Årsakene til slapphet

Slapphet er den vanligste årsak til at man oppsøker legekontoret. De aller fleste tilfellene har ikke-medisinske årsaker.

SVÆRT VANLIG PROBLEMSTILLING: - Den vanligste årsak til at man oppsøker legekontoret, forteller allmennlege Brynjulf Barexstein. Foto: Aller Media / Marcos Mesa Sam Wordley / Shutterstock / NTB
SVÆRT VANLIG PROBLEMSTILLING: - Den vanligste årsak til at man oppsøker legekontoret, forteller allmennlege Brynjulf Barexstein. Foto: Aller Media / Marcos Mesa Sam Wordley / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Det finnes vel knapt ikke et menneske som ikke i perioder av livet kan føle seg ekstra slapp og uten energi overskudd. Det er faktisk så vanlig at det er slapphet som er den vanligste årsak til å oppsøke fastlege i Norge. Det er nok derfor hensiktsmessig å tenke på periodevis slapphet uten fysisk årsak, som en del av livet og det å være menneske.

Det er kjent for allmennleger at mange tilfeller av slapphet ikke har noen medisinsk eller fysisk årsak. Samtidig er det slik at omtrent enhver eksisterende sykdom, både fysisk og psykisk, kan gi slapphet.

Årsaker til slapphet

Ofte er årsaken til slappheten åpenbar, og da trenger man i hvert fall ikke gå til lege. Eksempler på det kan være svært stor fysisk aktivitet over tid, men også inaktivitet. Søvnmangel, stor overvekt, overarbeid, høyt alkoholforbruk og medisinbivirkninger er andre eksempler.

Ikke-medisinske årsaker til slapphet

De aller fleste tilfeller av slapphet og slitenhet har slike årsaker. Listen er tilnærmet endeløs, og det handler blant annet om forskjellige typer belastninger i hverdagslivet.

Tilfeldige eksempler kan være kriser, uløste konflikter, kjedsomhet, vanskelige relasjoner privat inklusiv både ektefelle og barn, jobbrelaterte forhold, skuffelser, økonomiske problemer, for mye å gjøre eller for lite å gjøre eller stress.

Psykisk sykdom kan gi slapphet

Depresjon og angst er vanlig, og kan forårsake uttalt slapphet. Spesielt ved depresjon er følelse av mangel på energi og overskudd et helt typisk symptom. Noen ganger kan en depresjon mer fremstå som uttalt slapphet og energiløshet, enn egentlig tristhet og mørkt tankeinnhold.

LES OGSÅ: Når blir stress farlig?

Enhver fysisk sykdom kan gi slapphet

De to ovenfor nevnte hovedgrupper av årsaker til slapphet, psykologiske faktorer og årsaker knyttet til selve «livet man lever», er forklaringen på de aller fleste tilfeller av slapphet. Dette er godt dokumentert, siden det er så svært mange mennesker som oppsøker lege for slapphet, og fordi man da kan få et stort antall mennesker med i slike undersøkelser, noe som gir sikre konklusjoner og resultater.

Dette er noe enhver lege vet, men samtidig vet vi også at nærmest enhver eksisterende sykdom kan gi slapphet som symptom. Derfor skal en lege ikke trekke konklusjoner om at slappheten skyldes for eksempel dårlig arbeidsmiljø eller en sur ektefelle, uten å ha utelukket fysisk sykdom.

For det er jo helt klart mulig å ha en sjef eller ektefelle som tapper en for energi, og samtidig ha kreft, for å ta tilfeldige eksempler.

Tilfeldige eksempler på fysiske sykdommer som kan gi slapphet, er blant annet følgende:

Mange googler «slapphet» og kan da naturligvis få et treff på nærmest enhver sykdom. Ikke minst er det veldig lett å få treff på lavt stoffskifte . Mange oppsøker da legen og tenker at så lenge slapphet og kraftløshet faktisk er et helt typisk symptom på lavt stoffskifte, og man selv føler det slik, så har en det.

Imidlertid er det slik at kun et fåtall av alle som oppsøker lege for slapphet, faktisk har lavt stoffskifte, og også at de aller fleste mennesker som føler seg slappe, ikke har lavt stoffskifte.

Dette illustrerer godt at slapphet er et helt uspesifikt symptom som kan forekomme ved enhver sykdom eller ikke-sykdom, og at det på ingen måte er et symptom som taler i retning av noen som helst konkret diagnose.

Når bør man oppsøke lege?

Dersom årsakene til slapphet ikke er åpenbare, og det varer over noen uker og ikke ser ut til å avta, så er det anbefalt å bli utredet hos lege. Det er allmennleger som er spesialister på dette, altså fastlegene. Les gjerne mer her.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer