Medisinsk betegnelse: polyuri.
Polyuri defineres generelt som en urinproduksjon mer enn 3 liter per dag hos voksne og 2 Liter/m² kroppsoverflate hos barn.
Vedvarende stor urinmengde fører vanligvis også til nattlig vannlating.

Hyppig vannlating - hva kan årsaken være?
Årsaker
Årsaken til økt urinproduksjon kan skyldes økt væskeinntak. Dette kan sees i sammenheng med psykiske lidelser og hos pasienter som bruker medikamenter som fører til tørr munn. Sykdommer i hjernen kan skade tørstesenteret og føre til at personen drikker mer enn nødvendig.
Stort alkoholinntak. Alkohol påvirker hormonene som styrer vannlatingen slik at vi tisser mer enn nødvendig under alkoholpåvirkning.
Diabetes. Nyrene har en såkalt glukoseterskel. Dersom blodsukkeret overstiger denne vil glukose tapes i urinen og gi en økt urinproduksjon. Dette kan ses ved nyoppdaget diabetes type 1 eller ved dårlig kontrollert diabetes mellitus type 1 og 2.
Sentral diabetes insipidus. Sykdommen skyldes defekt i utskillelsen av et antidiuretisk hormon (ADH). Det kan oppstå uten sikker årsak, skade, autoimmun sykdom eller ved kirurgi i hjernen.
Nefrogen diabetes insipidus: ADH-sekresjonen er normal, men ADH virker ikke i nyrene. Hos barn er det nesten alltid en arvelig defekt. Hos voksne er nefrogen diabetes insipidus forbundet med kronisk bruk av litium eller høyt kalsiumnivå i blodet.
Behandling
Ved stor produksjon av urin kan du bli uttørret eller få forstyrrelser i saltbalansen i kroppen. I så fall må legen vurdere hva slags behandling som er nødvendig der og da. Legen må vurdere intravenøs væsketilførsel og innleggelse i sykehus. Urinprøve er veldig nyttig å ta med ved et fastlegebesøk.
Pasienten innlegges som øyeblikkelig hjelp ved dehydrering, elektrolyttforstyrrelse eller bakenforliggende sykdom som trenger umiddelbare tiltak. Hvis umiddelbare tiltak ikke er nødvendig kan fastlegen gjøre oppfølging og eventuelt utredning.
Kilder
Denne artikkelen ble revidert 28.10.18 av Alf Kristoffer Ødegaard, lege.
1) uptodate.com 2) tidsskriftet.no
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger. 01.01.2000.