Har jeg metabolsk syndrom?

Spørsmål

Hei lommelegen! Jeg beklager på forhånd for lang tekst, men det er viktig for meg å beskrive noe jeg oppfatter som hormonell ubalanse, og det helt siden jeg kan huske. Det oppstår en negativ reaksjon av ukjent årsak utelukkende etter et måltid, tilnærmet «føling» hos en diabetiker, tilsynelatende uavhengig av måltidets fordeling av karbohydrater, fett og protein. Reaksjonen inntreffer fom ca. 15min tom ca. 3-5t etter måltidet, med varierende intensitet av følgende symptomer: Migrene, trykkende press, hodepine, tinitus Hjerte palpitasjoner, høy puls, kalde og prikkete tær, fingre og nese, hevelse i hals Motorisk skjelven,dyspraksi lignende, anspent, stive ledd, bruser i magen, intens følelse av «fight or flight» De fysiske plagene preger også det kognitive: Meningsløse bekymringer, en følelse av at noe truende kommer til å skje, tankekjør som manifesteres både verbalt og ikke-verbalt, litt som en radio som stadig bytter kanal, lavt frustrasjonsnivå, klarer ikke å beherske følelser, både positive og negative, irritasjon, klarer ikke å samhandle følelsene etter daglige situasjoner og de sosiale forventningene, som ødelegger for relasjoner og mål. Allerede testet og gitt normale verdier: blodsukkeret, stoffskifte, gjærsopp, blodprøve. Siste årene fokusere på helsen: Spiser regelmessig, normal kost, grønt og balansert, godt hydrert. God søvnhygiene, fast 8t-ers døgnrytme. Trener daglig. Livsstilsendringer: Tre dagers vannfasting, siden kuttet kaffe, koffein, alkohol, tobakk, sukker, lakris, sjokolade, gluten, laktose og etter beste evne søtstoffer, bakst og prosessert mat. Utprøvd naturmedisinske produkter med fokus på binyrene, kortisol, stress og søvn. Siste eksperiment: Lavkarbo, kuttet gradvis ned til målbar ketose, videre i kombinasjon med daglig periodisk fasting på 20t, tøft i starten men etterhvert gode symptomhemmende resultater, måtte gi opp etter et halvt år, strengt og begrenset opplegg, uholdbart i lengden. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre ... Tilleggsinfo: Ble født 5.1kg fra mors svangerskapsdiabetes uten tilsynelatende komplikasjoner, ikke fått oppfølging siden, jeg oppfatter at symptomene mine samsvarer logisk med litteraturen: "Fetal macrosomia (a term used to define newborns who are significantly larger than average birth weight ≥4,000 g) might be a predictor of later metabolic syndrome … such as increased blood pressure, hyperglycemia, obesity and abnormal cholesterol levels that occur together and increase the risk of heart disease, stroke and diabetes … The pathophysiology of macrosomia can be explained based on Pedersen’s hypothesis of maternal hyperglycemia leading to fetal hyperinsulinemia and increased utilization of glucose and, hence, increased fetal adipose tissue. When maternal glycemic control is impaired and the maternal serum glucose level is high, the glucose crosses the placenta. However, the maternal-derived or exogenously administered insulin does not cross the placenta. As a result, in the second trimester, the fetal pancreas, which is now capable of secreting insulin, starts to respond to hyperglycemia and secrete insulin in an autonomous fashion regardless of glucose stimulation. This combination of hyperinsulinemia (insulin being a major anabolic hormone) and hyperglycemia (glucose being a major anabolic fuel) leads to an increase in the fat and protein stores of the fetus, resulting in macrosomia … All of these studies found epigenetic alterations in the respective genes which had been studied. Therefore, from these studies, we can conclude that epigenetic mechanisms predispose offspring to developing type II diabetes, GDM and other metabolic diseases in later stages of life. An increased need for insulin by the fetus to deal with high levels of glucose caused by GDM is an environmental circumstance which probably triggers epigenetic changes in the early stage of life, involving genes critical to pancreatic development and B-cell function, peripheral glucose uptake and insulin resistance."

Mann 22
Svar
ALLMENNLEGE

Hei.


Du har en usedvanlig lang rekke med subjektive symptomer som du har beskrevet her, og du prøver å finne forklaringer på dette. Du har lest svært mye om dette, inklusiv om metabolsk syndrom, og du tenker nå at dine plager kanskje skyldes en "hormonell ubalanse". Det tror ikke jeg (mer senere) men det er isåfall ingenting du behøver å spekulere på, og ikke klarer du å tenke eller lese deg frem til svaret på dette heller. Hormonelle sykdommer, unormale hormonnivåer, hormonell ubalanse er nemlig målbare ting, dvs en kan få sikre svar på slike spørsmål ved hjelp av blodprøver. 
De aktuelle blodprøver som kan taes er c-peptid og fastende insulin. Dette kan du gjøre hos fastlegen. Men disse hormonverdiene er i seg selv ikke nok til å stille diagnosen metabolsk syndrom. Det foreligger kriterier for å stille denne diagnosen, og de er:
Sentral fedme:
Midjeomkrets hos europeere
Kvinner: ≥ 80 cm
Menn: ≥ 94 cm

