Urinveisinfeksjon: Kjerringråd kan gjøre vondt verre

Infeksjon i urinveiene kan være svært smertefullt, og man er ofte villig til å prøve alle råd. Noen av rådene kan være til hjelp, mens andre kan ha uønskede konsekvenser.

TRANEBÆRJUICE: Et velkjent kjerringråd mot urinveisinfeksjon. Men virker det egentlig? Bilde: g215 / Anna81 / Shutterstock / NTB
TRANEBÆRJUICE: Et velkjent kjerringråd mot urinveisinfeksjon. Men virker det egentlig? Bilde: g215 / Anna81 / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Konstant tissetrang. Stikkende eller sviende smerter ved vannlating. Illeluktende urin som ser grumsete ut. Dette er de vanligste symptomeneblærebetennelse, også kalt nedre urinveisinfeksjon eller blærekatarr.

Mange mennesker, spesielt kvinner, er plaget av urinveisinfeksjoner som kommer igjen og igjen, og ofte kan man være fristet til å prøve hva som helst for å avhjelpe symptomene.

Men hvilke råd bør man unngå? Og når skal man oppsøke lege?

Kjerringråd har ingen dokumentert effekt

Googler man «råd mot urinveisinfeksjon» får man mange forslag til hva som kan hjelpe. Men kjerringråd heter nettopp dette fordi rådene ikke har noen dokumentert effekt, og man bør derfor utvise forsiktighet med å følge rådene ukritisk.

Ofte er kjerringrådene ufarlige, og hvis man opplever en subjektiv bedring av å følge dem, er det som regel ingen grunn til å la være. Noen av rådene bør man derimot unngå, da de kan føre til forverring av symptomene.

Hvis symptomene på urinveisinfeksjon er plagsomme over flere dager eller blir verre, bør man alltid kontakte lege.

Hvorfor oppstår urinveisinfeksjon?

Normalt er urinen steril, og inneholder derfor ingen bakterier. Noen ganger sprer bakterier seg fra endetarmen til urinrøret og videre opp til blæra hvor de forårsaker en infeksjon. Ofte går infeksjonen over av seg selv i løpet av en ukes tid, men en del opplever at den kommer igjen med jevne mellomrom.

Det finnes en rekke faktorer som øker risikoen for urinveisinfeksjon:

  • Sex, da bakterier kan presses over i urinen fra området omkring urinrørets åpning.
  • Diabetes
  • Urinkateter
  • Høy alder
  • Overgangsalder, da hormonforandringer kan gjøre slimhinnen i skjeden tørr, tynd og mindre motstandsdyktig mot bakterier.
  • Graviditet
  • Bruk av vaginal sædcelledrepende gel eller krem

Kjerringråd som kan gjøre vondt verre

Tranebær

De fleste kjenner til kjerringrådet som sier at man skal drikke tranebærjuice hvis man har urinveisinfeksjon. Denne myten er nå blitt avlivet (1). Effekten av tranebær er blitt undersøkt i flere studier, og samlet er det ingen evidens for at inntak av tranebær hjelper på urinveisinfeksjon.

Derimot er det mange som opplever at tranebærprodukter gir sure oppstøt og hyppigere avføring. Hvis man har tendens til å danne nyresten bør man også holde seg langt unna, da tranebær inneholder mye oxalat, og dermed ser ut til å øke risikoen for gjentatte tilfeller med nyresten.

Man bør også unngå tranebær hvis man får enkelte typer medisin, for eksempel Marevan, som forebygger dannelsen av blodpropper, da tranebær påvirker denne medisinen.

Høye doser C-vitamin

Blant rådene mot urinveisinfeksjon går inntak av store doser vitamin C igjen. Vitamin C er et vannoppløselig vitamin, og blir utskilt via urinen ved for høyt inntak.

Høye doser vitamin C kan gi fordøyelsesproblemer, diaré, nyresten og blæreirritasjon, noe som ikke er gavnlig hvis man allerede har en blæreinfeksjon.

Man bør aldri ta mer vitamin C enn anbefalt daglig dose.

Ufarlige kjerringråd som kan hjelpe

Flere kjerringråd er helt ufarlig, og mange føler det hjelper godt å følge disse rådene, selv om det ikke er vitenskapelig bevist at de virker.

Disse rådene er:

  • Tømme blæra helt hver gang man skal tisse
  • Tisse etter samleie
  • Vaske seg etter samleie
  • Drikke rikelig med vann
  • Unngå å barbere kjønnsbehåring, da hårene virker som en beskyttelse mot bakterier.

Ikke overdriv!

Selv om mange av rådene på internettet er ufarlige, skal man være forsiktig med å overdrive. Å drikke urtete i store mengder kan for eksempel føre til uønskede bivirkninger, selv om det dreier seg om «naturlige» planter. Det samme gjelder naturmedisin kjøpt på helsekost.

Naturlig eller ei – nesten alt er giftig for kroppen i for store mengder.

Når skal man kontakte lege?

Hvis man har få og milde symptomer som bare har vart noen dager kan man avvente med å oppsøke lege, da infeksjonen ofte går over av seg selv.

Hvis symptomene på urinveisinfeksjon derimot er plagsomme, blir verre, eller varer i flere dager, bør man kontakte lege. Legen vil undersøke urinen for bakterier, og sette i gang behandling med den riktige type antibiotika.

Noen ganger kan bakteriene fra blæra spre seg opp mot nyren og være årsak til øvre urinveisinfeksjon, også kalt nyrebekkenbetennelse. Dette er en mer alvorlig tilstand, og man bør kontakte lege så snart som mulig hvis man har symptomer på dette. Symptomene er de samme som ved nedre urinveisinfeksjon, men i tillegg kan man få feber, kulderystelser, smerter i siden, kvalme og oppkast.

Barn og gravide skal alltid kontakte lege ved første tegn til urinveisinfeksjon. Ved blod i urinen skal man også oppsøke lege. Man bør også oppsøke lege hvis man har kronisk eller tilbakevendende urinveisinfeksjon.

Kilder:

1) Helsenorge.no: Urinveisinfeksjon 2) Sundhed.dk: lægehåndbogen – cystitt ukompliceret 3) Medicin.dk: tranebær 4) Lommelegen: Tranebær mot urinveisinfeksjon har ingen effekt 5) Store medisinske leksikon: blærekatarr 6) Felleskatalogen.no: Bio-C-vitamin

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer