Har du spørsmål til legen?

Doctor photo

Har du spørsmål til legen?

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Tilbakefall av symptomer etter et sammenbrudd

Spørsmål

Jeg er 51 år, tror ikke jeg er i overgangsalderen enda, gift og mor til 4 voksne barn. I vinter hadde jeg et sammenbrudd, hvis man kan kalle det det. Jeg var helt overarbeida, sov alt for lite og satt helst bare i skjul og gråt når jeg ikke var på jobb. Jeg ble sykemeldt i 17 uker, fikk sovetabletter og antidepressiva, og de går jeg på ennå. Når sykemeldinga var over var det rett tilbake i samme kjøret, for å ta igjen arbeidet som hadde hopa seg opp mens jeg var sjukmeldt. Jeg er dels fast ansatt i to små stillinger, dels selvstendig næringsdrivende. Jeg hadde tatt igjen det tapte når skoleferien begynte, men siden sommeren er den travleste tida på året for oss, har det ikke vært tid til ferie, bare to langhelger med fri. Vi skal ha en uke ferie i desember, det ser jeg fram til. Men saken er altså den at jeg nå er trøtt, energiløs, overvektig, utrent og i det hele tatt ganske tiltaksløs. Når jeg har vært på jobb kjenner jeg at jeg kvier meg for å kjøre hjem, for der venter bare mer jobb. Det eneste jeg gleder meg til er å få lagt meg. Jeg veit ikke hvordan jeg skal komme meg ovenpå, hvor jeg skal hente energien fra. Tablettene gjør at jeg får sove, men de stjeler fryktelig mye energi. Burde jeg slutte med antidepressiva? Begynne med slankekur og trening? Bare tanken gjør at jeg får lyst til å grave meg ned. Hvordan skal jeg angripe dette for ikke å ryke på en ny sykemelding? Jeg har hatt lange perioder med søvnløshet og tilsvarende sammenbrudd før, men dette var første gang jeg ble sykemeldt. Tanken på en ny sykemelding gjør meg også stressa.

Kvinne 51
Svar

Hei.


Dette høres tungt ut, og jeg forstår godt at du spør etter gode råd for best mulige løsninger her. Imidlertid er det nok ikke lett å komme opp med ett stykk "ferdig opplegg" til hvordan du nå skal håndtere dette videre, for slikt er individuelt. Jeg kan dele noen generelle tanker og råd om dette med deg, men en langt bedre løsning for du nok ved dialog med din fastlege om dette, hvor dere isammen diskuterer frem best mulige løsninger for deg, ideelt sett i form av regelmessig oppfølging over noe tid, inntil dette ligger bak deg igjen.

Det som er enklest å svare deg helt klart på, er dette med trening. Det vil uten unntak virke gunstig på helsen, ikke minst psyken.  Ikke sett deg for høye mål, slik at du blir stresset av det. Finn noe som er lystbetont, og husk at hva som helst er bra, bare du får opp puls og pust. Det er også viktig å ikke bare planlegge det, men faktisk begynne, -fortrinnsvis idag, siden det ellers er lett å bli med tanken og planen. Gå deg en lang og rask spasertur, for eksempel, så er du igang.  Det gir en mestringsfølelse, og du får også opplevelsen av at du nå har brettet opp armene og tatt tak i din situasjon, dvs at du går inn i gode sirkler, fremfor onde sirkler slik som frem til nå.

Bestill også time hos fastlegen din (fortrinnsvis en dobbelttime) slik at dere kan starte dialog om hva som kan hjelpe deg best, jfr ovenfor.

Direkte slanking, slik du spør om, er jeg ikke nødvendigvis sikker på bør være en målsetning her og nå. Det kan jo lett bli nok et stresselement i livet ditt, evt til og med skuffelser, om ikke du nødvendigvis får de ønskede resultater til ønsket tid. Jeg ville nok derfor ha utsatt akkurat dette, og husk at det er jo heller ikke noe som løper vekk eller en mulighet du mister, det å gå ned i vekt.

Dette med å slutte med antidepressiva vil det være uklokt av meg å gi noe konkret svar på, til det kjenner jeg deg og din historie alt for dårlig. Men er din trøtthet betinget i evt bivirkninger av antidepressiva, så kan det jo være aktuelt å redusere doser eller å slutte med det. Men det kan jo også føre til forverring av dine plager, så dette er noe jeg sterkt vil anbefale deg å diskutere med fastlegen, ikke minst fordi det er et viktig spørsmål.

Så til dette med sykmelding.

Det første som slo meg, var at du kanskje tar deg vann over hodet ved å ikke sykmeldes nå, slik du beskriver din situasjon. Men så ser jeg at det er noe du kvier deg for, det å bli sykmeldt påny. Det er en fin tanke og en edel målsetning, men samtidig må du ikke dra det for langt, for det finnes jo faktisk situasjoner i livet hvor en sykmelding er både riktig og nødvendig. Så ta for all del opp dette med fastlegen også, siden også på dette området ikke finnes noe ferdig fasitsvar på om det er riktig for deg eller ikke. Mitt poeng er at du skal ikke la denne døren være absolutt lukket av prinsipelle årsaker. Vær heller pragmatisk og tenk at dersom det vil hjelpe deg, så er det pr definisjon et riktig tiltak.


Jeg håper at min høyttenking og råd her kan være til nytte for deg, og ønsker deg lykke til. Det er avgjørende viktig med dialog med fastlegen fremover nå, så du slipper å stå alene i dette og å gjøre alle veivalg selv og alene. Lykke til.