Årelange plager fra kroppen, legene finner ingenting. Psykosomatisk?

Spørsmål

Hei. Hele mitt voksne liv har jeg periodevis vært ekstremt sliten i den grad at jeg får muskelsmerter i kroppen, hyppig hodepine, kvalme og gjentatte ganger fått medisin for betennelse i magesekk. Jeg har vært flere ganger til min fastlege med disse utfordringene, men eneste som har skjedd har vært at det har blitt tatt blodprøver som kommer tilbake med fine resultater. Fastlege har alltid knyttet mine utfordringer opp mot stress, og jeg har fått beskjed om å slappe av mer. Mest sannsynlig fordi jeg alltid har hatt mye rundt meg; jeg ble alenemor som 18 åring til et barn som ikke sov, ADHD og atferdsproblematikk. Senere kombinerte å være alenemor med fulltidsstudier og jobb når barnet var på samværshelg. For seks år siden fikk jeg samboer, og sannelig ble det ikke en baby og totalrenovering av hus i tillegg. De siste to årene har livssituasjonen min vært helt annerledes, atferdsproblematikken til min sønn er borte (etter at samvær med far ble stoppet etter ønske fra far og sønn sluttet også atferdsproblematikken), huset ferdig oppusset, studiene ferdig, barna er større og mer selvstendig, og jeg har en fantastisk ektemann. Jeg har også sluttet med turnusarbeid og fått drømmejobben i en 08.30-15.00 jobb. Likevel er har det ikke hjulpet på energinivået, og etter ferien i år er det så ille som det aldri har vært. Når arbeidsdagen er over, er jeg så sliten at jeg ikke kommer meg opp fra sofaen resten av dagen. Jeg har muskelsmerter, sliter med korttidshukommelse, kvalme, daglig hodepine, og mest lyst til å bare gråte. Jeg har kuttet ut all kontakt med venner, da bare tanken på sosiale sammenkomster gjør at jeg blir kvalm da det tar så mye energi. Jeg sover 8-9 t pr natt (12 t i helgene), og er like utslitt når jeg våkner. Det gjør fysisk vondt å stå opp av sengen, men da jeg er en typisk "flink pike" har ikke sykmelding noen gang vært et tema. Men dette kan da ikke være normalt bare fordi blodprøvene er fine? sannelig hjelper det ikke å slappe av heller..

Kvinne 31
Svar

Hei.


Du er altså en kvinne på 31 år, som hele ditt voksne liv har hatt helseplager som du ikke har fått noen hjelp for, med unntak av medisinene mot magekatarr når du har trengt det, og legeundersøkelser har ikke vist tegn til fysisk sykdom. Legen din har (sannsynligvis derfor) sagt at plagene dine er psykosomatiske, dvs fysiske plager som skyldes psykologiske forhold, som f.eks. de mange belastende år du har vært gjennom.

Det er velkjent og ytterst almenmenneskelig at vi kan få en lang rekke plager fra kroppen som følge av psykiske og sosial belastning, og det betyr i det minste at teoretisk sett så kan dette også være tilfelle og årsak for ditt vedkommende. Det er ihvertfall ingenting som tilsier at det ikke er slik, og det ville virkelig ikke vært rart, så krevende år du har hatt. Og det at legeundersøkelser ikke finner tegn til at skulle ha noen fysisk sykdom som forklaring på plagene, det betyr vanligvis at man faktisk heller ikke har noen sykdom, og det taler isåfall ytterligere for den psykosomatiske forklaringen på plagene dine. Det er imidlertid selvfølgelig ikke rett å forklare kroppslige plager med psykologiske faktorer, før en ved grundige undersøkelser har utelukket fysisk sykdom, -først da kan en begynne å tenke i de baner. Nå vet jo ikke jeg hva du har fått undersøkt og blitt sjekket for, så jeg kan ikke si noe om du er komplett utredet eller ikke, men om du vil få det bekreftet, kan du oppsøke en annen almenlege enn fastlegen din, medbringende komplett journal, og be om en second opinion. Da vil den nye legen kunne gå gjennom alt som er gjort og tenkt og undersøkt så langt, og se om noe kan være oversett, feiltolket eller lignende. Dette er en nyttig metode for både pasient og lege, og om du ønsker det kan du spørre fastlegen din om han/hun kan henvise deg til en slik second opinion.

Du forteller nå om at livet ditt har endret karakter i vesentlig grad den senere tid, men at plagene er de samme: muskelsmerter, nedsatt korttidshukommelse, kvalme, daglig hodepine, gråt, redusert sosial kontakt. Da tenker du kanskje at nå som alt er så bra i livet ditt, og du fortsatt har plagene dine, så kan det ikke være psyken som spiller inn. Det er forsåvidt en logisk tanke, men det er på ingen måte noe "bevismateriale" mot at plagene dine kan være av psykosomatisk karakter. Dette fordi kroppen din gjennom år har utviklet seg i negative baner og onde sirkler, f.eks. med muskelspenninger som følge av belastninger og stress osv, og da er det ikke slik at kroppen har en "bryter" som skrur av slike fysiske plager bare fordi om de ytre belastninger er borte. Nå har du jo forsåvidt fremdeles en stor belastende ting i livet ditt, det at du er så plaget som du er med symptomene du her beskriver, og de ikke ser ut til å forsvinne, og du er frustrert og lei deg over at de ikke ser ut til å forsvinne (hittil). Slike ting kan jo i aller høyeste grad gnage på helsen, og vedlikeholde og forverre psykosomatiske plager. Med andre ord så snakker vi om onde sirkler og at kropp og psyke påvirker hverandre hele tingen, og der ingen enkle årsak-virkningsmekanismer når det gjelder kropp og psyke. Plagene kan ha begynt som følge av de store tidligere belastning i livet ditt, og vedlikeholdes og forverres nå av at du har det vondt og ikke vet hva det skyldes, og ikke får hjelp for det.

Jeg kan selvfølgelig ikke si noe sikkert om dette over nettet og uten å snakke grundigere med deg, se gjennom din journal osv, men jeg kan i det minste si at slik du beskriver ditt livsforløp og symptomer både før og nå, så får jeg sterk mistanke om at det er i slike baner forklaringene og årsakene ligger.


Jeg synes at du skal bestille time hos fastlegen din, ta med deg utskrift av spørsmål og svar her og la legen lese dette, og så har dere en eller flere grundige samtaler omkring dette. Slike samtaler kan ofte ende med å være ren behandling, blant annet ved klargjøring for ditt vedkommende av årsaker til plagene, og bare det å få forklaringer og "skjønne kroppen" er jo noe som i seg selv reduserer bekymring og frustrasjon i svært stor grad, og det er jo to viktige "motorer" i slike sykdomssammenhenger. Derfor ser en ofte at slike psykosomatiske plager avtar når en klarer å sette fingeren på dem, forstå dem, slutte å bekymre seg og å spekulere i årsaker osv. På nettopp en slik måte kan psykosomatiske plager avta, og de onde sirkler reverseres, slik at du får det bedre. Diskuter gjerne med legen din om du kanskje skulle gå til psykologsamtaler over noe tid, -i det minste bare av ren nysjerrighet, for å grave nærmere i dette og på den måten finne ut om det er psykosomatiske plager du har. Men siden dette meget sannsynlig er en situasjon i grenseland mellom kropp og psyke, er gjerne fastlegen -som har kunnskap om kropp og sykdom- ofte vel så nyttig samtalepartner som en psykolog.


Med dette påstår ikke jeg at dette faktisk er forklaringen og løsningen på plagene dine, men jeg anbefaler allikevel sterkt å angripe det på denne måten nå, både av mangel på andre alternativ og løsninger, og fordi du har gått så mange år med slike plager og ikke funnet hverken forklaringer eller noe som hjelper deg. Ikke minst så er innfallsvinkelen med blodprøver helt ufruktbar i slike settinger, for de sier jo ikke noe som helst om årsaker, de sier bare noe om alle sykdommene du beviselig ikke har, og det er jo ikke primært det du er ute etter, du ønsker forklaringer og hjelp. Og da synes jeg du skal prøve en ny innfallsvinkel slik som her beskrevet, for å se om det er et bedre tiltak enn å kun få utelukket ymse fysiske sykdommer, slik det har vært fokusert på til nå. Du har jo selv erfart at det forandrer ingenting, derfor helt ny vinkling nå.


Jeg håper (og tror, faktisk) at denne høyttenkingen og rådene kan hjelpe deg ut av dette, så gå inn i dette med åpent sinn nå og se om det har noe for seg. Å la være å forsøke det, kan i verste fall bety at du går glipp av muligheten for bedring, så ikke ta sjanse på det. Lykke til.