Menn er mindre utsatt enn kvinner for urinveisinfeksjoner, fordi de har et lengre urinrør. Man kan si det litt forenklet at en mann i utgangspunktet ikke skal få urinveisinfeksjon. Dette er en sannhet med modifikasjoner, men en urinveisinfeksjon hos en mann bør alltid utredes siden det ofte finnes en eller annen underliggende årsak bak.
Hva er en urinveisinfeksjon?
I motsetning til i tarmene våre, hvor det er milliarder av bakterier, så skal urinveiene være sterile. En urinveisinfeksjon oppstår når det av forskjellige grunner kommer bakterier inn i blæren eller nyrene og slår seg ned i slimhinnen der. En liten mengde med mindre hissige bakterier vil urinveiene tåle, og immunforsvaret vårt slår dem raskt ned uten at det gir noen symptomer. Problemene oppstår når bakteriene greier å overvinne dette forsvaret og begynner å formere seg. Det vil da dannes en betennelsesreaksjon i slimhinnen som kan gi betydelige symptomer.
Symptomer
Symptomene på en urinveisinfeksjon vil variere veldig fra person til person. Samme person kan også oppleve ulike symptomer fra en infeksjon til en annen. Man kan også ha bakterier i blæren i lang tid uten at man noen gang merker noe til det. Det første mange merker er ofte en økt vannlatningstrang, man føler at man må på do hele tiden selv om blæren er mer eller mindre tom. Dette kalles pollaksuri og er nok det vanligste symptomet på en urinveisinfeksjon. Andre vanlige symptomer er svie under urinering og endret lukt av urinen. Hvis blæren er veldig betent kan man også få smerter mer konstant mens blæren fylles og settes under strekk.
Urinveisinfeksjoner hos menn
Når det kommer igjen … og igjen
Tilbakevendende, eller residiverende, urinveisinfeksjoner er noe som kan føre til drastisk redusert livskvalitet hos de som er hardt rammet. Det eksisterer ulike definisjoner på hva som skal til for å få denne diagnosen, men den som brukes her til lands er tre eller flere episoder med urinveisinfeksjon i løpet av et år. Det er mange mulige årsaker til at enkelte rammes av dette, og det kan ofte være nødvendig med en lang utredning for å finne ut hva som ligger bak. Dessverre er det også mange tilfeller der man ikke finner en grunn, noe som gjør det nesten umulig å behandle.
Dårlig blæretømming
Dette er en svært vanlig årsak til urinveisinfeksjoner, spesielt i andre halvdel av livet. Urinen vår er i utgangspunktet steril når den dannes i nyrene, den inneholder altså ingen bakterier. Men hvis urinen blir liggende lenge i blæren uten effektiv utskiftning, så er det en god grobunn for bakterier. Blæren skal i teorien tømme seg mer eller mindre komplett hver gang vi urinerer, men av ulike grunner skjer ikke dette alltid hos enkelte personer. Det blir da værende en god slump urin som ikke kommer ut. Dette kalles resturin og hvis mengden kommer opp mot 1-2 desiliter eller mer, så vil som oftest ikke en urinveisinfeksjon være langt unna.
Det er en rekke tilstander som kan gi dårlig blæretømming og dermed resturin. Hos menn er prostataproblemer klar det mest vanlige. I tillegg er vannlatningen vår ekstremt komplisert styrt, helt fra hjernen, via ryggraden og ned til blæren. Det vil si at mange nevrologiske tilstander kan svekke blærefunksjonen og gi resturin. Dette kan være alt fra prolapser i ryggen, skader på nerver i hjernen, ryggraden og bekkenet, eller sykdommer som Parkinson og MS.
Diabetes
Personer med diabetes har generelt sett en økt risiko for infeksjoner i kroppen, og en av de vanligste er nettopp urinveisinfeksjoner. Dette har med at diabetes kan redusere effekten ev immunforsvaret vårt, i tillegg til at sykdommen gir økt sukkerinnhold i urinen, noe som igjen gir økt næring for bakterier. Diabetes kan også etter hvert påvirke nervene og dermed svekke blærefunksjonen slik at den ikke tømmer seg effektivt.
Nyrestein
Vel10 prosent av alle menn, danner en eller flere nyresteiner i løpet av livet. Selv om det klassiske symptomet på nyrestein er sterke smerter, så er det en stor andel som aldri vil merke at de har det. Slike steiner kan i noen tilfeller føre til gjentatte urinveisinfeksjoner. Problemet her er at bakterier kan gjemme seg inne i de uregelmessige overflatene på steinene. Her kommer ikke antibiotika skikkelig til slik at selv om infeksjonene behandles vil noen bakterie kunne overleve. På denne måten kan symptomene plutselig blusse opp igjen når disse bakteriene begynne å formere seg.
Alt om nyrestein
Kateter
Mange av oss vil noen ganger ha behov for et kateter, en slange som ligger inn i urinblæren for å sørge for at den tømmer seg. Dette kan være i kortere perioder, for eksempel i forbindelse med enkelte operasjoner, eller mer permanent i tilfeller der blæren ikke greier å tømme seg selv. Et slikt fremmedlegeme i blæren og urinrøret øker sjansen kraftig for at det kommer inn bakterier. I tillegg slår bakteriene seg ned på kateteret og danner et beskyttende belegg over seg, en såkalt biofilm. Denne beskyttelsen gjør at antibiotika ikke greier å trenge inn til bakteriene.
Utredning av gjentatte urinveisinfeksjoner
Skal man få bukt med residiverende urinveisinfeksjoner er det essensielt å finne ut hva ligger bak. I noen tilfeller er dette ganske rett frem og enkelt, mens det andre ganger kan kreve langvarig og omfattende utredning. I et skuffende antall tilfeller finner man aldri noen årsak, og behandling da blir mer å lindre symptomene og å holde lidelsen i sjakk.
Hos fastlegen
Som med de fleste sykdommer starter utredningen hos fastlegen. Det første skritt er en urinprøve, og denne bør sendes inn til et laboratorium som kan undersøke den grundig for bakterier. I mange tilfeller viser det seg at det ikke er bakterier der. Da dreier det seg som oftest om en mer kronisk betennelse i blæreslimhinnen, dette gir de samme symptomene som ved en infeksjon, men lar seg ikke behandle med antibiotika. Er det bakterier i urinen vil laboratoriet også kunne teste ulike antibiotika på den for å finne ut hvilken type som bør brukes. Det er ikke sjelden at en pasient er blitt behandlet i lengre tid med antibiotikatyper som ikke virker på den spesifikke bakterien som gir ham infeksjoner. Er man heldig kan da problemet være løst ved at pasienten får rett behandling.
Urinprøve - dette kan den fortelle deg
Fastlegen bør også kartlegge om det foreligger andre forhold eller symptomer fra urinveiene som kan påvirke risikoen for infeksjoner. Dette kan for eksempel være om pasienten har hatt nyrestein, operasjoner i urinveiene eller i bekkenet eller om hun har vært på reiser i utlandet og badet. Det er også viktig å finne ut om pasienten har vannlatingsplager også utenom periodene med infeksjoner. Løper man ofte på toalettet, må opp ofte om natten, foreligger det urinlekkasje, føler han at han ikke får tømt blæren skikkelig? Alt dette er viktig informasjon ved en eventuell henvisning til spesialist.
Hos spesialist
I de fleste tilfeller er det urologer som utreder tilbakevendende urinveisinfeksjoner. Detter er kirurger som er spesialister på urinveiene, helt fra nyrene og ned til urinrøret. En urologisk utredning av slike plager innbefatter som oftest en rekke ulike undersøkelser.
Drikke-miksjonslister
Mange urologiske poliklinikker vil sende ut det som kalles en drikke-miksjonsliste før den første timen. Her skal pasienten fylle inn hvor mye og hvor ofte han drikker og urinerer over en periode på tre døgn. Dette gir viktig informasjon om væskeinntak og vannlatningsmønsteret.
Hyppig vannlating - hva kan årsaken være?
Flowmetri og resturin
Når man møter til første time på poliklinikken vil man få beskjed om å ha så full blære som mulig. Dette slik at man kan utføre en flowmetri. Her urinerer pasienten på et spesielt apparat som måler trykket på strålen, og også om den tømmer seg i en jevn kurve eller om det er mange stop og start episoder underveis. Etter at man er ferdig måles det med ultralyd hvor mye urin som er igjen i blæren. Disse undersøkelsen gir verdifull informasjon om blærens evne til å tømme seg effektivt.
Cystoskopi
En utredning av tilbakevendende urinveisinfeksjoner krever i de aller fleste tilfellene at urologen får vurdert selve blæren fra innsiden. Denne undersøkelsen heter cystoskopi og her føres en tynn kameraslange opp gjennom urinrøret og inn til blæren. En slik undersøkelse er det ingen som gleder seg til, men heldigvis sier så å si alle etterpå at det var verre å grue seg til undersøkelsen, enn å faktisk gjennomføre den. Cystoskopi gir opplysninger om kroniske betennelsesforandringer, blæresteiner, eller i verste fall blærekreft. Urologen får også bedømt utseende på blæren og om det er noen funksjonelle skjevheter som kan forklare de stadige infeksjonene. Det er også mulighet for å ta vevsprøver fra blæren gjennom denne undersøkelsesmetoden. En cystoskopi tar som oftest 5-10 minutter.
Prostataundersøkelse
For menn vil enhver utredning av vannlatningen medføre undersøkelse av prostata. Dette gjøres både med fingeren, hvor legen kjenner etter uregelmessigheter, og med ultralyd i endetarmen som gir mål på størrelsen.
Røntgenundersøkelser
Mistenker urologen at årsaken til infeksjonene kan ligge i de øvre urinveiene, det vil si nyrene og urinlederne, så vil hen bestille en CT-undersøkelse. Da får man et bilde på hvordan nyrene fungerer, om det er noen nyresteiner, tranghet i urinlederne, eller andre mulige faktorer som kan gi økt infeksjonsrisiko.
Behandling
For å bukt med tilbakevendende urinveisinfeksjoner er det helt nødvendig å finne årsakene som ligger bak. Det er bare gjennom å behandle disse at man kan ha håp om å bli kvitt problemene for godt. Dette gjør at det ikke finnes en eller to behandlinger som passer alle, i stedet krever det en individuell vurdering og behandling for hver enkelt pasient.
Behandlingen kan være alt fra noe så enkelt som en kur med riktig type antibiotika, til større operasjoner for å fjerne nyrestein eller å reparere en skadet blære.
Selv om både utredningen og behandlingen kan være langvarig og omfattende, så kommer man heldigvis som oftest til målet. Det er derfor viktig at man ikke bare slår seg til ro med at man til stadighet får infeksjoner, men at man tar det opp med fastlegen sin slik at det kan utredes skikkelig.
Kilder:
1) Urinary tract infections: epidemiology, mechanisms of infection and treatment options. Nature Reviews Microbiology. 2015. 2) When urinary tract infections keep coming back. Harward Health Publishing. 2019 3) Recurrent Urinary Tract Infections in Women: Diagnosis and Management. Americal Family Physician. 2010 4) Recurrent simple cystitis in women. UpToDate 2019