Uspesifikke plager, bør jeg utredes videre?

Spørsmål

Jeg er en kvinne på 43 år som generelt har vært veldig bekymret for helsen min de siste 15 årene. Jeg har tidligere hatt struma/høyt stoffskifte, men har nå en tyreoditt (høy anti-TPO over mange år, over 1000), men normalt stoffskifte. De siste årene har jeg vært mye svimmel, til tider hatt lite energi og hatt mange varierende symptomer (vondt i muskler/sener, nedstemthet, leamus osv). Etter at en svært krevende episode inntraff på jobb i høst, har jeg gradvis fått nye symptomer som øresus som kommer og går, trykk bak ett øye, konsentrasjonsproblemer, dårlig nattesyn, faller ut av samtaler, glemmer masse, nummenhet i ben/armer som flytter rundt, pluss svimmelheten. Jeg har vært hos legen som bare tok generelle blodprøver/stoffskifteprøver og som ba meg gå til optiker. Legen mente prøvesvarene var fine. Jeg er veldig redd for om disse symptomene kan være tegn på MS eller hjernesvulst? Burde jeg ta flere prøver, MR av hodet eller lignende? Jeg bruker ingen medisiner.

Kvinne 43
Svar

Hei.


Du er altså en 43 år gammel kvinne, som har diverse subjektive helseplager, og du har vært til lege med dette, slik det er fornuftig å gjøre, og legen din har ikke funnet tegn til sykdommer hos deg. Det betyr som hovedregel at du faktisk etter alt å dømme heller ikke har noen sykdommer, hvilket naturligvis er meget, meget bedre enn å ha en sykdom. Jeg ser godt for meg at du hadde satt pris på en forklaring på dine plager, men tenk da igjennom hvor utrolig mye bedre det er å ikke få påvist noen sykdom, enn å faktisk ha en sykdom.

Det å ha subjektive helseplager og symptomer som f.eks. det du har, uten at en har noen påvisbar sykdom, er meget vanlig.

Det er viktig at du vet, slik at du ikke går i den tankemessige blindgaten det er å tenke at det å kjenne diverse ubehage fra kroppen ("symptomer") på ingen måte er ensbetydende med å ha noen sykdom. Det er tvert imot veldig vanlig. Som lege tenker jeg heller omvendt: Det hadde nå vært merkelig, om en skulle leve i tiår etter tiår, uten å kjenne det ene og det andre etterhvert.

Det er mer merkelig og fantastisk at kroppen faktisk holder og varer så lenge som den gjør, tenker nå jeg, om en tenker på hvor kompleks den er, og hvor mye som kan gå galt.

Du beskriver dine symptomer som følger:

"....svimmel, til tider hatt lite energi og hatt mange varierende symptomer (vondt i muskler/sener, nedstemthet, leamus osv). ..... øresus som kommer og går, trykk bak ett øye, konsentrasjonsproblemer, dårlig nattesyn, faller ut av samtaler, glemmer masse, nummenhet i ben/armer som flytter rundt, pluss svimmelheten."


Dette er det som kalles uspesifikke symptomer. Det betyr at de kan forekomme ved en lang rekke sykdommer, og de er ikke typiske kjennetegn for en-1-konkret sykdom eller diagnose. Og i tillegg vet vi at ved de fleste tilfeller av slike plager, skyldes de ikke fysisk sykdom i det hele tatt. Svært ofte ser vi da at psykologiske forhold eller "livet selv" er det som kan utløse og vedlikeholde slike plager. Du forteller jo blant annet om at en del av dette oppstod etter en krevende tid på jobb, og det er jo helt typisk, og da er vi over i det som heter psykosomatiske symptomer, dvs at psykologiske forhold til fysisk følbare symptomer. Det er ytterst almenmenneskelig, og noe vi alle kjenner nå og da i livet. Og det viser fremfor alt at det ikke er noe absolutt skille mellom kropp og psyke. Det henger totalt sammen.  Når så legeundersøkelser ikke viser noen tegn til fysisk sykdom, øker sannsynligheten for at det er slike mekanismer som ligger bak plagene dine.

I tillegg har vi dette med at du i 15 år har vært bekymret for helsen din. Slike bekymringer er en stor belastning for både psyke og derved gir det også økt sannsynlighet for å utvikle psykosomatiske symptomer. 

Jeg kan ikke si noe som helst med sikkerhet her over nett om at dette faktisk er årsaken til dine plager, men det fremstår som ganske sannsynlig, slik du forteller din sykehistorie her, og ikke minst fordi en ikke finner tegn til fysisk sykdom hos deg.


Du spør om du burde ta flere prøver, MR av hodet eller lignende. Det tror jeg nok ikke vil bringe deg noen nærmere noen forklaringer her, siden undersøkelsene hittil ikke har gitt holdepunkter for at du kan ha noen fysisk sykdom. Skal en utrede eller undersøke noe, må en ha mistanker og foreta målrettede undersøkelser alt etter hva en eventuelt finner mistanke om. Dette er dog generelle betraktninger omkring utredninger uten mistanke om konkret sykdom, og din fastlege vil kunne gi deg et enda bedre og mer konkret og individuelt svar på dette, enn det jeg kan her, siden legen kjenner til alle forhold omkring din helse og utredninger hittil, enn det jeg gjør. Det kan derfor være en god ide å stille samme spørsmålet til legen din. Du kan også med fordel ta en grundig samtale med legen din og høre om legen din (mest sannsynlig) kan være enig i mine betraktninger her om at dette kan være psykosomatiske plager. Hvis dere kommer frem til denne konklusjonen, er det veldig viktig og nyttig, for da vil det gjøre det i stand til å forstå dine helseplager bedre, og ikke minst kunne hjelpe deg til å la være å bekymre deg for om du eventuelt kan ha en uoppdaget sykdom. 

Håper min høyttenking og råd her kan være til nytte for deg. Ha det bra.


Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 289,-