Økte triglycerider:
> 1,7 mmol/L

Redusert HDL-kolesterol:
Hos menn: < 1,03 mmol/L
Hos kvinner: < 1,29 mmol/


Høyt blodtrykk:
Systolisk ≥ 130 mm Hg, diastolisk ≥ 85 mm Hg
Behandling av tidligere diagnostisert hypertensjon

Høy fastende glukose
≥ 5,6 mmol/L
Tidligere diagnostisert diabetes type 2

Så må følgende sies:
En svært stor andel av befolkningen har metabolsk syndrom, kanskje opp mot 40-50% i høyere aldersgrupper. Det henger sterkt sammen med overvekt. Pga det store antallet av pasienter med metabolsk syndrom, vet vi følgelig særdeles vi følgelig svært mye om hvordan dette arter seg, også i form av eventuelle subjektive symptomer (hva pasienter kjenner selv) Og det er på ingen måte slik at det kjennes slik som du beskriver dine symptomer. De fleste med metabolsk syndrom har ingen subjektive symptomer av dette i det hele tatt, dvs man føler seg ikke syk og vet ikke om det. Det dreier seg følgelig mest om målbare objektive fenomen, og ikke subjektive symptomer. Og det er pga dette at jeg er rimelig sikker på at årsaken til alle dine plager ikke skyldes metabolsk syndrom eller annen hormonsykdom. 
Du sier at du synes dine symptomer samsvarer med det du leser om metabolsk syndrom. Men slik er det ofte når en leser om symptomer som ikke er spesifikke, for da er det lett for enhver å kjenne seg igjen. Og siden metabolsk syndrom er et syndrom som fremfor alt kjennetegnes av objektive fakta og tallstørrelser (magemål, kolesterol, blodtrykk osv) og ikke av subjektive symptomer, så er det å "kjenne seg igjen" i subjektive symptomlister ikke noe som er med å styrker mistanken om dette.

Jeg vet naturligvis ikke om du kan ha metabolsk syndrom, men siden det er svært vanlig, og siden jeg ikke vet noe om din kroppsvekt, kolesterol- og blodtrykksverdier m.v., så kan jeg jo ikke utelukke det her over nett. Men det er enkelt å få svar på dette, for det er en diagnose som din fastlege med sikkerhet har stilt utallige ganger, og som ikke er vanskelig å hverken bekrefte eller avkrefte. Siden du først har begynt å tenke så mye på dette, og siden det er lett å få svar og umulig å lese eller tenke seg frem til det, så synes jeg du skal stille dette spørsmålet til fastlegen din, så slipper du å tenke mer på dette.
Jeg vet som sagt ikke om du har metabolsk syndrom, men uansett om du har det eller ikke har det, så tror jeg ihvertfall absolutt ikke at det er årsaken til alle de subjektive plagene du lister opp her.
De vet jeg forøvrig ikke årsaken til, men fastlegen din kan utrede deg for dette, og det er mitt råd til deg, når du spør om hva du bør gjøre nå. Jeg synes også det er svært viktig å informere deg om noe veldig viktig, på et generelt plan: 
Det er meget mulig at du ikke har noen sykdom eller objektiv påvisbar medisinsk tilstand, som forklaring på alt du kjenner. Det betyr ikke at du "innbiller deg" at du kjenner det du kjenner, for det gjør du jo utvilsomt, men vi ser ofte at man kan lett komme inn i onde sirkler hvor man kjenner for mye etter, at bevissthetens "radarer" er innstilt på altfor "high sensitivity", slik at man oppfanger kroppslige og mentale fenomener som en ikke nødvendigvis hadde behøvd å legge merke til. Slike onde sirkler er det lett å komme inn i, og det skjer gradvis og ubevisst, og det er ofte en selvforsterkende prosess, hvor man naturligvis begynner å lure på hva det er man kjenner og hvorfor, og så begynner man å lese om symptomer og søke på nettet, hvilket igjen gjør "radaren" enda finere innstilt, slik at en kjenner det en kjenner enda tydeligere, og snøballen begynner å rulle. Det er ikke slik at jeg her og nå påstår noe som helst om dette i ditt tilfelle, men det er ytterst vanlig, helt almenmenneskelig, og det kan derfor også gjelde deg, -spesielt hvis medisinske undersøkelser ikke finner tegn til fysisk påvisbar sykdom hos deg. Hvis det er tilfelle, er det høyst aktuelt å tenke i slike baner, og isåfall synes jeg du skal ta en grundig samtale med legen din om dette, for å få kartlagt det ytterligere.

Jeg håper at mine råd, informasjon og innspill her kan være til nytte for deg, og ønsker deg lykke til.