Urinveisinfeksjoner (forkortes ofte til UVI) er vanligere hos gravide kvinner enn kvinner generelt, og dette kommer av ulike årsaker. Det at kvinnen er gravid kompliserer denne svært vanlige og normalt ganske uproblematiske infeksjonen noe, og en urinveisinfeksjon hos gravide skal derfor som en hovedregel alltid antibiotikabehandles, i motsetning til hos friske kvinner.
Denne saken fokuserer på hva som er spesielt for gravide ved urinveinsinfeksjoner.
LES OGSÅ: Urinveisinfeksjoner hos barn
Hva er en urinveisinfeksjon, og hvorfor er gravide mer utsatte?
En urinveisinfeksjon kalles det når bakterier, som regel våre egne tarmbakterier (et faktum som illustrerer viktigheten av hygiene og korrekt rengjøring), infiserer urinveiene.
- Enten begrenset til de nedre urinveiene i form av blærekatarr, blærebetennelse (kalt cystitt på fagspråket)
- Eller mer alvorlig, at bakteriene sprer videre seg opp urinlederne til de øvre urinveiene som ved en nyrebekkenbetennelse (kjent som pyelonefritt). Man kan få en øvre urinveisinfeksjon der bakteriene sprer seg til nyrene via blodet, og ikke fra de nedre urinveiene, men dette er adskillig mer sjelden.
Større risiko for å få øvre urinveisinfeksjon
Gravide kvinner har en like stor sjanse som andre kvinner for å få en nedre urinveisinfeksjon, men har derimot en større sjanse for at denne relativt ufarlige infeksjonen i blæren sprer seg videre opp i urinveiene, og blir til en øvre urinveisinfeksjon, noe som er adskillig mer alvorlig.
Både endret anatomi og hormonelle forandringer er tenkt være medvirkende årsaker til at gravide i større grad får urinveisinfeksjoner, og da særlig øvre urinveisinfeksjoner. Den voksende livmoren med fosteret tar opp mye plass i bekkenet og bukorganer forskyves, blant annet vil urinlederne som fører urinen fra nyrene og ned til blæren kunne bli trykket på, noe som gir en langsommere og mer stagnert urinstrøm. Dette er noe som øker sjansen for at bakterier skal kunne spre seg opp urinlederne fra blæren, og dette fenomenet er også forklaringen på hvorfor gravide kvinner, og kvinner generelt, kan forebygge urinveisinfeksjon ved hyppig vanninntak og vannlating.
De hormonelle endringene hos den gravide er også tenkt være en medvirkende faktor til den reduserte strømmen av urin til blæren gjennom urinlederne. (1) (2)
Hvor vanlig er det at gravide får urinveinsinfeksjon?
Urinveisinfeksjon hos gravide er vanlig, og nedre urinveisinfeksjon forekommer hos 1-2% av gravide i løpet av svangerskapet - dette er samme hyppighet som hos kvinner for øvrig hva gjelder nedre urinveisinfeksjoner.
Urinveisinfeksjoner uten symptomer sees hos rundt 5% av gravide.
Ubehandlet vil så mange som 30-40% av kvinner med asymptomatisk urinveisinfeksjon etterhvert kunne utvikle symptomer. (1)
Symptomer og tegn
Gravide kvinner har de samme symptomene ved nedre urinveisinfeksjon som kvinner ellers - klassisk hyppig vannlating og svie når man tisser
Noen kvinner har derimot ingen symptomer i det hele tatt. Normalt vil det ikke foreligge ytterligere kliniske symptomer utover de ovenfor nevnte, men legen vil sjekke grundig for om infeksjonen kan ha spredt seg videre opp til nyrene.
Ved en øvre urinveisinfeksjon vil man typisk få feber og nedsatt allmenntilstand, samt vil man kunne være øm over nyrene om man banker på flankene, såkalt “bankeøm”, som er et klassisk tegn på en øvre urinveisinfeksjon.
Gravide som får øvre urinveisinfeksjoner har større risiko for å få mer alvorlig sykdom selv, økt risiko for sykdom hos fosteret og også prematur fødsel. (1) (3)
Dette hjelper mot plagene i graviditeten
Differensialdiagnoser
Urinveisinfeksjoner har typiske symptomer, og urin er svært lett tilgjengelig for diagnostisk testing (strimmeltest/urinstix) med tanke på en infeksjon - følgelig vil tilstanden som regel fanges opp og ikke forveksles med andre ting, det viktigste er for legen å kunne skille mellom en nedre og en øvre urinveisinfeksjon. (1) (3)
Når bør man oppsøke lege?
En urinveisinfeksjon hos en gravid kvinne, til tross for hvor vanlig det er, regnes som en “komplisert urinveisinfeksjon” på grunn av den økte risikoen for spredning til nyrene og videre komplikasjoner. Dette innebærer at tilstanden alltid skal behandles, og følgelig må man søke lege ved mistanke om urinveisinfeksjon. Ved mistanke om en øvre urinveisinfeksjon vil en gravid kvinne innlegges på sykehus for behandling. (1) (2)
Diagnostikk
Urinveisinfeksjon kan enkelt diagnostiseres med en urinstix-test. Dette er en type strimmeltest som brukes på en avlevert urinprøve, og som vil kunne detektere nitritt (et tegn på at det foreligger nitritt-produserende bakterier), hvite blodceller, blod og proteiner i urinen, hvorav de to første særlig kan tale for en urinveisinfeksjon.
Det er også vanlig å ta en dyrkningsprøve av urinen som ved oppvekst kan fortelle hvilke bakterier som har gitt infeksjonen og som også benyttes til resistensbestemmelse, for å kunne finne frem til en effektiv antibiotikabehandling.
CRP (C-reaktivt protein) og nyrefunksjonsprøver (som kreatinin) er aktuelle blodprøver som kan tas, særlig ved mistanke om øvre urinveisinfeksjon. (1) (3)
Behandling
HELLP-syndrom innebærer høy risiko for mor og barn
En urinveisinfeksjon hos gravide skal alltid behandles, selv også om den ikke gir noen symptomer i det hele tatt. Denne behandlingen innebærer antibiotika, med mulighet for flere av de samme medikamentalternativene som hos ikke-gravide, som pivmecillinam, nitrofurantoin og trimetoprim (sistnevnte 2 skal ikke brukes i første trimester).
Ved manglende bedring etter 2 dagers behandling vurderes bytte av antibiotika, og ved forverring av tilstanden skal den gravide raskt ta kontakt med lege igjen. Øvre urinveisinfeksjoner hos gravide medfører som nevnt sykehusinnleggelse, og da gis det som regel intravenøs antibiotikabehandling for å oppnå best mulig effekt. (1) (3)
Prognose og dødelighet
Urinveisinfeksjoner generelt er svært vanlige hos gravide kvinner som kvinner ellers, og behandles som regel raskt og effektivt med antibiotika. Ved ubehandlet urinveisinfeksjon hos gravide ser man hyppigere spredning til øvre urinveier, med hyppigere utvikling av alvorlig sykdom og komplikasjoner som følge av dette.
Hvis man først har hatt en urinveisinfeksjon i svangerskapet er det økt sjanse for å få det enda en gang, og man bør da ta urinprøver månedlig videre i svangerskapet. Risikofaktorer og forebygging med tanke på urinveisinfeksjoner hos gravide er tilsvarende hos ikke-gravide, som man kan lese om her. (1) (3)
Kilder: 1) Uptodate.com 2) Uptodate.com 3) Lvh.no (3)