Noen er frysepinner, mens andre «alltid» er varme. Hvorfor er det egentlig slik at noen er mer «varmblodige» enn andre?

– Hvorfor noen er varmere enn andre, er ofte relatert til muskelmasse og «set-point», altså at kroppstemperaturen deres er satt litt lavere enn vanlig, så alt kjennes varmt ut, forklarer Nina Bryhn, svarlege hos Lommelegen og indremedisiner.

LES OGSÅ:

Anhidrose – manglende evne til å svette

Ved varmeeksponering vil varme fra omgivelsene absorberes ved hudoverflaten, og enten lagres i de ulike hudlagene, eller bli transportert videre inn til kroppskjernen. For opprettholdelse av en relativt stabil kjernetemperatur, bør varmegenerering og varmeopptak tilsvare mengden varmetap.

– Dersom varmeavgivelsen til omgivelsene ikke er tilstrekkelig, vil balansen blir forskjøvet, og føre til økning i kjerne- og hudtemperatur, som videre kan føre til varmestress. Når kjernetemperaturen blir for høy, vil det settes i gang mekanismer for å avkjøle kroppen ved å frigi varme, sier Mariann Sandsund, seniorforsker ved avdeling helse, ved SINTEF.

Store individuelle forskjeller på temperaturregulering

Hvordan vi regulerer temperaturen, og hvordan vi oppfatter den, er svært individuelt. Det er individuelle forskjeller mellom individer av samme kjønn, og forskjeller mellom kjønnene.

– Kvinner og menn har ulik fysiologi, og ulike kroppsproporsjoner. Kvinner har ofte mer fett enn menn (cirka 20-25 prosent, sammenlignet med menn som har cirka 12-15 prosent), og lavere muskelmasse. Menn er ofte varmere enn kvinner, forklarer Sandsund.

Muskler produserer nemlig varme, men fett isolerer. Underhudsfett er en fordel når det er kaldt, men blodgjennomstrømmingen er dårligere i fettvevet, sammenlignet med muskelvevet.

Individuelle faktorer som påvirker termisk balanse hos mennesket

• Kjønn
• Alder
• Størrelse
• Fysisk form
• Mengde underhudsfett
• Overflateareal og masse
• Søvn
• Mat

LES OGSÅ:

Tegnene på heteslag - en livstruende tilstand

Årsaker til at man kan oppleve å være varmere enn vanlig

Det kan også være andre faktorer som fører til at man blir varm, og som regel er det helt ufarlige tilstander.

– Hardt fysisk arbeid, infeksjon med bakterier eller virus, feber eller inntak av enkelte legemidler eller narkotiske stoffer, vil kunne øke kroppstemperaturen, sier Sandsund.

Men om man blir for varm, og har nedsatt evne til å kvitte seg med varme, vil risikoen for heteslag øke.

– Opphold i omgivelser med temperaturer som er høyere enn temperaturen på hudoverflaten, disponerer for heteslag. Ved temperaturer over 35°C øker faren betraktelig. Er det i tillegg høy luftfuktighet, vil kroppens temperaturregulering svekkes, og hvis du i tillegg utsettes for varmestråling (sol), vil risikoen øke ytterligere, sier Sandsund.

Vi kan også bli varmere i kroppen når vi føler på sinne, engstelse, spenning, tiltrekning og så videre, såkalte emosjonelle reaksjoner. Da vil hjertet slå raskere, og vi får høyere puls. Det er noe av grunnen til at vold og aggresjon har en tendens til å øke når temperaturen øker.

Hva kan du gjøre for å unngå å bli for varm?

Om du har en tendens til å bli for varm fort, bør du på varme sommerdager holde deg i skyggen, bade eller sørge for å ha tilgang til aircondition/vifte. Unngå hard fysisk aktivitet, da det kan føre til overoppheting.

– Bruk lette og luftige klær. Mikroklimaet mellom huden og bekledningslagene er svært viktig for effektiv varmetransport, mens egenskapene til tekstilfibrene er av sekundær betydning, sier Sandsund, og legger til:

– Av alle farger, er det svart som absorberer lyset best. Den svarte fargens evne til å absorbere lys fører til at en relativt større del av lysets energi blir overført til materialet, og det får molekylene til å vibrere raskere. Det betyr at temperaturen stiger.

LEGESVAR: Blir varm om natta

LES OGSÅ:

Dehydrering: Årsaker, symptomer og behandling

Viktig å unngå for stort væsketap

Den viktigste og mest effektive årsaken til varmetap er fordamping i form av svette. Grad av svette og væsketap kan variere mye: Fra arbeid som utføres, omgivelsestemperatur, grad av varmestråling, luftgjennomstrømning og bekledning.

– Dersom væsketapet ikke erstattes, vil kroppens totale væskeinnhold reduseres og føre til dehydrering. Det fører til at kjernetemperaturen øker, og man føler mer ubehag, forklarer Sandsund.

De fleste av oss får et lite «sjokk» når temperaturen brått stiger, eller når vi besøker varmere land. Kroppen trenger tid til å akklimatisere seg, noe som tar fra noen dager til et par-tre uker, avhengig av hvor stor endringen i temperatur og luftfuktighet er.

– Ved varmeakklimatisering bedres kroppens evne til å kvitte seg med overskuddsvarme, spesielt gjennom raskere oppstart av svetting og økt svetteproduksjon, sier Sandsund.