Uspesifikke symptomer som kan skyldes "alt eller ingenting"

Spørsmål

Hei. Jeg har lest gjennom symptomlisten på ME og skrev deretter ned da jeg kjente meg veldig igjen i mange av de: Dårlig søvn, vondt i muskler og ledd. Ofte hodepine og følsom mot lys å lyd , spesielt for lys. Diagnosert med språkvansker, dårlig hukommelse samt slitet med å konsentrere meg. Ofte kvalme og noen ganger svimmelhet. Ofte vannlating, altså mer enn normalt samt fryser for det meste av tiden. Har ukentlig feber/influensafølelse. Har absolutt 0 energi der jeg selv ikke klarer å komme med opp av sofaen eller senga. Er mye fraværende fra skolen pgr av utmattelse, da jeg rett og slett ikke klarer å dra. Har i tillegg til skolen jobb 2 dager i uken, der jeg føler at jeg må presse meg alt for hardt for å klare å utføre mine ukentlige plikter som skole og jobb å i tillegg egentlig skal klare å være sammen med venner. Mister venner da de ikke klarer å forstå hvor tungt det kan være samt kjæresten som heller ikke klarer å forstå. Har sjekket for vitaminmangel hos lege, der det så bra ut i tillegg til at jeg daglig tar vitamin-tabletter. Spiser nok å har et greit kosthold, drikker nok væske i løpet av dagen hvis det har noe å si så er jeg 1.58cm høy, og 59kg. Pgr av at jeg ikke får sove om natten tar jeg 1 tablett mes 30mg melatonin. Bruker ppiller, men utmattelsen startet før ppillene. Gikk til psykolog da jeg trodde det var depresjon først, men den er utelukket nå. Etter en voldtekt for en stund siden ville psykolog diagnosere meg med ptsd, men for meg er det ikke noe jeg kan tro selv at jeg har, da jeg ikke ser noe eller har noen av symptomene. Ønsker å forhøre meg med deg, før jeg evt drar til lege, da jeg er redd for å ikke bli trodd slik som med venner å kjæreste. Dette har vart i ca 3år og føler at det bare blir værre. Mvh

Kvinne 18
Svar

Hei.


Du har en rekke subjektive helseplager, som du prøver å finne en forklaring på, og det er fornuftig, for hvis du får stilt en eller flere diagnoser, så kan det jo være at det finnes behandling som kan hjelpe deg. Men en må nødvendigvis ha kartlagt hva dette skyldes, før en kan tenke behandling.

Dine symptomer er det som heter uspesifikke. Det betyr at de ikke er typiske eller karakteristiske for en konkret sykdom eller diagnose, men tvert imot symptomer som en kan få av omtrent "alt eller ingenting". Tar vi et tilfeldig eksempel som "null energi", så er det slik at det kan man få ved omtrent enhver eksisterende sykdom, både fysiske og psykiske sykdommer. Og slik er det med alle symptomene du beskriver. 

Listen over mulige forklaringer / diagnoser her er altså svært lang. Og den eneste måten å finne ut av dette på, er ved systematiske og grundige utredninger hos fastlegen. Legen vil kartlegge din tilstand vha blant annet samtaler, fysiske undersøkelser, blodprøver m.v.


Du har lest om ME, og synes at det "stemmer". Det er svært lett å kjenne seg igjen ME-symptombeskrivelser, siden de er ganske uspesifikke og beskriver ting som alle mennesker kjenner på, bare i lettere grad enn ved ME. Lite energi, dårlig søvn, opplevelse at det er vanskelig å få gjort det ma skal osv. Jeg kan ikke si noe om du kan ha ME, for den diagnosen kan og skal ikke luftes eller engang tenkes på, før en har gjennomgått en komplett utredning hos lege og fått utelukket enhver annen tenkelig medisinsk eller psykologisk årsak til problemene. Et av kriteriene for diagnosen er forøvrig at en ikke har noen andre sykdommer eller diagnoser som kan forklare tilstanden. Det er altså det siste en skal tenke på, ved slike symptomer som du har, og ikke det første. Grunnen er åpenbar: Dersom man IKKE undersøkte og utredet pasienten fullstendig og komplett, og på den måten fikk utelukket enhver tenkelig annen årsak, så kan en jo risikere å overse noe som kunne vært behandlet og pasienten kunne blitt frisk. Å henge noe på en "ME-knagg" før andre årsaker og diagnoser er utelukket, ville jo være det verste som kunne skje, for da ville jo pasienten gått glipp av evt behandling og endt med en feil ME-diagnose, en sykdom som det ikke finnes behandling mot. En kan jo slik jeg ser det, også spørre seg om hva hensikten er med å evt ende opp med en slik diagnose, da det ikke er noen praktisk nytteverdi i å få stilt diagnosen, siden det ikke finnes noen behandling.


Du skriver at du er redd for å ikke bli trodd av legen. Det trenger du overhodet ikke å være. Du kjenner det du kjenner, og det er det bare du som kan gjøre, og din jobb er å presentere det for legen din, så skal legen ta over fra der og prøve å finne ut om det har noen sykdomsårsak, og om der finnes noen behandling.


Det er veldig viktig å være klar over at psykologiske årsaker ofte er forklaringer på slike symptomer. Dersom en ikke erkjenner det, og har den muligheten med i vurderingen og utredningen, kan en risikere å overse korrekt diagnose, og på den måte miste effektiv behandling. Jeg sier ikke at det nødendigvis er slik i ditt tilfelle, men det er særdeles vanlig ved slike plager som du har, at det ligger psykologiske forklaringer bak. Symptomene kjennes fysiske, naturligvis, men det er så absolutt ikke slik at de derfor nødvendigvis har fysisk-medisinske forklaringer. Dette nevner jeg blant annet pga voldtekten du har vært gjennom, og det at du sover så dårlig. Det er jo ofte et tegn på at der er noe som sliter på psyken din. 


Her er hva jeg synes du skal gjøre:

Print ut spørsmål og svar her og ta det med til fastlegen din, som en orientering. Du har beskrevet dine plager veldig tydelig her, og dette vil være til stor nytte for legen din å lese, for å kunne hjelpe deg på best mulig måte.


Håper at svaret kan være til nytte. Lykke til.