Urinveisinfeksjoner

Les om årsak, symptomer og behandling ved urinveisinfeksjoner hos kvinner.

URINVEISINFEKSJON: Symptomene på blærekatarr er lette å kjenne igjen - det svir og gjør vondt ved tissing, og man må tisse ofte. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
URINVEISINFEKSJON: Symptomene på blærekatarr er lette å kjenne igjen - det svir og gjør vondt ved tissing, og man må tisse ofte. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Symptomene på urinveisinfeksjon er blant annet smerter når man tisser og hyppig vannlating. Kvinner har størst risiko for å få urinveisinfeksjon, og de fleste kvinner opplever en eller flere urinveisinfeksjoner i løpet av livet.

Hva er urinveisinfeksjon?

Urinveisinfeksjon, forkortet UVI, er en infeksjon som rammer urinveiene. Man kan dele urinveisinfeksjon inn i øvre- og nedre urinveisinfeksjoner. Urinveisinfeksjon i de nedre urinveiene er det vanligste.

Nedre urinveisinfeksjon

Nedre urinveisinfeksjon rammer enten selve urinrøret – urinrørsbetennelse, eller urinblæren – blærekatarr. Når man snakker om urinveisinfeksjon er det som oftest blærekatarr man refererer til.

Nedre urinveisinfeksjon kan spre seg videre til nyrebekkenet og forårsake en øvre urinveisinfeksjon, som er en mer alvorlig tilstand.

Øvre urinveisinfeksjon

Øvre urinveisinfeksjon kalles også nyrebekkenbetennelse. Som navnet sier sitter infeksjonen lenger opp i urinveiene, i nyrebekkenet. Dette er en mer alvorlig tilstand enn nedre urinveisinfeksjon, og det er viktig at man mottar behandling raskt.

Denne artikkelen vil fokusere på nedre urinveisinfeksjon hos voksne, særlig i form av blærekatarr. Du kan lese mer om nyrebekkenbetennelse i denne artikkelen. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: Symptomene på nyrebekkenbetennelse

TO ULIKE URINVEISINFEKSJONER: Illustrasjon av urinveiene der det vises hvor infeksjonen sitter ved blærekatarr og nyrebekkenbetennelse. Foto: NTB Scanpix
TO ULIKE URINVEISINFEKSJONER: Illustrasjon av urinveiene der det vises hvor infeksjonen sitter ved blærekatarr og nyrebekkenbetennelse. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Andre navn

  • Urinrørsbetennelse omtales ofte som uretritt på det medisinske fagspråket.
  • Blærekatarr omtales ofte som cystitt på det medisinske fagspråket.
  • Nyrebekkenbetennelse omtales ofte som pyelonefritt på det medisinske fagspråket

Årsak

Normalt er det ikke bakterier til stede i urinveiene våre. En urinveisinfeksjon oppstår når en bakterie har kommet seg inn i urinveiene. Bakteriene kommer oftest fra endetarmen og forflytter seg opp til blæren via urinrøret. Bakterier som lever på huden i skrittet kan også forflytte seg opp til blæren og forårsake blærekatarr. E.coli, som er en bakterie som finnes i tarmen, er den bakterien som hyppigst forårsaker urinveisinfeksjon.

Kvinner er mer utsatt enn menn for å få urinveisinfeksjon, dette er fordi kvinner har kortere urinrør og derfor lettere får bakterier opp i blæren. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: Nyrene

Symptomer

Vanlige symptomer på blærekatarr er:

Symptomer på urinrørsbetennelse:

LES MER OM: Symptomer ved urinveisinfeksjoner

Risikofaktorer

Enkelte faktorer kan gi økt risiko for å få urinveisinfeksjon, eksempler på slike risikofaktorer er:

Ukomplisert urinveisinfeksjon hos kvinner

Ukomplisert urinveisinfeksjon er blærekatarr hos ikke-gravide kvinner som ellers er friske og ikke særlig utsatt for infeksjon.

Ukomplisert blærekatarr er en vanlig tilstand hos kvinner, og går som oftest over av seg selv i løpet av tre dager til en uke. Selv om tilstanden kan gå over av seg selv er det er vanlig å behandle tilstanden med antibiotika, først og fremst for å forkorte perioden med symptomer.

Det er også mulig å få en "vent-og-se-resept" fra legen. Dette betyr at man venter et par dager, for å se om tilstanden går over av seg selv, før man starter opp med antibiotika.

En vanlig antibiotikakur ved ukomplisert urinveisinfeksjon varer 3 dager. Hvis kvinnen er over 65 år, regnes det ikke lengre som en ukomplisert urinveisinfeksjon, og antibiotikabehandlingen gis da i 5 til 7 dager. (1, 5, 6)

LES MER OM: Blærekatarr (cystitt)

URINVEISINFEKSJON: Blærekatarr gir svie og hyppig vannlating som vanligste symptom. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
URINVEISINFEKSJON: Blærekatarr gir svie og hyppig vannlating som vanligste symptom. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Urinveisinfeksjon hos gravide

Urinveisinfeksjoner hos gravide , både med og uten symptomer, skal alltid behandles med antibiotika. Grunnen til dette er at gravide har økt risiko for å få nyrebekkenbetennelse også ved urinveisinfeksjon som ikke gir symptomer. Antibiotikabehandlingen varer i 5–7 dager hos gravide. (6, 7)

Urinveisinfeksjon uten svie - asymptomatisk bakteriuri

Urinveisinfeksjon uten svie kan forekomme. Dette kaller man på fagspråket asymptomatisk bakteriuri – altså at man har bakterier i urinen, men ingen symptomer.

Som beskrevet over er dette en tilstand som skal behandles hos dem som er gravid. Det samme gjelder pasienter som skal få utført enkelte urologiske inngrep. Utover dette er det på et generelt grunnlag ikke vanlig å behandle en urinveisinfeksjon som ikke gir symptomer, men det gjøres alltid en individuell vurdering av lege. (7, 8).

LES OGSÅ: Slik fungerer normal vannlating

Urinveisinfeksjon hos menn

Også menn kan få urinveisinfeksjoner, selv om det er mye vanligere hos kvinner. Symptomene på urinveisinfeksjon er i utgangspunktet det samme hos menn som hos kvinner.

Menn som får blærekatarr kan ha en bakenforliggende tilstand relatert til urinveiene, som gir en økt risiko for å få urinveisinfeksjon. Eksempler på slike tilstander er forstørret prostata, sykdom i blæren og nyrestein. Forstørret prostata er en vanlig tilstand hos eldre menn, derfor øker også forekomsten av urinveisinfeksjon hos menn med alderen.

Urinveisinfeksjon hos menn behandles med antibiotika i 5–7 dager. Det er vanlig at legen utreder og forsøker å finne ut hvorfor man har fått blærekatarr. Ved tilbakevendende urinveisinfeksjon anbefales utredning hos urolog – urolog er en lege som har spesialisert seg på urinveier og det mannlige kjønnsorganet. (1, 2, 3, 6)

Urinveisinfeksjon hos barn

Barn under 6 måneder skal legges inn på sykehus hvis de får urinveisinfeksjon. Grunnen til dette er at tilstanden ofte utvikler seg raskt hos de små barna og kan føre til alvorligere tilstander slik som nyrebekkenbetennelse og blodforgiftning.

Større barn behandles som regel utenfor sykehuset med antibiotika. Hvis barnet blir verre, til tross for oppstart med antibiotika, ikke får i seg medisiner, eller det er manglende bedring etter 1–2 døgn med antibiotika, er det svært viktig å kontakte lege på nytt.

Symptomene på urinveisinfeksjon hos barn er ofte annerledes enn hos voksne og kan være vanskelig å oppdage. Les mer om urinveisinfeksjon hos barn i denne artikkelen. (1, 2, 3)

Symptomer på urinveisinfeksjon, uten bakterier i urin

Enkelte ganger kan man ha symptomer på urinveisinfeksjon, slik som svie ved vannlating, uten at det påvises bakterier i urinen. Det kan være flere årsaker til dette.

  • Falsk negativ prøve: Det er ingen prøver i medisinen som er 100 % sikre, dette gjelder også urinprøver. Det kan fortsatt foreligge bakterier i urinen, selv om testen er negativ.
  • Problemer med slimhinnene: Særlig eldre kvinner kan i forbindelse med overgangsalderen kan få tørre slimhinner, dette, samt andre tilstander i underlivet hos kvinner, kan gi symptomer som kan ligne på urinveisinfeksjon.
  • Uretritt/urinrørsbetennelse grunnet seksuelt overførbare sykdom: Smerter ved vannlating, hyppig vannlating og utflod, enten fra penis eller skjeden, kan svære symptomer på seksuelt overførbare sykdommer. Gonoré og klamydia er tilstander som vil kunne gi slike symptomer.
  • Sopp og bakteriell vaginose: Sopp og bakteriell vaginose hos kvinner kan gi lignende symptomer. (2, 4)

Kronisk/tilbakevendende urinveisinfeksjon og forebyggende behandling:

Noen kvinner kan bli plaget med tilbakevendende urinveisinfeksjon. Dette kan være både plagsomt og smertefullt.

De fleste har hørt rådet om at tranebærjuice eller tranebærkapsler skal forebygge tilbakevendende urinveisinfeksjoner. Dette kan forsøkes, men man vet ikke om det hjelper da forskningen ikke har gitt entydige resultater.

Vannlating etter samleie er også et råd som gis for å forebygge urinveisinfeksjon, heller ikke dette vet man om fungerer. Men mange kvinner opplever at det hjelper, så rådet kan være verdt å prøve som et forebyggende tiltak.

Behandlingen mot tilbakevendende urinveisinfeksjon er i utgangspunktet det samme som for øvrige urinveisinfeksjoner – en kur med antibiotika. Legen bør unngå å skrive ut samme type antibiotika flere ganger på rad, da dette kan gi resistente bakterier.

Kvinner som er i overgangsalderen er disponert for tørre slimhinner. Tørre og skadde slimhinner gjør det enklere for bakterier å komme opp i urinveiene. Lokal bruk av østrogen vil kunne hjelpe mot tørre slimhinner, og kan forsøkes som en forebyggende behandling mot urinveisinfeksjon.

Enkelte kvinner får urinveisinfeksjon etter samleie. I slike tilfeller kan det være aktuelt med en dose antibiotika som tas rett etter samleie.

Langvarig antibiotikabehandling over flere måneder kan være aktuelt for enkelte. (1, 9

Oppsøke lege

Ved symptomer på urinveisinfeksjon bør man kontakte lege. Det kan være lurt å ta med urinprøve til legekontoret, helst fra morgenurin. Urinen oppbevares i en ren beholder, dette får man blant annet kjøpt på apoteket. (1)

LES MER OM: Slik tar du urinprøve

Diagnostisering

Da symptomene på urinveisinfeksjon er typiske for tilstanden baserer diagnosen seg i stor grad på hvilke symptomer pasienten opplever. I tillegg er det vanlig å undersøke urinen med følgende metoder:

  • Urinstix: Urinstix også kalt urinstrimmel, er en papirstrimle som dyppes i urin. Man kan så lese av flere forskjellige analyser på strimmelen for å se om det er tegn til urinveisinfeksjon.
  • Dyrkning av urin: Det er vanlig å sende urin inn til dyrkning for å kunne påvise hvilken bakterie som har gitt urinveisinfeksjonen, og samtidig teste hvilken antibiotika som bakterien er følsom for.

Ved typiske symptomer og funn på urinveisinfeksjon er det sjeldent nødvendig å gjøre ytterligere utredning slik som CRP, selv om CRP kan være lett forhøyet ved blærekatarr. Er det derimot mistanke om nyrebekkenbetennelse er CRP en vanlig del av utredningen. (1, 2, 3)

LES MER OM: Urinprøve – dette kan den fortelle deg

Forløp, varighet og prognose

Ofte går blærekatarr over av seg selv innen en uke. Men en ubehandlet urinveisinfeksjon kan utvikle seg videre til nyrebekkenbetennelse som er en mer alvorlig tilstand. Det er særlig de med bakenforliggende årsaker, gravide og barn som har økt risiko for dette, men også ukompliserte urinveisinfeksjoner kan spre seg til nyrene.

Hvis man fortsatt har symptomer på urinveisinfeksjon etter behandling med antibiotika bør man oppsøke lege på nytt. (1, 2, 3)

Kilder

1) Helsenorge, urinveisinfeksjon – blærekatarr 2) Legevakthåndboken, nedre urinveisinfeksjon 3) Felleskatalogen, Blærekatarr 4) Store norske leksikon, Urinrørsbetennelse 5) Helsebiblioteket, Urinveisinfeksjon – blærekatarr 6) Antibiotika i primærhelsetjenesten, urinveisinfeksjoner 7) Helsedirektoratet, Urinveisinfeksjoner (UVI) hos gravide og ammende 8) Helsedirektoratet, Asymptomatisk bakteriuri 9) Helsedirektoratet, Residiverende nedre urinveisinfeksjon, UVI (cystitt) hos kvinner.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer