

Trude Schei, assisterende generalsekretær i Norges ME-forening, mener det forskes for lite på medikamentell behandling av ME. Hun påpeker likevel at fastlegen kan hjelpe mye ved å lindre symptomer som smerte, søvnvansker og kvalme. Det viktigste er at legen lytter og tar pasientene alvorlig.

- Selv om ME kan gi svært mange ulike symptomer er det viktig at nye symptomer tas på alvor og utredes. Vi har dessverre eksempler på at komorbide sykdommer (forekomst av flere uavhengige sykdommer) ikke har blitt fanget opp og behandlet, sier hun.

Schei mener mestring av sykdommen handler om å finne en balanse mellom aktivitet og hvile. Man må ikke ta seg helt ut, og gjøre aktiviteter i rolig tempo med tilstrekkelige pauser for å unngå PEM i størst mulig grad.

Hun påpeker at pårørende og pasienter har stor erfaringskompetanse, og all tilnærming til behandling og pleie må skje i samråd med dem. Dette gjelder spesielt de sykeste pasientene.

- Mange ME-syke kan ha nytte av samtaleterapi for å takle stor sykdomsbyrde og en drastisk endret livssituasjon. Dette kan gi bedre livskvalitet, selv om det ikke påvirker den underliggende sykdommen, sier hun.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer