Slik påvirker støy i hjemmet helsa

Støy er ikke bare plagsomt, det kan også være helsefarlig.

STØY: Støy defineres som uønsket lyd. Foto: Pheelings media / Shutterstock / NTB
STØY: Støy defineres som uønsket lyd. Foto: Pheelings media / Shutterstock / NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Om støy

Støy er uønsket lyd, og er etter forurensningsloven en forurensning. De vanligste støykildene i vårt samfunn er blant annet veitrafikk, fly, tog og industri. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), er støy en av de viktigste miljøfaktorene som påvirker helsa.

Veitrafikk er den vanligste årsaken til støyplager i Norge. Statistikk fra 2014 viste at 90 prosent av støyplagene relatert til boliger kom fra veitrafikk. Mens studier viser at flystøy ofte fører til at flere er sterke plaget enn ved støy fra veitrafikk og jernbane. (1, 2)

LES OGSÅ: Hvorfor blir vi syke?

Hvordan måles støy

Støy måles i desibel – dB, som er en målenhet for lydtrykket – altså lydstyrke.

En vanlig samtale er på rundt 65 dB, et rop er rundt 80 dB, mens 20 dB opplever vi som stillhet. Smertegrensen til øret er på rundt 120–130 dB, over dette vil man altså oppleve smerter grunnet høy lyd. (3, 4)

FLYSTØY: Flystøy kan oppleves som svært plagsomt. Foto: Bildagentur Zoonar GmbH / Shutterstock / NTB
FLYSTØY: Flystøy kan oppleves som svært plagsomt. Foto: Bildagentur Zoonar GmbH / Shutterstock / NTB Vis mer

Hvor vanlig er støy

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI), var rundt 2 millioner nordmenn utsatt for støy over anbefalt nivå ved boligen sin i 2018. Hvis man følger grensene fra WHO er tallet høyere. Grunnet økende fortetting er støy et økende problem i vårt samfunn. (1)

Grenser for støy

Utenfor en bolig er det forskjellige grenser fra FHI og WHO, på hva det gjennomsnittlige støynivået ikke bør overstige.

Generelt har Who strengere krav enn FHI, og særlig på flystøy er det store forskjeller.

Veitrafikk:

  • FHI: 55 dB på dagtid.
  • WHO: 53 dB på dagtid og 45 dB på natt.

Flystøy:

  • FHI: 52 dB dagtid.
  • WHO: 45 db dagtid og 40 dB på natt.

Togbanestøy:

  • FHI: 58 dB dagtid.
  • WHO: 54 dB dagtid og 44 dB på natt.

Husk at når en lydeffekt dobles, så øker desibelnivået med tre dB. Altså vil en lyd som måler 83 dB ha dobbelt så høy lydeffekt som 80 dB. Forskjellene i grensene mellom FHI og WHO er derfor, særlig på flystøy, vesentlig forskjellige. (1, 2, 4, 5)

LES OGSÅ: Trett og sliten? Dette kan være årsaken

SØVNFORSTYRRELSE: Støy på natten som forstyrrer søvnen er uheldig for helsen. Foto: Rawpixel.com / Shutterstock / NTB scanpix
SØVNFORSTYRRELSE: Støy på natten som forstyrrer søvnen er uheldig for helsen. Foto: Rawpixel.com / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

Helseskader

Ifølge WHO er trafikkstøy alene helseskadelig for nesten én av tre personer i WHOs europeiske region. I tillegg er overdrevet støy forstyrrende for daglige aktiviteter og er et stress- og irritasjonsmoment.

Det er godt dokumentert at støy har en negativ innvirkning på søvn, konsentrasjon og kommunikasjon. Støy bidrar også til stress, mistrivsel og irritasjon. Samt at kraftig støy kan gi hørselsskade.

Søvn

Støy på natta tror man er særlig uheldig for helsa, derfor har WHO strengere krav til støy på natta enn på dagtid. Søvn er svært viktig for oss, og det er av stor betydning at søvnen har god kvalitet. Både for lite søvn, dårlig kvalitet på søvnen og forstyrrelser i søvn er forbundet med utvikling av mange forskjellige helseplager og sykdommer.

Hjerte- og karsykdom

Ifølge WHO viser studier en sammenheng særlig mellom hjerte- og karsykdom og trafikkstøy. Der man ser en økning i relativ risiko – altså hvor mye større sannsynlighet der er for en hendelse (her hjerte- og karsykdom) i en gruppe sammenliknet med en annen. Det er en økning i forekomsten av hjerte- og karsykdom hos særlig de som utsettes for trafikkstøy over 59 dB. Hvor stor økningen i relativ risiko er har sammenheng med hvor høy desibel støyen avga.

TRAFIKKSTØY: Trafikkstøy utenfor bolig kan medføre økt risiko for hjerte-karsykdom. Foto: Fotos593 / Shutterstock / NTB scanpix
TRAFIKKSTØY: Trafikkstøy utenfor bolig kan medføre økt risiko for hjerte-karsykdom. Foto: Fotos593 / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

Denne økningen i risiko for hjerte- og karsykdom ble ifølge WHO særlig sett ved trafikkstøy og det var ikke klare holdepunkter for at togstøy og flystøy ga samme risiko.

LES MER OM: Aterosklerose – åreforkalkning

Kognitiv utvikling hos barn

Studier kan tyde på at flystøy er forbundet med dårligere kognitiv utvikling hos barn, med negativ effekt på barns leseferdigheter og muntlig forståelse. Barn oppfattes som mer sårbare for støypåvirkning da hjernen fortsatt er under utvikling, og ikke har samme strategier for å mestre omgivelsene som voksne. (1, 2, 6)

Hørselstap

Faren for hørselstap oppstår ved særlig høye støybelastninger over 80–85 dB som varer over åtte timer. Dette er det tatt høyde for i arbeidsmiljøloven som blant annet sier at når gjennomsnittlig lydtrykknivå overstiger 80 dB skal arbeidsgiver stille med hørselsvern.

Enkle kortvarige lydimpulser kan også føre til hørselstap. Disse lydimpulsene er da på over 110–115 dB.

Da grensen for støy fra trafikk, tog og fly skal være under det som defineres som høye støybelastninger, er det sjeldnere at støy rundt bolig er så høy at det medfører hørselstap. Derimot er hørselstap grunnet støy på arbeidsplassen en av de vanligste årsakene til yrkesskade i Europa. (3, 7)

Hvordan oppfattes støy og kan man venne seg til det

Det er store individuelle forskjeller i hvor følsom og sårbar man er for støy. Man tror at blant annet personlige egenskaper som støysensitivitet, helsestatus og mestringsevne påvirker hvordan vi opplever støyen. Man tror også at eldre, syke, hørselshemmede og barn er grupper som er følsomme for støy.

Hva man gjør er også av betydning for hvordan vi oppfatter støyen. Det er naturlig å tenke seg til at når man konsentrerer seg vil støy kunne påvirke oss mer enn i andre situasjoner. Tid på døgnet, slik som beskrevet over, er en viktig faktor for hvor plaget man blir, men også hvordan man tror det påvirker helsen.

Støyens karakter spiller også en rolle, både styrke, frekvens og varighet. (1, 2, 3, 7)

LES OGSÅ: Lyder fra øret – hva kan årsaken være?

Kilder

1) Folkehelseinstituttet, støy, helseplager og hørselstap i Norge

2) World health organization, environmental noise guidelines for the European region.

3) Store norske leksikon, desibel

4) Arbeidstilsynet, støy

5) Folkehelseinstituttet, Retningslinjer for støy fra Verdens helseorganisasjon

6) World health organization, noise

7) Folkehelseinstituttet, Rapport 2015:1, anbefalte faglige normer for inneklima

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer